Gå til innhold
AnonymBruker

Så innmari ulykkelig forelsket på grunn av religion!!

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
29 minutter siden, laban skrev:

Som @Gargamel skrev ovenfor: Det skyldes en forveksling av anonyme brukere, det er ikke din feil. Hvis flere bruker nick, reduseres risikoen for at det skal skje.

Takk. men jeg synes enkelte ting blir for personlig til å ta under nick :) 
Kan dere svare og diskutere om det jeg spør om ?
Jeg er så fryktelig irritert på meg selv. Jeg har likt han en stund nå. men siden jeg hater meg selv såpass også så går det bare ikke.
Men irriterernde nok er han  muslim. jeg har venninner som har eller har hatt forhold til menn fra muslimske land, men disse er ikke muslimer. det er min!!! har alltid uflaks slik sett. alltid er det et hinder i kjærlighetslivet mitt. :( 

 

Anonymkode: 97b4d...748

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Lillemus
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk. men jeg synes enkelte ting blir for personlig til å ta under nick :) 
Kan dere svare og diskutere om det jeg spør om ?
Jeg er så fryktelig irritert på meg selv. Jeg har likt han en stund nå. men siden jeg hater meg selv såpass også så går det bare ikke.
Men irriterernde nok er han  muslim. jeg har venninner som har eller har hatt forhold til menn fra muslimske land, men disse er ikke muslimer. det er min!!! har alltid uflaks slik sett. alltid er det et hinder i kjærlighetslivet mitt. :( 

 

Anonymkode: 97b4d...748

Du er helt sikker på at du ikke rosemaler denne karen nå? Jeg innrømmer glatt at jeg hadde vært enormt skeptisk dersom datteren min hadde kommet hjem med en muslimsk mann. Jeg hadde nok ikke satt himmel og jord i bevegelse for å splitte dem (det har ofte motsatt virkning), men jeg hadde nok prøvd å følge godt med på om han behandlet henne pent.

Faktisk har vi snakket om dette (hun er 18 år nå) og hun sier at det ikke er aktuelt for henne å ha en mann med det kvinnesynet som mange muslimske menn har. Flink pike. :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Akkurat nå, Lillemus skrev:

Du er helt sikker på at du ikke rosemaler denne karen nå? Jeg innrømmer glatt at jeg hadde vært enormt skeptisk dersom datteren min hadde kommet hjem med en muslimsk mann. Jeg hadde nok ikke satt himmel og jord i bevegelse for å splitte dem (det har ofte motsatt virkning), men jeg hadde nok prøvd å følge godt med på om han behandlet henne pent.

Faktisk har vi snakket om dette (hun er 18 år nå) og hun sier at det ikke er aktuelt for henne å ha en mann med det kvinnesynet som mange muslimske menn har. Flink pike. :) 

"Link pike" huff, vi kvinner blir jo på en måte tatt vare på og beskyttet uansett hvor vi er da. Din datter er 18! Det betyr ikke at hun kan forutse alt. Jeg sa akkuratt det samme. Flere ganger har jeg påpekt at jeg ikke skjønner meg på jenter som finner seg muslimske menn. Men som 25 år så forelsket jeg meg i en selv. men han er den eneste. Har møtt muslimske før det som har prøvd seg, men får dårlige vibber av enkelte av de. Føler at mye er bare ord, og jeg gidder ikke engang tro på de teite komplimentene. 

Jeg vet ikke om jeg rosemaler. Men jeg tenker jo at det er typisk. jeg er kvinne, og jeg føler det straffer seg uansett hva, følelsesmessig. Men jeg får jo ikke lov å være forelsket noen gang føler jeg. Og så ser jeg det som en berikelse å ha noen fra en annen kultur. Jeg turte likevel aldri å gjøre noe med det, for jeg tenker at jeg ikke er bra nok i lengden, og at jeg som kvinne er den som legger mest følelser i dette.
Men, det virker  som en drøm å være en muslimsk mann egentlig? hvis det er slik at de ikke får følelser ? tenk om jeg kunne hatt dårlige holdninger til menn. da hadde jeg sluppet å forelske meg i dem. 

Anonymkode: 97b4d...748

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Link pike" huff, vi kvinner blir jo på en måte tatt vare på og beskyttet uansett hvor vi er da. Din datter er 18! Det betyr ikke at hun kan forutse alt.

Anonymkode: 97b4d...748

Jeg er da full klar over at ting kan endre seg siden hun er bare 18 år og jeg har da ikke sittet og sagt at "du kommer for f*** ikke hjem med en muslim!" Men vi har snakket om kulturforskjeller og slike ting og jeg har flere ganger sagt ettertrykkelig at hun ikke skal finne seg i alt, men finne seg en partner som behandler henne pent og er snill mot henne. Hun sier at det skal hun, men vi er nok begge klar over at ting kan endre seg i fremtiden.

Det finnes jo helt sikkert flotte og greie muslimske menn også, det er dessverre ikke dem vi hører mest om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kayia
39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kaiya? Jeg er ts og har ikke kommet med noe feilinfo. Og hvorfor nevner dere disse? Det står i hi at det er en muslim!

