Gå til innhold

Å kutte båndene med familien


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg vil avslutte relasjonene mine med familien min, hvordan gjøre dette på en skånsom måte?

Jeg vil vente til etter jul siden vi har masse planer med dem i jula, men jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut med å være sammen med dem i julen.

Jeg klarer ikke å være med andre mennesker lengere, jeg vil bare være i fred. 

Jeg skal også kutte ut psykologen, det gir meg ingenting å gå der. Kan jeg bare ringe til resepsjonen å si at jeg vil avslutte? Noe som har gjort det samme som har noen råd? 

Hi

 

Anonymkode: 48889...c3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det kan være vanskelig å kvitte seg med psykiatrien. De sier jo gjerne at de vil ha klørne i en. Jeg slapp unna ved å flytte til et annet sted av landet. Ellers kan man jo bare avbestille alle timer og håpe at de glemmer en. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil avslutte relasjonene mine med familien min, hvordan gjøre dette på en skånsom måte?

Jeg vil vente til etter jul siden vi har masse planer med dem i jula, men jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut med å være sammen med dem i julen.

Jeg klarer ikke å være med andre mennesker lengere, jeg vil bare være i fred. 

Jeg skal også kutte ut psykologen, det gir meg ingenting å gå der. Kan jeg bare ringe til resepsjonen å si at jeg vil avslutte? Noe som har gjort det samme som har noen råd? 

Hi

 

Anonymkode: 48889...c3e

Har du jobb eller sosial omgang med andre? Hvis ikke - hva tror du blir bedre av å isolere deg helt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Atium skrev:

Det kan være vanskelig å kvitte seg med psykiatrien. De sier jo gjerne at de vil ha klørne i en. Jeg slapp unna ved å flytte til et annet sted av landet. Ellers kan man jo bare avbestille alle timer og håpe at de glemmer en. 

Tror ikke det blir så vanskelig å kvitte meg med psykiatrien, har bare vært der 5/6 ganger å de virker ikke så interesserte. 

Men hvis det blir problematisk så får jeg bare avbestille time etter time. Hi

Anonymkode: 48889...c3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Lillemus skrev:

Har du jobb eller sosial omgang med andre? Hvis ikke - hva tror du blir bedre av å isolere deg helt?

Jeg har jobb men er sykemeldt. Har MIN familie som jeg bor med. Men utenom det så har jeg ikke sosial omgang med noen. Utenom barnehage/ skole aktivitet,se barna i forestillinger å slikt så jeg får jo litt sosialt der da. Hi

 

Anonymkode: 48889...c3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobb men er sykemeldt. Har MIN familie som jeg bor med. Men utenom det så har jeg ikke sosial omgang med noen. Utenom barnehage/ skole aktivitet,se barna i forestillinger å slikt så jeg får jo litt sosialt der da. Hi

 

Anonymkode: 48889...c3e

Det er kanskje litt hardt å gå ut og proklamere at "Jeg vil ikke ha mer med dere å gjøre!", noen velger det, men de fleste vil jeg tro velger å trekke seg unna, ikke ta kontakt selv og kanskje ikke respondere på meldinger / telefoner fra folk de prøver å bryte kontakten med?

Du må sikkert vært forberedt på spørsmål om hvorfor du ikke svarer på meldinger osv., så det er nok greit å ha tenkt gjennom noen gode svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 minutter siden, Lillemus skrev:

Det er kanskje litt hardt å gå ut og proklamere at "Jeg vil ikke ha mer med dere å gjøre!", noen velger det, men de fleste vil jeg tro velger å trekke seg unna, ikke ta kontakt selv og kanskje ikke respondere på meldinger / telefoner fra folk de prøver å bryte kontakten med?

Du må sikkert vært forberedt på spørsmål om hvorfor du ikke svarer på meldinger osv., så det er nok greit å ha tenkt gjennom noen gode svar.

Ja kanskje lurt å trekkes seg stille tilbake.

Min samboer liker ikke min familie å min familie liker ikke han, jeg takler det ikke, jeg får kjempe angst å blir kjempe deprimert hver gang vi møtes så jeg ser ingen annen utvei enn å kutte relasjoene. 

Anonymkode: 48889...c3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja kanskje lurt å trekkes seg stille tilbake.

Min samboer liker ikke min familie å min familie liker ikke han, jeg takler det ikke, jeg får kjempe angst å blir kjempe deprimert hver gang vi møtes så jeg ser ingen annen utvei enn å kutte relasjoene. 

