Gå til innhold

Vil bare dele noe med dere 😃


Gjest

Anbefalte innlegg

Jeg har strevd med noe sosialt på jobben i over ett år. Hver eneste dag har jeg grudd meg og vært sterkt plaget på jobb.Problemet er kort sagt sosial angst og mange kolleger med sterke personligheter. Jeg har følt meg så liten og opptrådt usynlig.

Nå har jeg med god hjelp jobbet med dette en stund. Jeg har trent hver dag. Jeg har sakte men sikkert gradvis «tatt plass»/blitt synlig. Begynte med å si «hei» gradvis høyere og etter hvert bl.a gradvis ta initiativ til å snakke i gruppa.

Jeg trodde ikke dette var mulig å endre. Nå går det så bra at jeg klarer å gi overraskende mye «f» når jeg sier noe og om jeg blir vurdert. Og jeg får t.o.m positive tilbakemeldinger - vi har det trivelig og morsomt. Jeg tør å være meg selv litt, og ting har blitt lettere for meg. Jeg er også overrasket over hvor mye positivt jeg klarer å bidra med uten å føle meg dum :) 

Ville bare dele dette med dere. Dette er så positivt for meg. 

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

32 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg har strevd med noe sosialt på jobben i over ett år. Hver eneste dag har jeg grudd meg og vært sterkt plaget på jobb.Problemet er kort sagt sosial angst og mange kolleger med sterke personligheter. Jeg har følt meg så liten og opptrådt usynlig.

Nå har jeg med god hjelp jobbet med dette en stund. Jeg har trent hver dag. Jeg har sakte men sikkert gradvis «tatt plass»/blitt synlig. Begynte med å si «hei» gradvis høyere og etter hvert bl.a gradvis ta initiativ til å snakke i gruppa.

Jeg trodde ikke dette var mulig å endre. Nå går det så bra at jeg klarer å gi overraskende mye «f» når jeg sier noe og om jeg blir vurdert. Og jeg får t.o.m positive tilbakemeldinger - vi har det trivelig og morsomt. Jeg tør å være meg selv litt, og ting har blitt lettere for meg. Jeg er også overrasket over hvor mye positivt jeg klarer å bidra med uten å føle meg dum :) 

Ville bare dele dette med dere. Dette er så positivt for meg. 

Så flott :)

Synes det er fint at du deler positive ting. Kanskje det kan hjelpe andre også, det å se at det faktisk går an å få det bedre :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempebra MxxM. God erfaring å ha. ❤️

Jeg har lignende erfaring som deg, jeg er blitt mye bedre av å jobbe en plass over lang tid. Selv om det er langt igjen, og det fortsatt er ting ved meg som går ut over hvordan jeg mestrer arbeidsoppgaver, så har jobben vært det aller viktigste som har skjedd meg i mitt voksne liv.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så flott å høre! Veldig fint at du viser her at det går an å bryte mønstre, og ta mer plass i "flokken", og dermed øke trivselen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varmer om hjertet når jeg ser slike positive poster her inne :) Kanskje det kan inspirere andre og skal du se.

Sist, men ikke minst: God jobba - dette står det respekt av.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, MxxM skrev:

Jeg har strevd med noe sosialt på jobben i over ett år. Hver eneste dag har jeg grudd meg og vært sterkt plaget på jobb.Problemet er kort sagt sosial angst og mange kolleger med sterke personligheter. Jeg har følt meg så liten og opptrådt usynlig.

Nå har jeg med god hjelp jobbet med dette en stund. Jeg har trent hver dag. Jeg har sakte men sikkert gradvis «tatt plass»/blitt synlig. Begynte med å si «hei» gradvis høyere og etter hvert bl.a gradvis ta initiativ til å snakke i gruppa.

