AnonymBruker Skrevet 2. november 2018 Del Skrevet 2. november 2018 Dette ble en interessant og lærerik tråd om ulike former for terapi og hva som er riktig hjelp i ulike tilfeller. Et lite forsvar for psykodynamisk terapi basert på mine erfaringer: Jeg føler ENDELIG at ting begynner å løsne, og jeg tror ikke kognitiv eller intensiv psykodynamisk korttidsterapi hadde vært like nyttig for meg. Jeg har trengt MYE tid og tålmodighet for å klare å løse opp i alle disse lagene med skam, frykt og unnvikelse for å se meg selv og verden klarere. Jeg har sittet så ekstremt fast, nærmest uten å vite det selv. Jeg hadde ikke klart å endre tankemønstre gjennom kognitiv terapi, fordi jeg ikke har vært klar over omfanget av destruktive tanker som driver meg. Jeg hadde heller ikke klart å uttrykke meg på et meningsfullt vis i intensiv korttidsterapi, fordi jeg ikke har hatt kontakt med følelsene mine. Jeg har vært så låst, uten å være klar over det. «Tryggheten» jeg gjennom livet har skapt ved å «late som» og «være flink» var blitt en så solid og nesten ugjennomtrengelig identitet som jeg til slutt ikke klarte bære lenger. Utallige terapirunder, ofte rundt samme tema, har gradvis avdekket min hullete, vaklevorne grunnmur, og samtidig redusert skammen og redselen. Jeg har fått en forståelse for hvorfor og hvordan jeg har blitt som jeg har blitt og gjennom dét funnet nøkkelen til en bedre måte å være i livet på. At jeg ble utsatt for omsorgssvikt og har andre belastende opplevelser i baggasjen var jeg selvsagt klar over. Hvordan dette hadde formet og preget mitt syn på meg selv og verden derimot, dét var skjult for meg. Og jeg blir stadig overrasket over hvor følelsesmessig dypt dette stikker og hvor gjennomgående det har formet meg. Jeg har ennå et stykke å gå, og strever fremdeles med mine mønstre, men samtidig merker daglig effekter av at jeg er et annet sted i meg selv nå enn tidligere og det er i seg selv helt fantastisk å erfare. Anonymkode: fe344...c20 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kupton Skrevet 2. november 2018 Forfatter Del Skrevet 2. november 2018 Bra innlegg. Men for å utnytte behandlingsressursene best mulig, er det viktig at de som kan bli like bra med mindre ressurskrevende behandling får nettopp det slik at det blir kapasitet til overs for lange terapier for de som trenger det. "I gamle dager" mente en at psykodynamisk var det eneste saliggjørende, og alle ble utsatt for det enten det var nødvendig eller ikke. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2. november 2018 Del Skrevet 2. november 2018 9 minutter siden, kupton skrev: Bra innlegg. Men for å utnytte behandlingsressursene best mulig, er det viktig at de som kan bli like bra med mindre ressurskrevende behandling får nettopp det slik at det blir kapasitet til overs for lange terapier for de som trenger det. "I gamle dager" mente en at psykodynamisk var det eneste saliggjørende, og alle ble utsatt for det enten det var nødvendig eller ikke. Enig i at dette kun bør være et tilbud til de som (uheldigvis) «må» ha det. Anonymkode: fe344...c20 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kupton Skrevet 2. november 2018 Forfatter Del Skrevet 2. november 2018 Jeg må legge til et moment til det første innlegget som går på hvem som fortsatt er friske etter vellykket behandling. "I gamle dager" hevdet PD (psykodynamikerne) at deres terapi var den eneste som virkelig fikset problemene. Alt annet var bare å behandle symptomer og når "det underliggende" ikke ble behandlet, ville sykdommen dukke opp igjen, kanskje med litt andre symptomer. Denne studien viser at det var feil. Alle tre grupper holder seg like godt hva gjelder å forbli frisk. PS: Denne studien sier ingenting om hvilken terapiform som er best til å gjøre syke friske. Her har en kun sett på de som er blitt friske. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Villanda Skrevet 2. november 2018 Del Skrevet 2. november 2018 1 time siden, kupton skrev: Jeg må legge til et moment til det første innlegget som går på hvem som fortsatt er friske etter vellykket behandling. "I gamle dager" hevdet PD (psykodynamikerne) at deres terapi var den eneste som virkelig fikset problemene. Alt annet var bare å behandle symptomer og når "det underliggende" ikke ble behandlet, ville sykdommen dukke opp igjen, kanskje med litt andre symptomer. Denne studien viser at det var feil. Alle tre grupper holder seg like godt hva gjelder å forbli frisk. PS: Denne studien sier ingenting om hvilken terapiform som er best til å gjøre syke friske. Her har en kun sett på de som er blitt friske. Da jeg leste overskriften trodde jeg du skulle si noe om hva de gjør selv etter behandlingen er over. Om det har noe med innstilling /motivasjon til å jobbe videre. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.