Anonymkode: 48889...c3e

Men altså - du liker din familie? Blir det ikke feil å kutte ut familien din for din samboers skyld dersom du selv egentlig ikke har noen problemer med dem? Kan ikke du omgås dem uten at han er med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Lillemus skrev:

Men altså - du liker din familie? Blir det ikke feil å kutte ut familien din for din samboers skyld dersom du selv egentlig ikke har noen problemer med dem? Kan ikke du omgås dem uten at han er med?

Nei jeg liker ingen lengere, min familie er komplisert. 

Jeg har prøvd å møte dem uten han men det er bare negativt uansett fra begge parter. Alt er bare vanskelig å jeg ser ingen annen utvei for min egen del. Hi

Anonymkode: 48889...c3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg liker ingen lengere, min familie er komplisert. 

Jeg har prøvd å møte dem uten han men det er bare negativt uansett fra begge parter. Alt er bare vanskelig å jeg ser ingen annen utvei for min egen del. Hi

Anonymkode: 48889...c3e

Kan du ikke prøve å trekke deg tilbake? Så har du godt tid å tenke om å kutte ut eller ikke. Jeg forstår deg fordi jeg gjørde det samme.

Du skulle ikke  avbestille timene hos psykolog. Kanskje du kan bytte. Har du fortalt at du har ingen nytte av terapien?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg liker ingen lengere, min familie er komplisert. 

Jeg har prøvd å møte dem uten han men det er bare negativt uansett fra begge parter. Alt er bare vanskelig å jeg ser ingen annen utvei for min egen del. Hi

Anonymkode: 48889...c3e

Det er jo helt opp til deg. :) Men jeg synes kanskje ikke du skal kutte ut psykologen, ikke med mindre du føler deg så frisk at det ikke er noen vits, men jeg har ikke helt inntrykk av at du gjør det heller? Kanskje du kan ta opp med psykologen hva du føler er problemet slik at dere sammen kan finne en annen måte å gripe det an på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Betti 11 skrev:

Kan du ikke prøve å trekke deg tilbake? Så har du godt tid å tenke om å kutte ut eller ikke. Jeg forstår deg fordi jeg gjørde det samme.

Du skulle ikke  avbestille timene hos psykolog. Kanskje du kan bytte. Har du fortalt at du har ingen nytte av terapien?  

Jeg har tenkt på dette det siste året å funnet ut at for min egen psykiske helse så må jeg kutte båndene til familien, jeg har alt kuttet det meste av relasjonene til mine venner også. 

Jeg vil ikke til psykologen noe mer å jeg vil ikke ha ny, alt de har gjort er å gjøre meg mye verre. 

Ser at jeg virker veldig negativ. Hi

Anonymkode: 48889...c3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 minutter siden, Lillemus skrev:

Det er jo helt opp til deg. :) Men jeg synes kanskje ikke du skal kutte ut psykologen, ikke med mindre du føler deg så frisk at det ikke er noen vits, men jeg har ikke helt inntrykk av at du gjør det heller? Kanskje du kan ta opp med psykologen hva du føler er problemet slik at dere sammen kan finne en annen måte å gripe det an på?

Jeg kan vel kanskje vente med å si opp psykologen til nyåret. Har ikke ny time før uti januar, man kan jo skifte mening hundre ganger til da, så kanskje lurt å ikke gjøre noe i affekt. Hi

Anonymkode: 48889...c3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan vel kanskje vente med å si opp psykologen til nyåret. Har ikke ny time før uti januar, man kan jo skifte mening hundre ganger til da, så kanskje lurt å ikke gjøre noe i affekt. Hi

Anonymkode: 48889...c3e

Gå på den siste timen og si der at du vil forsøke deg uten. Da får du gjerne en avtale om at du har fri retur i noen måneder i tilfelle du skulle angre deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange mennesker i vår tid har kraftige problemer med for stramme eller for tette bånd til familien tror jeg. Jeg har inntrykk av at hjelpeapparatet tolker et ønske om " brudd" litt forskjellig avhengig av om personen som ytrer sånne ønsker er økonomisk selvstendig eller ikke med hensyn på bolig og inntekt. Hjelpeapparatet ønsker en mest mulig forutsigbar og trygg situasjon for pasienten kanskje eller har ikke mulighet til ytterligere støtte og hjelp kanskje litt avhengig av kommune eller fylkestilhørighet tror jeg. Er man student svever man mellom alle stoler ofte. Ingen kommuner vil ha ansvar for sykepenger og man kan bli utsatt for det utrolige uten å ha mulighet til å gå i rette med systemet. De kan også basere seg på opplysninger i folkeregisteret som er ufullstendige. Blir man sint så ser de bare uforstående på en. Kanskje har de andre familiemedlemmene " sine saker" som de vet alt om men du vet ingenting.