Jeg trodde ikke dette var mulig å endre. Nå går det så bra at jeg klarer å gi overraskende mye «f» når jeg sier noe og om jeg blir vurdert. Og jeg får t.o.m positive tilbakemeldinger - vi har det trivelig og morsomt. Jeg tør å være meg selv litt, og ting har blitt lettere for meg. Jeg er også overrasket over hvor mye positivt jeg klarer å bidra med uten å føle meg dum :) 

Ville bare dele dette med dere. Dette er så positivt for meg. 

Synest det er fint når også positive ting blir delt her 😀.

Har også forandret meg VELDIG når det gjelder å være trygg blant andre. Tror jeg må ha hatt sosial angst før, uten at det har stått som diagnose. Det er borte nå. Kan snakke fritt med andre, også i små grupper. Tør faktisk også å ta opp litt ubehagelige ting med andre. Mye mindre opptatt av hva andre tenker. Får mye lettere nye venner. 

Har ikke jobba særlig mye med dette i terapi. Det har gradvis blitt bedre. Det har kanskje fått et ekstra løft etter å ha hørt Wilhelmsen. Har veldig sansen for ham. 

Liker ennå  ikke å snakke til store forsamlinger da, stå framme og holde foredrag,   men det er ikke så ofte jeg må, og også det har blitt mye bedre. Jeg kan sitte på plassen min og stille spørsmål og komme med innspill også selv om jeg vet sterke personligheter vil være helt uenig. Helt uaktuelt for noen år siden.

Tenker av og til på at jeg skulle fått hjelp med dette i barndommen. Hvordan hadde livet mitt sett ut da? Men legger det fra meg, kan ikke forandre fortiden uansett.

 

Endret av Villanda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg har mistet masse tro på meg selv igjen nå. 

Vi som synes vi kjenner deg ganske godt, vet at du jevnlig gjør nettopp det. Også vet vi også at du etter å ha fått samlet deg litt, fortsetter å jobbe for en mer stabilt god selvfølelse. Den ustabile og såre selvfølelsen er noe du har eksponert svært tydelige mange ganger, det gjør vondt for deg mens det står på, men du reiser deg alltid igjen og går videre. 

Prøv å trøste deg selv når du går på trynet, og kanskje kan du også oppfordre deg selv til å ikke gå altfor langt inn i selvkritikk og fordømmelse. Snakk til deg selv, slik du ville snakket til en annen i samme situasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, frosken skrev:

Vi som synes vi kjenner deg ganske godt, vet at du jevnlig gjør nettopp det. Også vet vi også at du etter å ha fått samlet deg litt, fortsetter å jobbe for en mer stabilt god selvfølelse. Den ustabile og såre selvfølelsen er noe du har eksponert svært tydelige mange ganger, det gjør vondt for deg mens det står på, men du reiser deg alltid igjen og går videre. 

Prøv å trøste deg selv når du går på trynet, og kanskje kan du også oppfordre deg selv til å ikke gå altfor langt inn i selvkritikk og fordømmelse. Snakk til deg selv, slik du ville snakket til en annen i samme situasjon. 

Jeg skal prøve å reise meg og jobbe videre med selvfølelsen. 

Takk for at du tror på meg og støtter meg når jeg har det som verst. Jeg var til frisøren idag og farget håret, og satt 3 timer foran speilet og sa til meg selv hvor stygg, feit og heslig jeg er. Jeg blir kvalm av meg selv. Men jeg ville aldri tenkt det om noen annen og gjør det heller ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.11.2018 den 16.08, MxxM skrev:

Jeg har strevd med noe sosialt på jobben i over ett år. Hver eneste dag har jeg grudd meg og vært sterkt plaget på jobb.Problemet er kort sagt sosial angst og mange kolleger med sterke personligheter. Jeg har følt meg så liten og opptrådt usynlig.

Nå har jeg med god hjelp jobbet med dette en stund. Jeg har trent hver dag. Jeg har sakte men sikkert gradvis «tatt plass»/blitt synlig. Begynte med å si «hei» gradvis høyere og etter hvert bl.a gradvis ta initiativ til å snakke i gruppa.

