Panikklidelse. Hva holder en frisk etter behandling?

[kupton]

Her har en sett på personer som ble friske etter behandling. En ville undersøke om det var ulikheter 12 mnd etter avsluttet behandling avhengig av hvilken behandling de hadde fått - psykodynamisk, kognitiv eller anvendt avslapping (Applied relaxation).

Studien viste at det etter et år ikke var noen forskjell i "fortsatt frisk" avhengig av behandlingstype.

[AnonymBruker]

Vil de underliggende årsakene til panikklidelsen, og for så vidt for øvrige psykiske lidelser spille en betydelig rolle i hvilken terapi som vil fungere best? Jeg har inntrykket av at en del "nye" behandlere er veldig opptatt av kognitiv terapi, og at psykodynamisk terapi nesten blir litt "gammeldags" og lite effektivt i enkeltes øyne. Er dette virkelig tilfellet? 

Anonymkode: 90fc9...b63

[Mëmëso]

Hvilke av disse behandlingsformene er "minste motstands vei" mon tro? Anvendt avslappning høres jo behagelig ut, uten at jeg noen gang har hørt om det eller vet noe om det. 

[Villanda]

10 minutter siden, Mëmëso skrev:

Hvilke av disse behandlingsformene er "minste motstands vei" mon tro? Anvendt avslappning høres jo behagelig ut, uten at jeg noen gang har hørt om det eller vet noe om det. 

Tja.. ville valgt en kombinasjon av kognitiv og avslapning, sånn helt hypotetisk.

Behagelig å slappe av, men tipper det må trenes på for å få til når en kjenner at et panikkanfall er på vei.

[påskelilje]

Har ikke lest artikkelen. Men det som hjalp for min slektning, var en kombinasjon av medisiner og det å tenke at panikkangsten ikke er farlig, puste kontrollert og tenke kontrollert på at anfallet fikk bare komme og gå igjen uten at anfallet tok kontroll over ham/henne. Trening hjalp også - det å få høy puls i en positiv setting var med på å få vedkommende frisk igjen.

Hva er anvendt avslapping tro?

[kupton]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil de underliggende årsakene til panikklidelsen, og for så vidt for øvrige psykiske lidelser spille en betydelig rolle i hvilken terapi som vil fungere best? Jeg har inntrykket av at en del "nye" behandlere er veldig opptatt av kognitiv terapi, og at psykodynamisk terapi nesten blir litt "gammeldags" og lite effektivt i enkeltes øyne. Er dette virkelig tilfellet? 

Anonymkode: 90fc9...b63

Vanligvis, men ikke alltid, er det en biokjemisk feil som gjør at en får panikkanfall. Du kan sammenligne det med brannvarsleren du har i taket hjemme. Den skal hyle når det er brann på gang, men ikke når du koker egg eller dusjer. Hvis den gjør det, er terskelen feiljustert.

Angst skal inntre som et varselsignal når fare truer. Men når full alarm går når ingen fare truer, er terskelen feiljustert. Dette kan fikses med SSRI.

Men det skal ikke mange anfall til før en utvikler angst for angsten (for neste anfall). Dette er en "psykologisk" angst som må behandles med andre ting enn medisiner.

Som du nå sikkert har skjønt, er jakten på "det bakenforliggende/underliggende" ofte være en jakt på noe som ikke finnes. Dermed blir den psykodynamiske tilnærmingen meningsløs i flertallet av tilfellene.

Men hos noen få er det noe underliggende. Da kommer den psykodynamiske tilnærmingen til sin rett. Dette er oftest en mye lengre vei å gå, og for de som kan hjelpes med enkle midler, er det ingen grunn til å gå omveier.

[Gjest]

3 minutter siden, kupton skrev:

Vanligvis, men ikke alltid, er det en biokjemisk feil som gjør at en får panikkanfall. Du kan sammenligne det med brannvarsleren du har i taket hjemme. Den skal hyle når det er brann på gang, men ikke når du koker egg eller dusjer. Hvis den gjør det, er terskelen feiljustert.

Angst skal inntre som et varselsignal når fare truer. Men når full alarm går når ingen fare truer, er terskelen feiljustert. Dette kan fikses med SSRI.

Men det skal ikke mange anfall til før en utvikler angst for angsten (for neste anfall). Dette er en "psykologisk" angst som må behandles med andre ting enn medisiner.

Som du nå sikkert har skjønt, er jakten på "det bakenforliggende/underliggende" ofte være en jakt på noe som ikke finnes. Dermed blir den psykodynamiske tilnærmingen meningsløs i flertallet av tilfellene.

Men hos noen få er det noe underliggende. Da kommer den psykodynamiske tilnærmingen til sin rett. Dette er oftest en mye lengre vei å gå, og for de som kan hjelpes med enkle midler, er det ingen grunn til å gå omveier.

Knallbra forklart! 

