Brukes traumebegrepet for mye?

[AnonymBruker]

Hva folk tåler og hva som oppfattes som traumatisk er jo veldig individuelt og mange faktorer spiller inn. Så for mange kan det sikkert virke som begrepet blir brukt for mye. Men jeg tror ikke PTSD diagnosen blir brukt for mye, da det er strenge kriterier for å sette diagnosen. 

Anonymkode: df2e0...64b

[XbellaX]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hva er «innafor» å kalle traume ? 

Seksuelle overgrep ?

Neglisjering og psykiske angrep i barndom ?

Å bli dumpet til fordel for en annen i arbeidsliv ?

Arbeidsledighet ?

kreftsykt barn / familie medlem ?

å bli ufør ? 

Ulykker ? 

Selvmord i nær familie ?

Havne i fyllearrest ? 

Bli undersøkt av barnevern ?

Vold ? Dødsfrykt ? Terror? 

Å abortere ? 

Havne i psykose ?

 Blamere ?

Anonymkode: 3eb89...9ae

Forsøk å skille litt mellom kriser som hører til i livet og det som faktisk er traume.

[AnonymBruker]

Opplever hele denne tråden som belastende og uheldig. Hvordan noen skal sammenligne og rangere menneskers vanskelige opplevelser. Jeg sov dårlig i natt pga denne tråden og folks uttalelser ( deriblant en ekspertuttalelse). Det å  ikke kvalifiserer til den lille eksklusive klubben som har fått PTSD diagnose kan i mange tilfeller gjøre at mennesker ikke får hjelp. Forundrer meg at noen på dette forumet er så opptatt av å beskytte sin PTSD diagnose som noe « hellig «, noe som gjør dem spesiell i forhold til andre som BARE opplever det som hører livet til. Jeg har opplevd incest ( men i flg uttaleser på denne tråden har jeg sikkert ikke det ) og andre traumer men de vonde opplevelsene som hører livet til har vært mye tøffere og mer ødeleggende for psyke. De tingene som både psykolog, psykiater og fastlege har betegnet som traumer « turte « de ikke betegne som PTSD fordi det er så strengt. Derfor kvalifiserte jeg ikke til traumeterapi men psykiateren ordnet med uføretrygd !!. Jeg har alle symptomene på PTSD men likevell så holder man litt igjen. Jeg tror ikke dere skal være så redd for at man « sløser» med PTSD- begrepet akkurat. 

Anonymkode: 40a02...802

[AnonymBruker]

14 timer siden, kupton skrev:

Det største "avviket" var en dame som fortalte at da hun var 15-16 år, hadde en onkel strøket henne på en upassende måte over ryggen og rumpa utenpå genseren og olabuksa.

Jeg kjenner en som har en dom på seg for å ha gjort akkurat det du beskriver der. 

Anonymkode: 40a02...802

[Gjest]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Opplever hele denne tråden som belastende og uheldig. Hvordan noen skal sammenligne og rangere menneskers vanskelige opplevelser. Jeg sov dårlig i natt pga denne tråden og folks uttalelser ( deriblant en ekspertuttalelse). Det å  ikke kvalifiserer til den lille eksklusive klubben som har fått PTSD diagnose kan i mange tilfeller gjøre at mennesker ikke får hjelp. Forundrer meg at noen på dette forumet er så opptatt av å beskytte sin PTSD diagnose som noe « hellig «, noe som gjør dem spesiell i forhold til andre som BARE opplever det som hører livet til. Jeg har opplevd incest ( men i flg uttaleser på denne tråden har jeg sikkert ikke det ) og andre traumer men de vonde opplevelsene som hører livet til har vært mye tøffere og mer ødeleggende for psyke. De tingene som både psykolog, psykiater og fastlege har betegnet som traumer « turte « de ikke betegne som PTSD fordi det er så strengt. Derfor kvalifiserte jeg ikke til traumeterapi men psykiateren ordnet med uføretrygd !!. Jeg har alle symptomene på PTSD men likevell så holder man litt igjen. Jeg tror ikke dere skal være så redd for at man « sløser» med PTSD- begrepet akkurat. 

Anonymkode: 40a02...802

Ditt svar gjør meg vondt det også. Det er trist at du opplever det slik. 

Ps. Jeg har ingen PTSD-diagnose. Så jeg tilhører ingen ekslusiv klubb. Det er ikke noe om å gjøre heller. Jeg er ikke så opptatt av diagnose, for jeg får hjelp til å lære meg å hanskes med de plager og utfordringer jeg har idag som følge av fortiden min. 

Endret 8. desember 2018 av Gjest

[kupton]

Min erfaring er at personer får hjelp i psykiatrien ut fra de problemer de har og ikke ut fra om de har en bestemt diagnose eller ikke. Incest kan sidestilles med voldtekt, og det er et traume som er inkludert i kriteriene for PTSD.