En psykisk sykdom kan også arte seg sånn at man tror alle problemer løses ved et " brudd" men det kan kanskje bare bli værre. Det klokeste er ofte å ta en dag av gangen og gjøre små steg fremover med små endringer som kanskje etter hvert gjør situasjonen for alle bedre. Men noe egentlig hjelp i hjelpeapparatet er det ofte ikke er mitt inntrykk.

Anonymkode: a2bfd...be2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man bør absolutt ta imot den hjelpen de faktisk kan gi i situasjonen er min erfaring fra jeg strevet som værst. Prøve å lytte til hva de har å si om enn så vanskelig. Det har man igjen for senere. Noe er alltid bedre enn ingenting.

Anonymkode: a2bfd...be2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎17‎.‎12‎.‎2018 den 8.51, AnonymBruker skrev:

Jeg vil avslutte relasjonene mine med familien min, hvordan gjøre dette på en skånsom måte?

Jeg vil vente til etter jul siden vi har masse planer med dem i jula, men jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut med å være sammen med dem i julen.

Jeg klarer ikke å være med andre mennesker lengere, jeg vil bare være i fred. 

Jeg skal også kutte ut psykologen, det gir meg ingenting å gå der. Kan jeg bare ringe til resepsjonen å si at jeg vil avslutte? Noe som har gjort det samme som har noen råd? 

Hi

 

Anonymkode: 48889...c3e

Det er ikke mulig å _avslutte_ relasjoner til sin nærmeste familie på "en skånsom måte". Dersom du ikke ønsker å ramme dem så hardt, så vil det ofte være en bedre løsning å redusere kontakten, men ikke kutte helt. 

Du skriver at du ikke klarer å være med andre mennesker lengere, og dersom det betyr at du tidligere har syntes det var ok å være sammen med andre, så høres det ut som tenkningen din kan være preget av depresjon. Å ville trekke seg helt bort fra alle, er sjelden en god strategi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, frosken skrev:

Det er ikke mulig å _avslutte_ relasjoner til sin nærmeste familie på "en skånsom måte". Dersom du ikke ønsker å ramme dem så hardt, så vil det ofte være en bedre løsning å redusere kontakten, men ikke kutte helt. 

Du skriver at du ikke klarer å være med andre mennesker lengere, og dersom det betyr at du tidligere har syntes det var ok å være sammen med andre, så høres det ut som tenkningen din kan være preget av depresjon. Å ville trekke seg helt bort fra alle, er sjelden en god strategi. 

Jeg vil egentlig bare ha fred og ro, å det beste er å kutte båndene med de. Det er mye forhistorie her som jeg ikke vil skrive så mye om. Å jeg klarer ikke denne «konflikten» mellom familien å min samboer noe mer. 

Å være sosial krever så mye føler jeg, jeg blir fysisk syk av det. 

Jeg har også vurdet  å bare reise vekk fra alt å alle, jeg er i en konstant kamp med meg selv føler jeg. Hi

Anonymkode: 48889...c3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter

Hvis familien din vil deg vel, så må de akseptere at du trenger "time out" til du eventuelt er klar for mer sosial kontakt igjen. Jeg ville vel sagt fra til den av dem som er lettest å snakke med, og så fikk heller vedkommende spre det videre til de andre. Og om de hadde blitt sure og laget bråk, hadde jeg i hvert fall ikke gitt meg. Det i seg selv er grunn nok til å vurdere å bryte kontakten for godt.

Jeg kjenner jo ikke din familie, og har aldri hatt problemer med min egen familie eller nåværende svigerfamilie hva sånt angår, men ekssvigerfamilien min var en helt annen sak. De var invaderende og manglet etter min mening normal folkeskikk og respekt for andres grenser, så der endte det med fullstendig brudd til slutt, etter at eksen hadde prøvd i årevis å få et mer normalt forhold til dem. De ga selvsagt meg skylda for alt, men akkurat det levde jeg godt med så lenge vi slapp å se dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...