Anonymkode: 97b4d...748

Nei det er ikke jeg som har sagt at jeg bevisst kommer med feilinformasjon for å villede, men en annen anonym bruker her på dol. Som flere allerede har påpekt har jeg tydeligvis blandet deg og denne brukeren, og var derfor i tvil om dilemmaet ditt var riktig beskrevet eller ikke. Jeg skjønner nå at jeg har tatt feil, og beklager dette.

Så til dilemmaet ditt:

Det er helt ok å lengte etter en kjæreste, men om man ikke treffer en det klaffer med trenger det ikke bety annet enn det - det var ikke riktig mann for deg. Slik du beskriver forholdet (litt usikker på om dere er sammen?) du har til den muslimske mannen høres ikke han spesielt riktig ut, og det høres ut som mye av dette handler om ulikt verdisyn.

Det er mange ting som skal klaffe i et forhold, og for min del er dette med felles verdier og livsanskuelse helt grunnleggende og en vesentlig del av "pakken" som må være på plass for at jeg i det hele tatt vurderer noe langvarig med en mann. Jeg ville ikke vært i et forhold hvor jeg var utrygg eller følte at vi kom fra ulike planeter, da ville jeg heller vært alene. For meg er det viktig å både kunne chille, diskutere og le sammen, og dét er adskillig lettere om referanserammene er relativt like. Dette kommer i tillegg til andre ting som deilig sex, ryddig økonomi, at han er hyggelig med vennene mine og jr, at han er passe tøff og passe soft og kjærlig, etc etc. Som du ser er det ikke småtteri til krav :) men jeg ville heller vært uten kjæreste enn å ha en som jeg brukte energi på å mistrives med eller være usikker på. 

Greier du å identifisere hvilke egenskaper en mann må ha for deg? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Å bli sammen med en som har en annen religion og kultur er risikabelt. Du kan være veldig heldig og du kan bli veldig såret. Jeg kjenner en del muslimer samtidig som jeg har en kristen tro. Faktisk forstår vi hverandre bedre enn vanlige nordmenn som ikke har noe forhold til sin tro. Jeg har en muslimsk svoger som er en god far og ektemann. Han praktiserer ikke sin tro og er mer moderne i sine holdninger. Men når livet går imot og når det gjelder barneoppdragelse kommer dette med hans bakgrunn mer frem. Dessuten har han veldig respekt for andre muslimer og hva slektninger sier. Så lenge han ikke har så mye kontakt med de er han mer avslappet og trenger ikke å vise at han følger sin religion og kultur.  Min søster som er gift med han har hele tiden vært tydelig på hva hun står for og ikke gitt etter for hva han måtte kreve av kvinner. Det er viktig med kompromiss i et forhold men noen ting må man aldri gi fra seg i et forhold. Hva du tror på, din egen verdi og selvstendighet, din medbestemmelsesrett i alle aspekter i samlivet, din frihet til å ta egne valg osv. Forelskelse er deilig men ikke særlig fornuftig. Forelskelse går over og må ikke forveksles med kjærlighet. 

Anonymkode: 76623...027

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å bli sammen med en som har en annen religion og kultur er risikabelt. Du kan være veldig heldig og du kan bli veldig såret. Jeg kjenner en del muslimer samtidig som jeg har en kristen tro. Faktisk forstår vi hverandre bedre enn vanlige nordmenn som ikke har noe forhold til sin tro. Jeg har en muslimsk svoger som er en god far og ektemann. Han praktiserer ikke sin tro og er mer moderne i sine holdninger. Men når livet går imot og når det gjelder barneoppdragelse kommer dette med hans bakgrunn mer frem. Dessuten har han veldig respekt for andre muslimer og hva slektninger sier. Så lenge han ikke har så mye kontakt med de er han mer avslappet og trenger ikke å vise at han følger sin religion og kultur.  Min søster som er gift med han har hele tiden vært tydelig på hva hun står for og ikke gitt etter for hva han måtte kreve av kvinner. Det er viktig med kompromiss i et forhold men noen ting må man aldri gi fra seg i et forhold. Hva du tror på, din egen verdi og selvstendighet, din medbestemmelsesrett i alle aspekter i samlivet, din frihet til å ta egne valg osv. Forelskelse er deilig men ikke særlig fornuftig. Forelskelse går over og må ikke forveksles med kjærlighet. 

