Er det andre som er lei av livet når det nå går mot nytt år?

[AnonymBruker]

1 time siden, Fionys skrev:

Det er faktisk ganske mange som har det vanskelig av ulike årsaker her i landet også. Jeg er en av dem, for 4 år siden var jeg i full jobb, men så ble jeg syk slik at jeg ikke klarer å arbeidet. I tillegg til sykdom så har økonomien kollapset og da får man ennå en ting å tenke på, men heldigvis for meg så vil jeg få økonomien på beina igjen i februar, mer usikker på er jeg om jeg noen ganger kommer til å bli så frisk at jeg kan fungere normalt igjen. For meg er det helt naturlig å få selvmordstanker, jeg vet når jeg får disse tankene og hvorfor jeg får de, men de er ikke farlige. 

Jeg får selvmordstanker når jeg har motgang, men de blekner ved bruk av AP. Helt enig i at det kan være naturlig å få selvmordstanker, og at det nødvendigvis ikke er farlig.

Anonymkode: 33143...2b2

[Gjest Maggie55]

Hvis man er vant til å være " et politisk menneske i litt vid forstand " kan en del få problemer med sin politiske identitet kanskje da det politiske bildet er så broket med mye sammenblanding med det politske bildet i utland. Om den politiske identiteten er den eneste man har hatt ja da er identitetskrise kanskje det neste? Man kan ha følelse av at der eksperimenteres med så mye i dag og at der kan være få faste holdepunkt kanskje spesielt om økonomien rakner på grunn av langtidsledighet eller sykdom man ingen diagnose har for.

En annen sak er at jeg tror kanskje folk bør dekke mere av utgifter selv til ting da kommune spesielt og samfunnsberedskap gir jo mye signaler om at folk må klare mer på egen hånd. Spesielt der nord. Det må an jo dekke brannvesen selv til og med.

[Gjest Maggie55]

Mitt poeng er at vi som befolkning og i praksis som enkeltindivider opplever stadig økende press/ utfordringer   på hvordan utgiftene for alt i samfunnet skal dekkes. Enkelte tyr til kronerullinger. De som har noe nettverk kanskje. Vår identitet har vært annerledes. Reglene er uklare for mange tror jeg. Summen av alt press gjør det jo verre om man sliter og bare er i faresonen for å få slike tanker og ideer . Håper dere forstår hva jeg mener.Man må bare oppsøke lege selv om signalene i media om hva man møter av hjelpetilbud kan være så mange og nok mye sånt  også av det negative dessverre.

[Gjest Maggie55]

Jeg mener man kan få forstyrrelser i sitt identitetsopplevelse ved en så mangefasettert politisk konstellasjoner både ute og hjemme om man ikke tilfeldigvis er leder på bedriftslaget eller formann i havfrueforeningen eller tillitsvalgt på jobben eller en god farsrolleutøver eller perfekte mor annet av identitet i " bakhanda" som gir en slags mental buffer for mulige problemer eller press. Men det er jo få områder som er unntatt kommersielle krefter i dag. På nett har man jo følelse av at person kun en utstillingslogo eller " visuell plakat med bilde" er identiteten  med slagord resten. Man tviler mer og mer på at personene finnes i virkeligheten. I såfall bare et tomt skall. Nå tenker jeg på de som er i avisdpaltenes kommentarfelt og mye på radio og TV. Mye skittkasting bare. Men alle sliter med seer og lytterandeler og abonementsavgifter tror jeg. Og presset bare øker på de stakkars som sliter 

Håper ikke jeg er på jordet? Mener ikke å støte noen.

[Gjest Maggie55]

Man kan også så lett bli utsatt for svindel i dag tror jeg spesielt om man er i sårbar gruppe og kanskje bli lurt med på dumme ting. Det er svindel over hele fjøla i dag virker det som. Man må ta alt med mere enn en klype salt bare tror jeg og iallefall ikke skade seg selv eller andre på noe måte. Jeg tror der finnes faglig og god hjelp og oppfølging til de som trenger. Man må bare holde ut.😊

[Gjest Maggie55]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får selvmordstanker når jeg har motgang, men de blekner ved bruk av AP. Helt enig i at det kan være naturlig å få selvmordstanker, og at det nødvendigvis ikke er farlig.

Anonymkode: 33143...2b2

Det er for store belastninger på folk i dag tror jeg og spesielt utsatte grupper som barnløse og kjente psykiske tilfeller og  slitere slik jeg har opplevet tror jeg. Det er økt press fra alle kanter i dagens samfunn og ofte ingen å stille til ansvar om noe går galt. For hele familier opplever dette gjennom livskjebner for alle sine i sin lille famiienhet. Forferdelige ting jeg selv har opplevet.