Jeg trodde ikke dette var mulig å endre. Nå går det så bra at jeg klarer å gi overraskende mye «f» når jeg sier noe og om jeg blir vurdert. Og jeg får t.o.m positive tilbakemeldinger - vi har det trivelig og morsomt. Jeg tør å være meg selv litt, og ting har blitt lettere for meg. Jeg er også overrasket over hvor mye positivt jeg klarer å bidra med uten å føle meg dum :) 

Ville bare dele dette med dere. Dette er så positivt for meg. 

 

40 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg har mistet masse tro på meg selv igjen nå. 

Jeg burde ikke startet denne tråden. 

Jeg synes frosken har gode råd, men vil bare legge til at det at du har disse følelsene nå ikke innebærer at du ikke burde startet denne tråden. Din opplevelse på torsdag blir ikke undergravd av at du nå har en annen opplevelse. Det er ikke en svakhet, selv om det (muligens for deg også) føles slik.

Jeg har også ofte tenkt det når ting har vært vanskeligere, jeg skammer meg på en måte over å ha vært optimistisk og positiv, og til og med meddelt det til andre. Men det er lov å uttrykke håp og positive opplevelser, selv om man uka etter ikke forstår hvordan man kunne ha de opplevelsene, fordi de virker så langt unna, nærmest utenkelige :)

De positive tilbakemeldingene og responsen du fikk på innlegget ditt er ikke avhengig av at det fortsetter å være slik, at det ikke er nedturer innimellom. Du skylder på en måte ingen andre noen ting ved å ha skrevet et slikt innlegg. Jeg skjønner det kan være vanskelig å tenke slik, og jeg klarer det ikke selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, umakenverdt skrev:

 

Jeg synes frosken har gode råd, men vil bare legge til at det at du har disse følelsene nå ikke innebærer at du ikke burde startet denne tråden. Din opplevelse på torsdag blir ikke undergravd av at du nå har en annen opplevelse. Det er ikke en svakhet, selv om det (muligens for deg også) føles slik.

Jeg har også ofte tenkt det når ting har vært vanskeligere, jeg skammer meg på en måte over å ha vært optimistisk og positiv, og til og med meddelt det til andre. Men det er lov å uttrykke håp og positive opplevelser, selv om man uka etter ikke forstår hvordan man kunne ha de opplevelsene, fordi de virker så langt unna, nærmest utenkelige :)

De positive tilbakemeldingene og responsen du fikk på innlegget ditt er ikke avhengig av at det fortsetter å være slik, at det ikke er nedturer innimellom. Du skylder på en måte ingen andre noen ting ved å ha skrevet et slikt innlegg. Jeg skjønner det kan være vanskelig å tenke slik, og jeg klarer det ikke selv.

Takk til deg også. Det har vært mange tårer og håpløshetsfølelsr i kveld når ting gikk opp for meg. Men jeg skal reise meg igjen og gå videre. Jeg skal klare det. 

Jeg håper at du etter hvert klarer å følge dine egne, gode råd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, frosken skrev:

Vi som synes vi kjenner deg ganske godt, vet at du jevnlig gjør nettopp det. Også vet vi også at du etter å ha fått samlet deg litt, fortsetter å jobbe for en mer stabilt god selvfølelse. Den ustabile og såre selvfølelsen er noe du har eksponert svært tydelige mange ganger, det gjør vondt for deg mens det står på, men du reiser deg alltid igjen og går videre. 

Prøv å trøste deg selv når du går på trynet, og kanskje kan du også oppfordre deg selv til å ikke gå altfor langt inn i selvkritikk og fordømmelse. Snakk til deg selv, slik du ville snakket til en annen i samme situasjon. 

Jeg trodde jeg skulle takle det på jobben dårlig idag, men det gikk utrolig bra, ingen tilbakefall der :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Det kan føles som at jeg ikke har hatt noen fremgang når det går dårlig på andre områder. Men jeg vil bare fortelle dere at jeg ikke har hatt noen tilbakefall på dette området. Jeg har nådd målet mitt, og det er ubeskrivelig godt å ikke ha denne sterke angsten på jobb lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...