Gå til innhold
AnonymBruker

Har du mange venner?

Anbefalte innlegg

Potesokk

Nei, jeg har ingen venner. På den ene siden ville jeg gjerne hatt det, men på den andre siden så orker jeg ikke, det er altfor komplisert og slitsomt. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

påskelilje

En liten oppfølging her fra meg. Ser at noen her skriver at venner hjelper hverandre med praktiske ting. Det er absolutt ikke det jeg forbinder først og fremst med en venn. For meg er en venn en person jeg har et nært emosjonelt forhold til, som jeg våger å åpne meg for, og som åpner seg for meg. En person jeg kan fortelle om vanskelige personlige ting til, diskutere med, få råd fra, og omvendt - en jeg lytter til når han/hun har det vanskelig. Men også en som jeg kan ha det gøy sammen med, drikke vin og fjase og le med, en jeg kan gå på tur med, gå på konsert med og dele interesser med :)

Noen ganger trenger jeg hjelp til noe praktisk, og kan spørre en venn om hjelp, og av og til hjelper jeg en venn med noe praktisk, men den praktiske delen er absolutt ikke det viktigste for meg. Det viktigste for meg er at en venn møter meg på det emosjonelle planet, at vi åpner oss for hverandre, kan stole på at vi vil det beste for hverandre, at vi kan være ærlige med hverandre og at vi betyr noe positivt i livet for hverandre. Vi trenger absolutt ikke være i lik livssituasjon, trenger ikke å ha de samme meningene, men vi må ha respekt for hverandre og kunne stole på hverandre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Franzeska

Jeg har det som deg. Få eller ingen nære venner, men mange omgansvenner som jeg forsåvidt kan kontakte om jeg ønsker. De vet også de kan kontakte meg. Om vi møtes kan vi prate om det meste, men sjeldent veldig fortrolige samtaler. Det blir derimot bare sjeldnere og sjeldnere nå når de fleste har barn og familie. Vi er en liten jentegjeng som møtes jevnlig et par ganger i året. Da er det mye overfladisk snakk og oftest alkohol inni bildet.

Som mange andre her sier så er samboeren min, min beste venn i dag. Men vet det er stor sjans for at dette forholdet ikke varer evig og at jeg da blir sittende igjen nokså alene. Jeg har derimot ikke behov for mye sosial kontakt, så er innstilt på at dette kan skje og tenker det skal gå greit.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har en veninde jeg har kjent i 20+ år. Hun er veldig sånn att jeg er hennes beste venn og sånn. Men hun er alltid i en eller anen for for krise. Så det er slitsomt å forholde seg til. Jeg er også kritisk til hennes moral, hun er en rundbrenner og har en tendens til å manipulere folk. Hun skriver veldig "empatiske" ting på facebook, men når det kommer til stykket er hun ganske usympatisk. Så jeg har vel ikke egentlig noen venner.

Anonymkode: 463bf...419

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×