Tråden for de av oss som gruer seg til jul

[AnonymBruker]

.. av en eller annen grunn. 

Hva gruer du deg til, og hvordan takler du det? Trenger du noen råd så er det kanskje noen som har noe å bidra med? 

Det er flere grunner til at jeg gruer meg. Det er det samme hvert år. Jeg var alvorlig syk (deprimert) for noen år siden, og etter det har hver jul vært vond. Tror ikke det er så mye annet å gjøre enn å bare akseptere at det er slik og prøve å gjøre det beste ut av det - det er iallefall det jeg prøver på. 

Håper at vi kan hjelpe hverandre litt i denne tråden. 

Anonymkode: 75a3a...770

[emilie321]

Jeg har alltid gruet meg til jula. Ikke selve julaften, men hele greia. Lenge fri fra skolen og på en måte "fanget" i hjemmet. 

De siste årene har denne angsten sluppet litt og litt taket. I år så er jeg for første gang i fin form i desember og jeg gruer meg heller ikke til jula. Kanskje fordi jeg er bedre, men også for at jeg begynner å innse at jeg bestemmer det meste i mitt eget liv. Det er ikke bare hode, men også følelsene som sier meg dette.

Det går an å få det bedre, en må bare stå på å jobbe og ikke gi opp. Gjøre det beste ut av hver dag og ikke fokusere på det negative (ikke alltid jeg får det til selv heller da) 

[AnonymBruker]

Godt å se alt det positive du skriver  Har det bedre jeg også, og håper at det er med og påvirker jula i år. 

Anonymkode: 75a3a...770

[kupton]

Mange sliter med dårlige livserfaringer - også i forbindelse med jul. Hva gjør en med det? Som i andre tilsvarende situasjoner er poenget å erstatte gårsdagens dårlige erfaringer med morgendagens gode. De julefeiringer som har vært kan en ikke gjøre noe med. De kommende er opp til en selv. Men da må en tørre å bryte noen tradisjoner. Kanskje er det noen en ikke skal be inn? Kanskje er det noen nye en skal feire sammen med? Eller kanskje det beste er å være for seg selv? For seg selv med den maten en liker best selv. Det må ikke være ribbe, pinnekjøtt eller torsk. Hva med å droppe pakker? Eller kun gi pakker til de en har lyst til å glede? Ta sjansen allerede i år. Gjør denne jula god for deg og dine :-)

[Mëmëso]

Har ikke mye å klage på, men gruer meg intenst til juleselskap med storfamilie. Ikke mulighet til å droppe det heller. 

[Lillemus]

9 timer siden, Mëmëso skrev:

Har ikke mye å klage på, men gruer meg intenst til juleselskap med storfamilie. Ikke mulighet til å droppe det heller. 

Hvorfor kan du ikke droppe det? Hvis du har barn som gleder seg til det eller det er du som skal holde selskapet kan jeg skjønne det, men ellers? Ljug på deg at du spydde da du sto opp om morran eller noe...

[AnonymBruker]

9 timer siden, Mëmëso skrev:

Har ikke mye å klage på, men gruer meg intenst til juleselskap med storfamilie. Ikke mulighet til å droppe det heller. 

Hvorfor gruer du deg? 

Anonymkode: 75a3a...770

[AnonymBruker]

11 timer siden, kupton skrev:

Mange sliter med dårlige livserfaringer - også i forbindelse med jul. Hva gjør en med det? Som i andre tilsvarende situasjoner er poenget å erstatte gårsdagens dårlige erfaringer med morgendagens gode. De julefeiringer som har vært kan en ikke gjøre noe med. De kommende er opp til en selv. Men da må en tørre å bryte noen tradisjoner. Kanskje er det noen en ikke skal be inn? Kanskje er det noen nye en skal feire sammen med? Eller kanskje det beste er å være for seg selv? For seg selv med den maten en liker best selv. Det må ikke være ribbe, pinnekjøtt eller torsk. Hva med å droppe pakker? Eller kun gi pakker til de en har lyst til å glede? Ta sjansen allerede i år. Gjør denne jula god for deg og dine 🙂

Takk for råd

Anonymkode: 75a3a...770

[Mëmëso]

12 timer siden, Lillemus skrev:

Hvorfor kan du ikke droppe det? Hvis du har barn som gleder seg til det eller det er du som skal holde selskapet kan jeg skjønne det, men ellers? Ljug på deg at du spydde da du sto opp om morran eller noe...

Vel, selskapet holdes der jeg vil befinne meg. Har ikke andre steder å gjøre av meg den dagen. Tror ikke familien hadde akseptert at jeg droppet det heller. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt i hele høst og blir skrevet ut nå før jul. Jula har alltid vært vanskelig for meg, så jeg sitter med mye tanker og frykt for tilbakefall pga den sårbare situasjonen jeg er i. 