Anonymkode: 76623...027

Ja, jeg vet det er risikabelt. Men jeg synes da det er ekstremt mye i livet som er risikabelt. Du er den første jeg har hørt som forstår muslimer bedre siden du er krosten, for i følge de fleste så vil dette kræsje. Jeg følger ikke noen religion slavisk. Jeg er en individualist, tror jeg. Jeg ser at mange er hjernevasket av Islam. Det samme er jo folk i vesten av andre ting. Jeg har også respekt for hva slektninger sier, så der er jeg ikke bedre selv. Jeg vil jo vite hvordan han vil oppdra barna, for jeg skal ikke måtte forandre på hele meg for han heller. Grunnen til at vi ikke er sammen er fordi jeg aldri turte å være bli kjent. Jeg har hatet meg selv hele livet, så jeg følr ikke jeg har noe å gi. Jeg har ikke vært ærlig rett og slett. Det ble ikke tatt noe godt imot av familien heller. Alle er kronisk norske og jeg er den eneste som har funnet en utenlandsk "partner". Men jeg har angret sånn i ettertid. Føler jeg bare er svak for at jeg gav etter for andre. Jeg vil heller prøve og så få et brudd, enn å gå og tenke på hva vi kunne vært og lage illusjoner. 

Som individualist ser jeg han som individ og ikke religion. Han ber en gang i uka, drikker ikke. Ikke noe problem. Han har venner fra mange land, så han kjenner jo til ikke-muslimer. Han virker ikke streng slik sett. Men dette vet jeg jo ikke før jeg har prøvd. Men nå er det bare ekstremt tungt å gå videre, ford jeg aldri fikk finne ut av det. 

Anonymkode: 97b4d...748

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vet det er risikabelt. Men jeg synes da det er ekstremt mye i livet som er risikabelt. Du er den første jeg har hørt som forstår muslimer bedre siden du er krosten, for i følge de fleste så vil dette kræsje. Jeg følger ikke noen religion slavisk. Jeg er en individualist, tror jeg. Jeg ser at mange er hjernevasket av Islam. Det samme er jo folk i vesten av andre ting. Jeg har også respekt for hva slektninger sier, så der er jeg ikke bedre selv. Jeg vil jo vite hvordan han vil oppdra barna, for jeg skal ikke måtte forandre på hele meg for han heller. Grunnen til at vi ikke er sammen er fordi jeg aldri turte å være bli kjent. Jeg har hatet meg selv hele livet, så jeg følr ikke jeg har noe å gi. Jeg har ikke vært ærlig rett og slett. Det ble ikke tatt noe godt imot av familien heller. Alle er kronisk norske og jeg er den eneste som har funnet en utenlandsk "partner". Men jeg har angret sånn i ettertid. Føler jeg bare er svak for at jeg gav etter for andre. Jeg vil heller prøve og så få et brudd, enn å gå og tenke på hva vi kunne vært og lage illusjoner. 

Som individualist ser jeg han som individ og ikke religion. Han ber en gang i uka, drikker ikke. Ikke noe problem. Han har venner fra mange land, så han kjenner jo til ikke-muslimer. Han virker ikke streng slik sett. Men dette vet jeg jo ikke før jeg har prøvd. Men nå er det bare ekstremt tungt å gå videre, ford jeg aldri fikk finne ut av det. 

Anonymkode: 97b4d...748

Religion er en ting. Forskjellige kulturer er noe annet.

Anonymkode: 20713...185

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Religion er en ting. Forskjellige kulturer er noe annet.

Anonymkode: 20713...185

du kunne ikke kommet med et litt lengre svar enn det der? Folk mikser religion og kultur, så begge ting blir på en måte like alvorlig. Religion skaper gjerne kulturen. Kulturen er forskjellig fra folk til folk, sted til sted og familier. 
 

Anonymkode: 97b4d...748

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det som er veldig plagsomt med situasjonen er ikke akkurat følelsene i seg selv, men det at jeg føler at jeg faktisk må handle. 
Jeg har ikke tatt noe kontakt med han, for det første har jeg det ikke noe bra selv. for det andre, så .. hva er sjansen for at han krever at jeg blir muslim ? Han har masse kvinnelige og mannlige venner som ikke er muslimske. Han har ikke noe problemer med andre religioner. Han følger ikke Islam slavisk. Men han faster, ber en gang i uka tror jeg og så drikker han ikke alkohol eller røyker. I mine øyne er han et individ, en vanlig mann. 
Jeg elsker hans land! Følte meg mer hjemme enn jeg har gjort noe sted. Utseendet hans, ikke noe jeg kunne sett for meg før, men han er en jeg falt for. ikke sånn badboy kjekk, men en du legger merke til etter hvert. 
Det ENESTE som er synd er religionen og min skepsis. De feirer også jul ettersom jeg har skjønt..
Men jeg vet ikke hvort stort hinder jeg skal la religionen være. Jeg kan bli kjent med ham, jeg ser egentlig det som eneste utvei. 
Det kan jo hende han vil leve i Norge, så lenge vi møter hverandre på halvveien. Han reiser også.. 
 

Anonymkode: 97b4d...748

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke tatt noe kontakt med han, for det første har jeg det ikke noe bra selv. for det andre, så .. hva er sjansen for at han krever at jeg blir muslim ? Han har masse kvinnelige og mannlige venner som ikke er muslimske.

Anonymkode: 97b4d...748

Det kan jo hende han vil stille andre krav til en partner enn til sine venner, men det er det jo bare han som kan svare på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her