[AnonymBruker]

23 timer siden, kupton skrev:

Det største "avviket" var en dame som fortalte at da hun var 15-16 år, hadde en onkel strøket henne på en upassende måte over ryggen og rumpa utenpå genseren og olabuksa.

"Avviket" altså...

Anonymkode: df2e0...64b

[Gjest]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Avviket" altså...

Anonymkode: df2e0...64b

Det eksemplet var jo ikke incest? 

Jeg vet hva incest er, men jeg vil ikke gå i detaljer. 

[Madelenemie]

På 7.12.2018 den 13.22, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv vært utsatt for traumatiske opplevelser i mitt liv. Det var et overgrep, voldtekt og reel fare for mitt eget liv da jeg trodde jeg skulle bli skutt. Det tok dessverre lang tid få riktig behandling spesifikt for traumer, men så ble jeg frisk på 10 timer med behandling. Dette ligger mange år tilbake i tid. 

Det slår meg imidlertid at begrepet traume brukes om alt mulig om dagen. Er det ikke forskjell på en vond, eller en dramatisk og en traumatisk hendelse? Er en skilsmisse virkelig et traume? Å miste en av sine nærmeste? Tanker?

Anonymkode: 8e935...e71

Hei.

Jeg leste at stortingslegen, blandet inn begrepet traume, i saken mellom grande og Abid Raja. Da tenkte jeg at blir man syk av en overhaling av sjefen,  som kanskje ikke er ok, men likevel, og så syk at man må sykemeldes...og legen går ut i media og uttaler seg også om at det kan være traumer feks bak dette...så får jeg følelsen av at traumebegrepet sitter litt løst.

 

[Mëmëso]

7 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei.

Jeg leste at stortingslegen, blandet inn begrepet traume, i saken mellom grande og Abid Raja. Da tenkte jeg at blir man syk av en overhaling av sjefen,  som kanskje ikke er ok, men likevel, og så syk at man må sykemeldes...og legen går ut i media og uttaler seg også om at det kan være traumer feks bak dette...så får jeg følelsen av at traumebegrepet sitter litt løst.

 

Hvor leste du det? Hvor gikk legen ut i media? 

[Madelenemie]

2 minutter siden, Mëmëso skrev:

Hvor leste du det? Hvor gikk legen ut i media? 

Hei 

Det var en artikkel i Dagbladet eller vg, jeg ble litt overrasket, det var selvsagt generelle betraktninger, men legen gikk i forsvar for Abid Rajas trengte sykemelding, men ord om at det kunne ligge andre ting/ mer/ traumer etc..bak. Om jeg finner artikkel igjen, linker jeg, nå legger jeg meg imidlertid.

Jeg skrev et satt på spissen innlegg men basert på stortingslegens noe rare utsagn.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei.

Jeg leste at stortingslegen, blandet inn begrepet traume, i saken mellom grande og Abid Raja. Da tenkte jeg at blir man syk av en overhaling av sjefen,  som kanskje ikke er ok, men likevel, og så syk at man må sykemeldes...og legen går ut i media og uttaler seg også om at det kan være traumer feks bak dette...så får jeg følelsen av at traumebegrepet sitter litt løst.

 

Abid Raja har jo selv sagt til nrk hva som var årsaken til sykemelding. Det var ikke bare Grande sin utskjelling, men en kombinasjon av mye stress den siste tiden. Og baksnakkingen var vel siste dråpe.  Han vitnet bl.a i en rettsak nylig.  Det var legen som ba han sykemelde seg. Han har ikke selv sagt noe om traumer, men hva vet vi? Tror nok han hadde god grunn. 

Anonymkode: df2e0...64b

[AnonymBruker]

14 timer siden, XbellaX skrev:

Forsøk å skille litt mellom kriser som hører til i livet og det som faktisk er traume.

Nettopp. Når jeg feks leser om noen som ble traumatisert av et samlivsbrudd, så tenker jeg bare nei. Helt grusomt å bli forlatt og forrådt og bedratt, men traume? 

Anonymkode: 8e935...e71

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Opplever hele denne tråden som belastende og uheldig. Hvordan noen skal sammenligne og rangere menneskers vanskelige opplevelser. Jeg sov dårlig i natt pga denne tråden og folks uttalelser ( deriblant en ekspertuttalelse). Det å  ikke kvalifiserer til den lille eksklusive klubben som har fått PTSD diagnose kan i mange tilfeller gjøre at mennesker ikke får hjelp. Forundrer meg at noen på dette forumet er så opptatt av å beskytte sin PTSD diagnose som noe « hellig «, noe som gjør dem spesiell i forhold til andre som BARE opplever det som hører livet til. Jeg har opplevd incest ( men i flg uttaleser på denne tråden har jeg sikkert ikke det ) og andre traumer men de vonde opplevelsene som hører livet til har vært mye tøffere og mer ødeleggende for psyke. De tingene som både psykolog, psykiater og fastlege har betegnet som traumer « turte « de ikke betegne som PTSD fordi det er så strengt. Derfor kvalifiserte jeg ikke til traumeterapi men psykiateren ordnet med uføretrygd !!. Jeg har alle symptomene på PTSD men likevell så holder man litt igjen. Jeg tror ikke dere skal være så redd for at man « sløser» med PTSD- begrepet akkurat. 