Litt på siden: kan ikke dette (under) også stemme med alle typer angst? 

«Du kan sammenligne det med brannvarsleren du har i taket hjemme. Den skal hyle når det er brann på gang, men ikke når du koker egg eller dusjer. Hvis den gjør det, er terskelen feiljustert.

Angst skal inntre som et varselsignal når fare truer. Men når full alarm går når ingen fare truer, er terskelen feiljustert»

[AnonymBruker]

16 minutter siden, kupton skrev:

Vanligvis, men ikke alltid, er det en biokjemisk feil som gjør at en får panikkanfall. Du kan sammenligne det med brannvarsleren du har i taket hjemme. Den skal hyle når det er brann på gang, men ikke når du koker egg eller dusjer. Hvis den gjør det, er terskelen feiljustert.

Angst skal inntre som et varselsignal når fare truer. Men når full alarm går når ingen fare truer, er terskelen feiljustert. Dette kan fikses med SSRI.

Men det skal ikke mange anfall til før en utvikler angst for angsten (for neste anfall). Dette er en "psykologisk" angst som må behandles med andre ting enn medisiner.

Som du nå sikkert har skjønt, er jakten på "det bakenforliggende/underliggende" ofte være en jakt på noe som ikke finnes. Dermed blir den psykodynamiske tilnærmingen meningsløs i flertallet av tilfellene.

Men hos noen få er det noe underliggende. Da kommer den psykodynamiske tilnærmingen til sin rett. Dette er oftest en mye lengre vei å gå, og for de som kan hjelpes med enkle midler, er det ingen grunn til å gå omveier.

Takk for en god forklaring!

Kan man behandle behandle angst, og andre psykiske lidelser med bakenforliggende årsaker med kognitiv terapi, og samtidig oppnå å bli tilnærmet frisk, eller i hvert fall mye bedre? Psykodynamisk terapi er jo som du skriver, en lang vei å gå. For ikke så alt for lenge siden møtte jeg en ung psykolog som behandlet, eller prøvde å behandle blant annet personlighetsforstyrrelser med kognitiv terapi. Kan det fungere? Vil noen med f.eks emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kunnee å takle humørsvingninger, mer eller mindre bli kvitt selvmordstanker og klare å f.eks holde på et stabilt kjærlighetsforhold kun ved hjelp av kognitiv terapi? Vil noen noen med angst grunnet en vanskelig barndom kunne bli tilnærmet frisk, og samtidig forbli frisk kun ved hjelp av kognitiv terapi? 

Anonymkode: 90fc9...b63

[kupton]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vil noen med f.eks emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kunnee å takle humørsvingninger, mer eller mindre bli kvitt selvmordstanker og klare å f.eks holde på et stabilt kjærlighetsforhold kun ved hjelp av kognitiv terapi?

Den best dokumenterte behandling for dette er Marsha Linehans "Dialektisk terapi". Dette er kognitiv terapi som ble utviklet i en tid der B-en i CBT ikke var stueren i USA. dermed måtte hun finne på et nytt navn. Så ja, kognitiv terapi virker.

Ja, også angst pga en vanskelig barndom kan behandles med kognitiv terapi. Fordelen vs psykodynamisk terapi er at den er langt kortere og dermed mindre ressurskrevende og pasienten blir raskere bra.

Nå skal det også sies at psykodyamikerne har gått i retning av kortere og ikke minst mer fokuserte terapier som viser lovende resultater.

[Gjest]

2 timer siden, MxxM skrev:

Knallbra forklart! 

Litt på siden: kan ikke dette (under) også stemme med alle typer angst? 

«Du kan sammenligne det med brannvarsleren du har i taket hjemme. Den skal hyle når det er brann på gang, men ikke når du koker egg eller dusjer. Hvis den gjør det, er terskelen feiljustert.

Angst skal inntre som et varselsignal når fare truer. Men når full alarm går når ingen fare truer, er terskelen feiljustert»

Det var en dum sammenligning. Jeg  misforsto. Beklager at jeg forstyrret tråden med andre ting, admin kan gjerne slette mine innlegg så tråden blir ryddig om ts vil. Skal ikke blande meg mer. 

[AnonymBruker]

43 minutter siden, kupton skrev:

Den best dokumenterte behandling for dette er Marsha Linehans "Dialektisk terapi". Dette er kognitiv terapi som ble utviklet i en tid der B-en i CBT ikke var stueren i USA. dermed måtte hun finne på et nytt navn. Så ja, kognitiv terapi virker.

Ja, også angst pga en vanskelig barndom kan behandles med kognitiv terapi. Fordelen vs psykodynamisk terapi er at den er langt kortere og dermed mindre ressurskrevende og pasienten blir raskere bra.

Nå skal det også sies at psykodyamikerne har gått i retning av kortere og ikke minst mer fokuserte terapier som viser lovende resultater.