Anonymkode: 21ef3...d31

[emilie321]

10 minutter siden, Mëmëso skrev:

Vel, selskapet holdes der jeg vil befinne meg. Har ikke andre steder å gjøre av meg den dagen. Tror ikke familien hadde akseptert at jeg droppet det heller. 

Kan du prøve å være alene litt? Feks gå ut å lufte seg litt. Det hjelper ofte for meg når jeg er i lignende situasjoner

[emilie321]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært innlagt i hele høst og blir skrevet ut nå før jul. Jula har alltid vært vanskelig for meg, så jeg sitter med mye tanker og frykt for tilbakefall pga den sårbare situasjonen jeg er i. 

Anonymkode: 21ef3...d31

Det skjønner jeg godt. Kan du prøve å gjøre noe som du vet er hyggelig for deg ?  Prøv å gi deg noen positive opplevelser, det kan være hva som helst.

[Lillemus]

8 timer siden, Mëmëso skrev:

Vel, selskapet holdes der jeg vil befinne meg. Har ikke andre steder å gjøre av meg den dagen. Tror ikke familien hadde akseptert at jeg droppet det heller. 

Skjønner. Men har du noen mulighet til å trekke deg tilbake til det rommet du disponerer mens du er der? Nå går jeg ut fra at du er på julebesøk hos noen og overnatter, du trenger ikke å svare nærmere på dette altså.  

Familien din har vel egentlig ingenting med å gi deg noen aksept for om du deltar i et stort selskap eller ikke... Det er jo ene og alene du som bestemmer det.

[Mëmëso]

7 timer siden, Lillemus skrev:

Skjønner. Men har du noen mulighet til å trekke deg tilbake til det rommet du disponerer mens du er der? Nå går jeg ut fra at du er på julebesøk hos noen og overnatter, du trenger ikke å svare nærmere på dette altså.  

Familien din har vel egentlig ingenting med å gi deg noen aksept for om du deltar i et stort selskap eller ikke... Det er jo ene og alene du som bestemmer det.

Ja, jeg trekker meg tilbake så mye som mulig, og finner ting å gjøre og hjelpe til med

De har jo ikke noe med det, men det er noe med konvensjonell forventning og hva som aksepteres og forstås av urasjonell frykt. 

[Betti 11]

Vi feire jul nå litt annerledes. Jeg har mye vonde minner og gråter hver jul. Nå ønsker jeg meg mye moro og godt mat. Det blir vanskelig når depressionen slå til.

[yellow ledbetter]

Jeg forstår at jula er ekstra fæl for mange som har det ille nok fra før og har langt verre ting å slite med enn jeg har, ikke minst de som har opplevd vonde ting akkurat i jula. 

Jeg skal ikke klage for min egen del, selv om jeg godt kunne tenkt meg å droppe hele greia. Jeg gruer meg ikke akkurat, men det er i overkant mye å ha middagsgjester tre ganger på en drøy uke, i tillegg til familietreff hos svigerfamilien. Selv om det bare er folk jeg kjenner og jeg liker alle sammen, så blir det for tett, og på det svigersbesøket blir det i tillegg altfor mange folk på samme tid. Men det er heldigvis ikke så ille at jeg har grunn til å grue meg, som sagt. Det eneste positive med juleferien (som med andre ferier) er at ungene har fri, så jeg slipper å være vekkehjelp, og at det blir mindre jobbstress, selv om jeg ikke skal ha ferie. 

[Trine]

En nær slektning tok livet sitt natt til julaften. Jeg likte ikke jula spesielt godt før det, for den er altfor sosial, men etter det var hele desember et rent helvete. Alle skulle være så glade og alt skulle være så fint og flott. Jeg følte at ingen tenkte på de som ikke hadde det så fint og flott. Og jeg forsto ikke hvordan familien bare kunne late som ingenting. Kanskje de gjorde det for å beskytte oss barna. Jeg vet ikke, men jeg følte ihvertfall at mine følelser var overdrevne eller feil, på en måte. Jeg husker ikke helt, men jeg tror dette varte i rundt 10 år. Så begynte jeg å føle at jula kom og det var ingenting jeg kunne gjøre med det. Jeg begynte vel egentlig å føle ingenting. Ganske nøytral til hele julefeiringa. Men fortsatt er det alt det sosiale. Det er bare to dager, men jeg vet at det blir ca to uker hvor jeg føler meg dårlig, etter de to dagene. Jeg kan ikke si jeg ser fram til det.

