Gå til innhold
AnonymBruker

Jeg hater verden

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Verden hater meg og jeg hater verden

Anonymkode: 17f52...975

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hold kjeft da ditt forbanna kjøtthue

Anonymkode: 17f52...975

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Alt er ikke så lett i dag å forestille seg alt synes jeg. Man kan lett bli overeksponert i kropp og sinn i dag tror jeg. Uten at jeg mener at alt " ondt" kommer utenifra.( Da måtte man jo i såfall inkludere seg selv og det vil man jo ikke- lite fruktbart)

Anonymkode: 89a73...e87

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Vi har ofte forskjellige tilnærminger til tingene tror jeg ofte. Så tar vi kanskje ikke tiden til å forstå de andres måte å tenke og forstå. Der har man grunnlag for  mye ufred tror jeg. Akkurat som man i matematikken kan komme frem til rett svar ved ulike metoder. Kanskje mer praktisk matte.

Men jeg er kanskje produkt av " generasjon- tankekart". Populære studieteknikkbøker engang i tiden.

Jeg føler mye avmakt i forhold til verden jeg. Skulle ønske at alle mennesker hadde et fredelig og trygt sted og bo som de kunne trekke seg tilbake til når de trengte det. Man bør ikke undervurdere det psykiske betydning tror jeg.

Man kan lett få inntrykk av at andre lever annerledes liv enn de faktisk gjør tror jeg. Både godt og vondt. Jeg tviler mer og mer.

Anonymkode: 89a73...e87

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det blir bare mer og mer verdi dommer  blant mennesker imellom føler jeg. Verdier av mennesker som ting og ufred. Jeg ikke hater verden men jeg tviler mer og mer på at det noensinne var noe verden. Hvilken verden snakkes det om? Jeg tviler mer og mer på verden.

Anonymkode: 89a73...e87

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
laban
34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ikke hater verden men jeg tviler mer og mer på at det noensinne var noe verden. Hvilken verden snakkes det om? Jeg tviler mer og mer på verden.

???

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Atium

Hva er så verden? Da jeg var yngre tenkte jeg at alle mennesker hadde hver sin sjel og befolket en fysisk klode, som igjen var en liten del av det gigantiske universum. Dette var naturlig for meg, siden alle rundt meg syntes å ta denne innbilningen for gitt. Dette er imidlertid en antakelse uten beviser, og jeg har senere fått åpenbaret at det hele er en illusjon. For hva vet jeg om verden utover det jeg kan sanse og erfare? Filosofen George Berkeley trakk konklusjonen at den fysiske verden ikke eksisterer. Jeg erfarer mennesker og ting rundt meg, men de er bare avbildninger for mitt sinn. Berkeley knyttet definisjonen av å være eller eksistere til det å bli sanset gjennom fyndordet "esse est percipi" - å være er å bli sanset. Når jeg ser et lys brenne ned, eksisterer bare lyset i den tid jeg observerer lyset. Dersom jeg ikke sanser lyset, eksisterer det heller ikke. Så kan man selvsagt spørre seg - hvorfor oppfatter jeg at lyset blir mindre selv når jeg ikke observerer det? Dette problemet løste Berkeley ved å koble inn Gud. Gud er som en regissør, som spiller av sanseinntrykk for min sjel. Mange sier at Berkeleys filosofi leder til solipsisme, og til en hvis grad er solipsismen fornuftig i det den betviler andre menneskers sjelelige eksistens. Imidlertid er det rent empirisk umulig å betvile at det eksisterer en stor grad intelligens utforbi meg selv. Hvordan det hele henger sammen er ikke så enkelt å forstå, men jeg forstår mer og mer at det hele handler om bare meg og åndemaktene som manifesterer seg gjennom de mentale bildene, som andre kaller "verden". Det var en øyeåpner for meg å innse at mange rundt meg ikke har hatt noen barndom, ei heller noen eksistens utforbi det jeg har observert. Historien er først og fremst skapt av Gud for at man skulle lære av fortiden, på samme måte som andre eventyr og fortellinger også har moral og underliggende visdom. Mange stemmer idag spør hvordan en god gud kan tillate så mye ondt å skje i verden. Når man blir virkelighetsorientert ser man imidlertid at heller ikke andre menneskers lidelse er reell. Selvsagt skal man fremdeles gjøre godt mot andre, men det har ingen faktisk konsekvens bortsett fra at man selv føler seg god og empatisk. La meg så til sist besvare trådens tema. Er det et riktig tankesett å hate verden fordi verden hater en? Jeg tror ikke hat fører noe godt med seg, og at man bør unngå negative følelser i så stor grad som mulig. Det er heller ikke hensiktsmessig å hate noe som ikke eksisterer, så å hate medmennesker synes for meg meningsløst. Når det gjelder åndemaktene, er saken en annen. Jeg har selv erfart onde angrep og følt de ondes hat på kroppen. Å hate de som hater en selv, er en veldig naturlig, om enn ikke hensiktsmessig, reaksjon. Hva så med Gud, som tillater de ondes angrep? Jeg føler på en gigantisk ambivalens overfor Ham merker jeg. Hvorfor tok han sjansen på å skape meg og verden i første omgang? Det verste er kanskje at jeg vet svaret på spørsmålet. Jeg vet innerst inne både hvorfor jeg er skapt og hvorfor jeg har det vondt. Men smerten overgår ofte forstanden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
anbr42
På 27.11.2018 den 22.38, AnonymBruker skrev:

Verden hater meg og jeg hater verden

Anonymkode: 17f52...975

Smil til verden, og verden smiler tilbake :)

Eller som en venn av meg skrev på russekortet sitt i sin tid: Smil til verden, og verden ler rått tilbake ;)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
anbr42
7 minutter siden, Atium skrev:

Hva er så verden? Da jeg var yngre tenkte jeg at alle mennesker hadde hver sin sjel og befolket en fysisk klode, som igjen var en liten del av det gigantiske universum. Dette var naturlig for meg, siden alle rundt meg syntes å ta denne innbilningen for gitt. Dette er imidlertid en antakelse uten beviser, og jeg har senere fått åpenbaret at det hele er en illusjon. For hva vet jeg om verden utover det jeg kan sanse og erfare? Filosofen George Berkeley trakk konklusjonen at den fysiske verden ikke eksisterer. Jeg erfarer mennesker og ting rundt meg, men de er bare avbildninger for mitt sinn. Berkeley knyttet definisjonen av å være eller eksistere til det å bli sanset gjennom fyndordet "esse est percipi" - å være er å bli sanset. Når jeg ser et lys brenne ned, eksisterer bare lyset i den tid jeg observerer lyset. Dersom jeg ikke sanser lyset, eksisterer det heller ikke. Så kan man selvsagt spørre seg - hvorfor oppfatter jeg at lyset blir mindre selv når jeg ikke observerer det? Dette problemet løste Berkeley ved å koble inn Gud. Gud er som en regissør, som spiller av sanseinntrykk for min sjel. Mange sier at Berkeleys filosofi leder til solipsisme, og til en hvis grad er solipsismen fornuftig i det den betviler andre menneskers sjelelige eksistens. Imidlertid er det rent empirisk umulig å betvile at det eksisterer en stor grad intelligens utforbi meg selv. Hvordan det hele henger sammen er ikke så enkelt å forstå, men jeg forstår mer og mer at det hele handler om bare meg og åndemaktene som manifesterer seg gjennom de mentale bildene, som andre kaller "verden". Det var en øyeåpner for meg å innse at mange rundt meg ikke har hatt noen barndom, ei heller noen eksistens utforbi det jeg har observert. Historien er først og fremst skapt av Gud for at man skulle lære av fortiden, på samme måte som andre eventyr og fortellinger også har moral og underliggende visdom. Mange stemmer idag spør hvordan en god gud kan tillate så mye ondt å skje i verden. Når man blir virkelighetsorientert ser man imidlertid at heller ikke andre menneskers lidelse er reell. Selvsagt skal man fremdeles gjøre godt mot andre, men det har ingen faktisk konsekvens bortsett fra at man selv føler seg god og empatisk. La meg så til sist besvare trådens tema. Er det et riktig tankesett å hate verden fordi verden hater en? Jeg tror ikke hat fører noe godt med seg, og at man bør unngå negative følelser i så stor grad som mulig. Det er heller ikke hensiktsmessig å hate noe som ikke eksisterer, så å hate medmennesker synes for meg meningsløst. Når det gjelder åndemaktene, er saken en annen. Jeg har selv erfart onde angrep og følt de ondes hat på kroppen. Å hate de som hater en selv, er en veldig naturlig, om enn ikke hensiktsmessig, reaksjon. Hva så med Gud, som tillater de ondes angrep? Jeg føler på en gigantisk ambivalens overfor Ham merker jeg. Hvorfor tok han sjansen på å skape meg og verden i første omgang? Det verste er kanskje at jeg vet svaret på spørsmålet. Jeg vet innerst inne både hvorfor jeg er skapt og hvorfor jeg har det vondt. Men smerten overgår ofte forstanden.

Takk for et innlegg som fikk det til å tippe over for meg... Nå ble jeg gal på alvor... 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
FjellOgDalar

Verden er avgjort svært urettferdig og full av f-skap, men vi har intet annet valg enn å leve med det. Eller... Man har jo det, men jeg vil fraråde det alternativet...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg tror det går den veien høna sparker jeg uansett hva vi gjør tror eller tenker.

Anonymkode: 89a73...e87

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 3.12.2018 den 17.21, FjellOgDalar skrev:

Verden er avgjort svært urettferdig og full av f-skap, men vi har intet annet valg enn å leve med det. Eller... Man har jo det, men jeg vil fraråde det alternativet...

Verden er bare full av dritt mennesker. Egentlig er alt vi er interessert i å spise opp andre mennesker og lage barn. Det er bare de mest drittsekkene og grusomme folk som overlever alle vi svake tar selvmord eller blir spist

Anonymkode: 17f52...975

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
anbr42
17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Verden er bare full av dritt mennesker. Egentlig er alt vi er interessert i å spise opp andre mennesker og lage barn. Det er bare de mest drittsekkene og grusomme folk som overlever alle vi svake tar selvmord eller blir spist

Anonymkode: 17f52...975

Den sterkestes rett... Survival of the fittest... Naturlig seleksjon? 

Er jo i så måte en "flott" teori at de svakeste av oss elimineres, slik at de sterkeste av oss overlever og kan føre genene videre. ;) (Jeg er ikke enig i at de som "overlever"/de sterkeste bare er drittsekker og grusomme folk ;) )

Men det er jo ikke sånn det fungerer i virkeligheten. Som du er inne på så er kjønnsdriften hos alle så stor at barn av svake hele tiden vil bli født... Menneskeheten vil aldri komme seg unna dette. ;)

Skriver mange "blunkefjes" her, fordi jeg synes det hele er litt skremmende og absurd å diskutere/snakke om. 

Endret av anbr42

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
32 minutter siden, anbr42 skrev:

Den sterkestes rett... Survival of the fittest... Naturlig seleksjon? 

Sånn er virkeligheten. Jævlig for de som faller utenfor.

Anonymkode: 246b7...dab

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
kupton

Ikke den sterkeste, men den mest tilpasningsdyktige :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her