Samboer og jeg har hvert vårt soverom..

[AnonymBruker]

Jeg er samboer på 4 året og er vi er begge like forelsket i hverandre som vi var i starten. Vi har også fortsatt et like fantastisk sexliv, og mye nærhet i hverdagen. Er generelt veldig trygge på hverandre. MEN vi har ikke sovet sammen siste året og vi har nå hvert vårt soverom.. 

Dette fordi jeg sliter med søvnforstyrrelser og sover så dårlig sammen med andre. Og ikke minst fordi vi har helt ulike jobber og står opp og legger oss til forskjellige tider, slik at den andre våkner.

Han syntes det var litt trist å sove hver for seg i starten, men har nå vendt seg såpass til det at han sier han sover best som dette han også nå.

Vi er begge i 30-årene og har et barn på 2 år. Nå har jeg forøvrig begynt å tenke litt på fordommene blant folk rundt dette ved å ikke sove sammen. De fleste tenker vel at noe er galt i forholdet vårt. Så vi prøver å holde det skjult for folk og sier til folk at mitt soverom er gjesterom.. Men etterhvert som datteren vår blir eldre vil hun nok kunne røpe at mamma og pappa har vært sitt rom.. Og så har jeg tenkt på om det kan være uheldig for datteren vårt på noe vis å vokse opp med mamma og pappa med hvert sitt soverom.

Hva tenker dere om dette? Burde vi trene oss mer på å sove sammen? Og hva tenker dere generelt om måten vi har løst søvnproblemene mine på? Tenker dere det er usunt for forholdet vårt i lengden?

Håper på seriøse svar!

 

 

 

 

Anonymkode: b128c...c45

[stjernestøv]

Her sover vi også i hvert sitt rom, det er det beste for oss med tanke på snorking. + at jeg er mye oppe om nettene i perioder. 

[AnonymBruker]

Bare skyld på snorking! Alle forstår det!

Anonymkode: 590db...be0

[Lillemus]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker dere om dette? Burde vi trene oss mer på å sove sammen? Og hva tenker dere generelt om måten vi har løst søvnproblemene mine på? Tenker dere det er usunt for forholdet vårt i lengden?

Håper på seriøse svar!

Anonymkode: b128c...c45

Det er vel ikke noe problem? For jentungen blir det jo helt normalt og om hun begynner å spørre så si for all del sannheten - at mamma har problemer med å sove om hun ikke ligger alene, det er jo ikke verre enn det.  

Om andre spør så er det da ikke noe problem å si sannheten - at du sliter med søvnvansker og derfor må ligge alene. Jeg tror dette må være sunnere for forholdet enn om du presser deg til å sove på samme rom som ham og dermed sover dårlig og blir irritabel på dagtid osv. Her lager dere problemer ut av noe som ikke er det i utgangspunktet synes jeg. Om jeg ikke husker helt feil er det en voksen kvinne her inne som også har separat soverom med sin samboer og de har hatt det i mange år.

[Gjest Gargamel]

Jeg synes det blir litt tull å lyve direkte om sånt. Bare si at dere sover hver for dere pga søvnproblemer. Jeg ville lagt til at "hvis dere lurer, så er vi kjærester". Man kan gjerne mene at det burde være unødvendig å si, men jeg tror faktisk folk er kjappe med å forestille seg et litt trist samliv.

[laban]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har også fortsatt et like fantastisk sexliv, og mye nærhet i hverdagen. Er generelt veldig trygge på hverandre. MEN vi har ikke sovet sammen siste året og vi har nå hvert vårt soverom.. 

Dette fordi jeg sliter med søvnforstyrrelser og sover så dårlig sammen med andre. Og ikke minst fordi vi har helt ulike jobber og står opp og legger oss til forskjellige tider, slik at den andre våkner.

Han syntes det var litt trist å sove hver for seg i starten, men har nå vendt seg såpass til det at han sier han sover best som dette han også nå.

Hvis dette stemmer, har dere ikke noe problem (lenger), så ikke lag noe. Dere kan eventuelt avtale at hvis han (eller du) har lyst til å dele seng en natt innimellom, f.eks. en natt begge har fri dagen etter (i den grad det spiller noen rolle når man har en toåring...), skal den andre forsøke å være positiv til forslaget.

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Burde vi trene oss mer på å sove sammen? Og hva tenker dere generelt om måten vi har løst søvnproblemene mine på? Tenker dere det er usunt for forholdet vårt i lengden?

Hvis det du skrev, er korrekt, har dere jo løst problemet helt utmerket - begge er fornøyde. Så vidt jeg vet, foregår det som er sunt / viktig for forholdet, i våken tilstand.

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men etterhvert som datteren vår blir eldre vil hun nok kunne røpe at mamma og pappa har vært sitt rom..