Men hvis det man får like gode resultater ved kognitiv terapi som ved psykodynamisk terapi, hva er egentlig poenget med å fortsette med psykodynamisk terapi? Hvis kognitiv terapi er mer kostnadseffektivt, og fungerer godt så er det jo naturlig å tenke at det er denne terapiformen som burde bli brukt. 

Anonymkode: 90fc9...b63

[kupton]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis det man får like gode resultater ved kognitiv terapi som ved psykodynamisk terapi, hva er egentlig poenget med å fortsette med psykodynamisk terapi?

Det spørsmålet håper jeg du kan sende til Norsk Psykiatrisk forening.

[Villanda]

2 timer siden, MxxM skrev:

Det var en dum sammenligning. Jeg  misforsto. Beklager at jeg forstyrret tråden med andre ting, admin kan gjerne slette mine innlegg så tråden blir ryddig om ts vil. Skal ikke blande meg mer. 

Synes ikke den var dum.

[Gjest]

35 minutter siden, Villanda skrev:

Synes ikke den var dum.

Andre ser ut til å synes det. Har bedt admin rydde i tråden og beklaget at jeg rotet den til. 

[Mëmëso]

2 timer siden, MxxM skrev:

Det var en dum sammenligning. Jeg  misforsto. Beklager at jeg forstyrret tråden med andre ting, admin kan gjerne slette mine innlegg så tråden blir ryddig om ts vil. Skal ikke blande meg mer. 

Synes heller ikke sammenligningen var dum. Tvert imot faktisk. 

[Villanda]

4 minutter siden, MxxM skrev:

Andre ser ut til å synes det. 

Hva bygger du det på?

[Mëmëso]

39 minutter siden, MxxM skrev:

Andre ser ut til å synes det. Har bedt admin rydde i tråden og beklaget at jeg rotet den til. 

 

34 minutter siden, Villanda skrev:

Hva bygger du det på?

Uff, det er kanskje jeg som rotet det til når kom til å trykke liker på feil innlegg. Oppdaget at det var feil, og trakk den tilbake. Beklager at jeg ikke ga noen beskjed. Har satt liker på rett innlegg.

[Villanda]

7 timer siden, påskelilje skrev:

 

Hva er anvendt avslapping tro?

Slik jeg forstår det, er det å lære å gjenkjenne starten på et panikkanfall. Når en kjenner anfallet er på vei, skal en trene på å slappe av. Men ikke ta dette helt for god fisk.

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi virker dessverre ikke på meg. Jeg prøvde det en gang, og følte jeg allerede hadde tenkt og vurdert og forkastet alle innspill psykologen kom med. Og han skulle være dyktig på dette, så tror ikke det var hans feil. Paradoksalt nok kurerte jeg meg selv med metakognitive teknikker (uten å vite da at det var det) fra panikkangst og annen angst da jeg var 15-16 (hadde da hatt det i 5 år, har ikke hatt det siden, tross mye stress), og fant ut det var et fantastisk redskap. (Som jeg bruker for alt lite sånn til vanlig, når jeg tenker etter.) Sånn sett kan man forsåvidt si at teknikkene fungerer for meg, men muligens ikke når det kommer fra andre. Jeg sliter kanskje med å akseptere noe som sant før jeg på en måte har kommet fram til det selv. Det er vanskelig å ha tillit til at noen som ikke kjenner meg og livet mitt og alle tankeparadoksene mine ut og inn skal gi meg gode råd. Jeg stilte med åpent sinn, og prøvde, men jeg fikk det ikke til. I tillegg var de 10-15 timene bare nok til å såvidt begynne å bli varm i trøya for min del.  Når jeg sliter med noe, har jeg ofte stagnert i et tankemønster et sted på veien, eller det er noe grums som har satt seg fra gammelt av, da setter det ofte fart på prosessen bare jeg får tenke høyt og sortere, og kanskje får et og annet innspill (og helst litt motstand), og av denne grunn så ser jeg for meg (har ikke prøvd) at psykodynamisk terapi kan fungere bedre for meg. Men tror man må ha et slags underliggende fokus og mål med det, at det ikke bare blir sulling rundt i eget skrullete hode uten mål og mening og på ubegrenset tid, for jeg gjør mye av det og, og det viser seg stadig å være lite fruktbart.

Anonymkode: 96b37...bc4

[påskelilje]

8 timer siden, Villanda skrev:

Slik jeg forstår det, er det å lære å gjenkjenne starten på et panikkanfall. Når en kjenner anfallet er på vei, skal en trene på å slappe av. Men ikke ta dette helt for god fisk.

Ja, det husker jeg at min slektning jobbet med å klare. Gjenkjenne det, la det komme og vite at det bare var ubehagelig uten å være farlig, puste rolig mens det varte, og prøve å slappe av. Det var virkelig ille da anfallene var på de verste, men veldig godt å erfare at en kan bli helt frisk av noe sånt!