[FjellOgDalar]

Julefeiringen i seg selv er i grunnen blitt ganske grei med årene. Vi er blitt enige om at det ikke skal være så mye styr med gaver oss voksne i mellom, og så er det viktig at det er hyggelig for tantebarn og "filletantebarn" om de er med. Det hele er rett og slett blitt helt enormt forandret etter den eldste generasjonen som fortsatt er i live fant ut at de ville være hjemme i jula. Det er to sosialt krevende mennesker å forholde seg til, og man merker spenningen mellom dem, moren min og onkelen min. De har aldri vært pærlievenner, Så ble vi alltid invitert i et ganske stivbeint middagsselskap hos mine morforeldre - klaustrofobisk i den lille leiligheten deres, og nesten umulig å komme seg derifra... Og det var forventet at man stilte plettfritt kledd, og absolutt godt humør. Hvis man ikke hadde det - så var man garantert å få høre det. Min nære familie forstår at jeg trenger å skjerme meg litt under jula, så om jeg unnskylder meg og trekker meg litt tilbake for å få igjen pusten, så er det helt akseptert. Før møtte jeg ikke forståelse for det. Så heldigvis synes jeg jula på mange måter er blitt bedre med årene. Det som plager meg mest er alt det kommerse opplegget, og at man når julaften kommer egentlig har holdt på med jul i minst to mnd allerede. Man får trødd jula over hodet nesten uansett hvor man vender det. Slår man på TV, er det veldig mye julepreik i mange sendinger. God Morgen Norge f.eks. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer å være så enspora. Det reklameres for juletilbud i butikkvinduer, aviser, masse uadressert reklame som dumpes utenfor døra mi i stedet for postkassa, siden den hart nei takk merke. Juledekorasjoner over alt i lang tid  Julemusikk spilles overalt. Selv hos fysioterapeuten jeg bruker har det stått på julemusikk de to siste gangene jeg har vært der og trent. Jeg var frekk nok til å spørre om de ikke kunne være så snill å bytte kanal, så da kom det heldigvis musikk som jeg liker bedre. Foreldre som lager forseggjorte pakkekalendere selv med tre barn - det er 72 pakker. Og all kakebakingen. Facebook renner over av det. Når jeg hørte hvor mange milliarder vi nordmenn bruker på julegaver, ble jeg helt sjokkert. Det fremmer ikke gode verdier å bruke titusenvis på dyre TV-er, musikkanlegg osv. Jeg synes tanken bak en julegave teller mer enn gaven, og det er et prinsipp jeg ønsker at flest mulig lever etter. Jeg ville blitt flau om jeg hadde fått en TV til 15 000 kr eller siste iPad Pro.  Det er EN ting jeg er glad for at folk gjør lenge før jul dog, og det er å henge opp lys i busker, på veranda og hvor de måtte ønske det. Det er koselig i vintermørket, og pent å se på .  

[Gjest Maggie55]

Jeg har forberedt lite denne julen. Kanskje for lite, så julekvelden kanskje blir litt overveldende av den grunn. Men jeg gruer ikke for noe jeg ikke vet liksom." Come what may liksom." Men foretrekker våren som årstid å regne hvis ikke det er å banne i Bjerka da. Mulig enkelte av oss ikke ser virkeligheten klart nok.

Det er så mange som strever veldig i dag tror jeg både i følseslivet og ellers og jeg  har aldri sett meg selv som så spesiell. Mulig også derfor jeg ikke gruer og det faktum at på grunn av mye lange og  kostbare reiser var jeg ofte på hybelen i jula da jeg allikevel jobbet mellom jul og nyttår. Enkelte må passe ""butikken "selv i det offentlige.

Musikken overalt setter jeg  særs pris på. Av og til kanskje noe innslag av hva vi før i tida kalte " musak" men for øvrig  lette og fine melodier.  Faller godt i øret. Spesielt gjenhør med Vidar Sanbeks mange fine ting var uvurderlig og satte liv i stua igjen.Norge på sitt aller beste etter min mening.

[Atium]

Jeg føler en tristhet og et savn i forhold til julen. Jeg savner barndommen, jeg savner avdøde slektninger, jeg savner relasjoner som er svekket eller tapt. Jeg savner julefred og juleglede. Alt er så kaotisk i tiden nå. Mest av alt savner jeg barnet i krybben, som jo er årsaken til hele julefeiringen. Jeg er redd verden har havnet i vinter og mørke, ikke bare i det ytre.

Julen er en spesiell tid. Den får frem det beste eller det verste i oss. Jeg er dessverre havnet blant dem som gruer seg. Ikke fordi jeg sulter eller fryser eller på materielt vis har det vondt. Jeg føler bare at noe galt vil skje rundt neste sving. Den barnlige spenningen er erstattet med en frykt for det ukjente. Jeg frykter at gamle minner, tradisjoner og relasjoner skal visne hen og dø. Jeg kjemper en tapt kamp mot verdens hån og spott. Jeg vil så gjerne elske dem som hater, men jeg er ikke Gud. Jeg lengter etter kjærlighet, selv om jeg aldri egentlig har erfart den fullkomment. Min eneste trøst er at alt det onde er karma. Som man reder, ligger man. Så får man gjøre sitt ytterste for å skape en så god jul som mulig.