Hvis det er den verste familiehemmeligheten bak fasaden, kan dere ta det med ro

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og så har jeg tenkt på om det kan være uheldig for datteren vårt på noe vis å vokse opp med mamma og pappa med hvert sitt soverom.

For 50 - 60 år siden var det bolignød i byene her i landet, og jeg skal love deg at det var mange barn som vokste opp uten eget rom og med løsninger der foreldre og barn sov både her og der. Det har gått helt fint med dem.

I det første sitatet ovenfor skriver du at dette også har med jobbturnus å gjøre, og det er dere ikke alene om. Det er mange barn som vokser opp med f.eks. at én av foreldrene jobber nattevakter iblant og derfor innretter seg slik at begge får sove og ikke forstyrrer hverandre. Om de da bytter soverom eller ordner seg på annen måte, angår kun dem det gjelder.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Var greit å få bekreftet at vi kanskj ikke oppleves så asosiale som jeg fryktet, ved å dele soverom. Og at det ikke trenger å være uheldig for minien på noen måte. Det var samtidig også greit å få bekreftelse fra en her at jeg ikke var helt på viddene som i det hele tatt tenkte slik. Og at mange faktisk kanskje tenker vi har en trist og stusselig samliv med hvert vårt soverom. Men skal prøve å ikke henge meg for mye opp i dette. De fleste har vel opplevd dårlig søvn til tider og ser nok innerst inne at det kan være en fordel med separate soverom i enkelte tilfeller. Men det skiller seg ut fra hva de fleste gjør og dermed tenker folk noe er galt. 

Mvh

trådstarter

Anonymkode: b128c...c45

[AnonymBruker]

På 16.11.2018 den 9.25, laban skrev:

Hvis dette stemmer, har dere ikke noe problem (lenger), så ikke lag noe. Dere kan eventuelt avtale at hvis han (eller du) har lyst til å dele seng en natt innimellom, f.eks. en natt begge har fri dagen etter (i den grad det spiller noen rolle når man har en toåring...), skal den andre forsøke å være positiv til forslaget.

Hvis det du skrev, er korrekt, har dere jo løst problemet helt utmerket - begge er fornøyde. Så vidt jeg vet, foregår det som er sunt / viktig for forholdet, i våken tilstand.

Hvis det er den verste familiehemmeligheten bak fasaden, kan dere ta det med ro

For 50 - 60 år siden var det bolignød i byene her i landet, og jeg skal love deg at det var mange barn som vokste opp uten eget rom og med løsninger der foreldre og barn sov både her og der. Det har gått helt fint med dem.

I det første sitatet ovenfor skriver du at dette også har med jobbturnus å gjøre, og det er dere ikke alene om. Det er mange barn som vokser opp med f.eks. at én av foreldrene jobber nattevakter iblant og derfor innretter seg slik at begge får sove og ikke forstyrrer hverandre. Om de da bytter soverom eller ordner seg på annen måte, angår kun dem det gjelder.

Takk for det fine omfattende svaret ditt😊

Anonymkode: b128c...c45

[AnonymBruker]

Min mann har søvnapné, så vi ligger på hvert vårt rom. 

Anonymkode: 7129d...85e

[Kissejanson]

Man trenger ikke forklare seg hele tiden.

[PawMeow]

Her sover vi av og til ikke sammen. Jeg er den "kravstore".For kjæresten var dette merkelig i starten da vi flyttet sammen 2 år siden, men slik er jeg skrudd sammen. Sliter med søvn problemer og våkner av hver minste lyd i perioder. Så da er det bedre sove alene. Nå er han vant til det og ser ikke problemet med dette. Hender ofte at han må stå opp til ulike tider enn meg og da for å unngå all vekkingen av hverandre. 

Ellers har vi et fint forhold. Vi er kjempeglade i hverandre og har det bra. 

Synes det er deilig med litt space hjemme også. 

[Madelenemie]

På 16.11.2018 den 1.04, AnonymBruker skrev:

Jeg er samboer på 4 året og er vi er begge like forelsket i hverandre som vi var i starten. Vi har også fortsatt et like fantastisk sexliv, og mye nærhet i hverdagen. Er generelt veldig trygge på hverandre. MEN vi har ikke sovet sammen siste året og vi har nå hvert vårt soverom.. 

Dette fordi jeg sliter med søvnforstyrrelser og sover så dårlig sammen med andre. Og ikke minst fordi vi har helt ulike jobber og står opp og legger oss til forskjellige tider, slik at den andre våkner.

Han syntes det var litt trist å sove hver for seg i starten, men har nå vendt seg såpass til det at han sier han sover best som dette han også nå.