Anonymkode: 40a02...802

Du beskriver mye av det jeg også opplevde. Det tok årevis før jeg fikk ptsd-diagnosen. Og ja, det var viktig for riktig fokus og behandling. Først fikk jeg en diagnose som sa at det var genene mine det var noe galt med og at traumer derfor var uinteressant å forholde seg til. Ergo fikk heller ikke jeg traumebehandling. Men fikk uføretrygd da.... Og til slutt fikk jeg skreket til meg (ja, jeg skrek!) traumebehandling. Å oppleve at alle symptomer forsvant på så kort tid gjorde meg glad men også forbanna. Så mange år av mitt liv kunne vært annerledes om psykiatrien ikke var så tafatte på å sende folk i en annen behandling. De synes visst det er greit at du aldri blir helt frisk og funksjonell. 

Men jeg ser traumebegrepet så mye brukt i dag. Og jeg vet ikke om det er fagfolk eller vanlige folk som er årsaken til økningen. Muligens begge deler. 

Anonymkode: 8e935...e71

[AnonymBruker]

21 timer siden, kupton skrev:

Min erfaring er at personer får hjelp i psykiatrien ut fra de problemer de har og ikke ut fra om de har en bestemt diagnose eller ikke. 

Dette stemmer dessverre ikke alltid. Jeg har bipolar lidelse og drikker dessverre i dårlige perioder, dermed ble også alkoholavhengighet også satt som diagnose. Psykiateren mente derfor at «alkoholavhengigheten» skulle behandles, og tok ikke hensyn til grunnlidelsen min og at selvmedisineringen min var et symptom.

Heldigvis fikk jeg en ny psykiater. 

Anonymkode: 8adc0...649

[FjellOgDalar]

Det der er dessverre en feiloppfatning man møter i psykiatrien, og jeg har aldri forstått det. Psykiateren min er spesialist i misbruk/avhengighet, men jobber som allmennpsykiater. I følge han er bipolare lidelser og alkoholproblemer så vanlig sammen at det er litt merkelig at de i rusomsorgen ikke ser denne sammenhengen. Jeg var og i behandling i rusomsorgen, og de hadde ikke peiling. Kort tid etter jeg ble rusfri, gikk jeg rett på en smell - fortalte spesialpsykolog om dette, men hun avviste meg tross kriseplan/tidlige tegn skjema jeg hadde. Jeg ble kort sagt meget dårlig av den bipolare lidelsen min. Oppi dette ble jeg av andre grunner tilbakeført til poliklinikken med ny behandler og min faste psykiater.  Han beklagde at breddekunnskapen er for dårlig i russekort og vise versa. Ikke forstår jeg hvorfor, når dette er noe rundt 50% av antallet med bp sliter med eller har slitt med. Noe bør virkelig gjøres i forhold til dette.

[kupton]

Helt enig. Kompetansen på psykiatri i rusfeltet er svært (skremmende) mangelfull. Jeg synes det er et feilskritt slik en gjør i dag når en snakker om rus og psykiatri. Rus er psykiatri. Det er like dumt som angst og psykiatri eller depresjon og psykiatri. Dessverre har det gamle rusfeltet vunnet frem med denne todelingen.

[Gjest]

Jeg skulle så inderlig vel ønske jeg ikke hadde noen traumer bak meg. Jeg har gått glipp av store deler av livet pga dem og har brukt mye av min voksne tid til å lære meg ting som andre lærte i sin oppvekst. 

Jeg håper at jeg ikke har misbrukt ord. 

[FjellOgDalar]

Der skulle stå rus-sektor, ikke russekort. Autokorrektur altså

[HelleHelle]

On 12/9/2018 at 12:58 AM, AnonymBruker said:

Du beskriver mye av det jeg også opplevde. Det tok årevis før jeg fikk ptsd-diagnosen. Og ja, det var viktig for riktig fokus og behandling. Først fikk jeg en diagnose som sa at det var genene mine det var noe galt med og at traumer derfor var uinteressant å forholde seg til. Ergo fikk heller ikke jeg traumebehandling. Men fikk uføretrygd da.... Og til slutt fikk jeg skreket til meg (ja, jeg skrek!) traumebehandling. Å oppleve at alle symptomer forsvant på så kort tid gjorde meg glad men også forbanna. Så mange år av mitt liv kunne vært annerledes om psykiatrien ikke var så tafatte på å sende folk i en annen behandling. De synes visst det er greit at du aldri blir helt frisk og funksjonell. 

Men jeg ser traumebegrepet så mye brukt i dag. Og jeg vet ikke om det er fagfolk eller vanlige folk som er årsaken til økningen. Muligens begge deler. 

Hva slags traumebehandling fikk du, hvis jeg kan spørre deg om det?