Vi er begge i 30-årene og har et barn på 2 år. Nå har jeg forøvrig begynt å tenke litt på fordommene blant folk rundt dette ved å ikke sove sammen. De fleste tenker vel at noe er galt i forholdet vårt. Så vi prøver å holde det skjult for folk og sier til folk at mitt soverom er gjesterom.. Men etterhvert som datteren vår blir eldre vil hun nok kunne røpe at mamma og pappa har vært sitt rom.. Og så har jeg tenkt på om det kan være uheldig for datteren vårt på noe vis å vokse opp med mamma og pappa med hvert sitt soverom.

Hva tenker dere om dette? Burde vi trene oss mer på å sove sammen? Og hva tenker dere generelt om måten vi har løst søvnproblemene mine på? Tenker dere det er usunt for forholdet vårt i lengden?

Håper på seriøse svar!

 

 

 

 

Anonymkode: b128c...c45

Hei!

Min eksmann og jeg, delte heller ikke soverom.

Barna reagerte aldri på det, for dem var det naturlig, da de vokste opp sånn.

Men ja det er noen rare fordommer mot dette, og jeg fikk kommentarer fra min mor som, " Nå må du se å sove med din mann da" osv...Jeg forklarte henne at for oss, er det best sånn, men hun var ikke enig i det, da lot jeg hun bare ha de meningene.

Det er selvsagt ulike grunner til at man sover separat, hos mange skyldes det snorking som gir den ene søvnproblemer, for andre skyldes det kanskje problemer i forholdet. Det siste er nok også like vanlig.

Men mest er det en uting at andre skal kommentere og legge seg opp i hvordan man velger ha det. Hjelper det få vite at det skyldes snorking, eller evt at det skyldes ekteskapsproblemer...? Jeg skjønner ikke hvorfor folk legger seg opp i sånt, kommenterer sånt, mener noe om hvor andre sover osv...

Det er nok mye kjedsommelighet, og mangel på interesser som gjør at folk blir så nysjerrige på sånt.

For barn som vokser opp med foreldre som ikke deler rom, fins det ikke problemer, det blir nok ikke noe spørsmål heller, før vennene spør, og da sier de nok bare, "sånn er det". For min datter lurte jeg en periode på om hun ikke helt forstod hvordan barn blir til 🙂 og om det gjorde det vanskelig det med at vi jo aldri sov sammen, men hun lærte seg tidlig nok tingene, og hvordan barn blir til 🙂

 

[AnonymBruker]

På ‎20‎.‎12‎.‎2018 den 19.19, Madelenemie skrev:

Hei!

Min eksmann og jeg, delte heller ikke soverom.

Barna reagerte aldri på det, for dem var det naturlig, da de vokste opp sånn.

Men ja det er noen rare fordommer mot dette, og jeg fikk kommentarer fra min mor som, " Nå må du se å sove med din mann da" osv...Jeg forklarte henne at for oss, er det best sånn, men hun var ikke enig i det, da lot jeg hun bare ha de meningene.

Det er selvsagt ulike grunner til at man sover separat, hos mange skyldes det snorking som gir den ene søvnproblemer, for andre skyldes det kanskje problemer i forholdet. Det siste er nok også like vanlig.

Men mest er det en uting at andre skal kommentere og legge seg opp i hvordan man velger ha det. Hjelper det få vite at det skyldes snorking, eller evt at det skyldes ekteskapsproblemer...? Jeg skjønner ikke hvorfor folk legger seg opp i sånt, kommenterer sånt, mener noe om hvor andre sover osv...

Det er nok mye kjedsommelighet, og mangel på interesser som gjør at folk blir så nysjerrige på sånt.

For barn som vokser opp med foreldre som ikke deler rom, fins det ikke problemer, det blir nok ikke noe spørsmål heller, før vennene spør, og da sier de nok bare, "sånn er det". For min datter lurte jeg en periode på om hun ikke helt forstod hvordan barn blir til 🙂 og om det gjorde det vanskelig det med at vi jo aldri sov sammen, men hun lærte seg tidlig nok tingene, og hvordan barn blir til 🙂

 

Takk for fint svar og at du deler din erfaring med meg:)

Anonymkode: b128c...c45

[AnonymBruker]

På ‎20‎.‎12‎.‎2018 den 19.02, PawMeow skrev:

Her sover vi av og til ikke sammen. Jeg er den "kravstore".For kjæresten var dette merkelig i starten da vi flyttet sammen 2 år siden, men slik er jeg skrudd sammen. Sliter med søvn problemer og våkner av hver minste lyd i perioder. Så da er det bedre sove alene. Nå er han vant til det og ser ikke problemet med dette. Hender ofte at han må stå opp til ulike tider enn meg og da for å unngå all vekkingen av hverandre. 

Ellers har vi et fint forhold. Vi er kjempeglade i hverandre og har det bra. 

Synes det er deilig med litt space hjemme også. 

HELT likt som hos oss altså;) Takk for svar! Hjelper på bare det å se at der er andre som har det slik og at det faktisk er normalt!

Anonymkode: b128c...c45