Mistet all motivasjon og er kjempe lei meg :(

[emilie321]

Hjelper mye min gamle mor, men etter en hendelse i dag så mistet jeg all motivasjon til å hjelpe mer. Er så lei meg og får flashback på flashback. 

Jeg som var så dum at jeg trodde noe hadde forandret seg. At jeg telte littegrann. At jeg var en datter på lik linje med de andre søsknene. At jeg betydde noe. Den gang ei. Akkurat nå så orker jeg ikke mer. Orker ikke å forholde meg til noe, må få ting litt på avstand. Greier ikke å tenke helt klart, er bare så lei meg.

Hvordan kunne jeg tro at jeg var noe, at jeg betydde noe? Hvordan kunne jeg nå tro det?

Orker ikke mer akkurat nå. Setter meg på pause.

[Gjest]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Hjelper mye min gamle mor, men etter en hendelse i dag så mistet jeg all motivasjon til å hjelpe mer. Er så lei meg og får flashback på flashback. 

Jeg som var så dum at jeg trodde noe hadde forandret seg. At jeg telte littegrann. At jeg var en datter på lik linje med de andre søsknene. At jeg betydde noe. Den gang ei. Akkurat nå så orker jeg ikke mer. Orker ikke å forholde meg til noe, må få ting litt på avstand. Greier ikke å tenke helt klart, er bare så lei meg.

Hvordan kunne jeg tro at jeg var noe, at jeg betydde noe? Hvordan kunne jeg nå tro det?

Orker ikke mer akkurat nå. Setter meg på pause.

Skjønner hvordan du har det. Det er veldig vondt å tro (eller håpe) at en betyr noe for den en vil bety noe for, og så er det bare et luftslott. 

Syves du skal begynne å ta vare på deg selv, og gå i en litt annen retning. La henne ta vare på seg selv. Ta avstand. Vet det ikke er lett, men noen ganger har en ikke noe valg. Moren din gir deg masse sorg og smerte. 

Jeg har selv tatt avstand fra min familie. Det ble til slutt for vondt å lese om alt på Facebook. 

Kan ikke bidra med så mye mer enn trøst. 

[Rytmehans]

4 minutter siden, emilie321 skrev:

Hjelper mye min gamle mor, men etter en hendelse i dag så mistet jeg all motivasjon til å hjelpe mer. Er så lei meg og får flashback på flashback. 

Jeg som var så dum at jeg trodde noe hadde forandret seg. At jeg telte littegrann. At jeg var en datter på lik linje med de andre søsknene. At jeg betydde noe. Den gang ei. Akkurat nå så orker jeg ikke mer. Orker ikke å forholde meg til noe, må få ting litt på avstand. Greier ikke å tenke helt klart, er bare så lei meg.

Hvordan kunne jeg tro at jeg var noe, at jeg betydde noe? Hvordan kunne jeg nå tro det?

Orker ikke mer akkurat nå. Setter meg på pause.

Du bør kanskje ta pause fra de som bryter deg ned. 

[emilie321]

32 minutter siden, MxxM skrev:

Skjønner hvordan du har det. Det er veldig vondt å tro (eller håpe) at en betyr noe for den en vil bety noe for, og så er det bare et luftslott. 

Syves du skal begynne å ta vare på deg selv, og gå i en litt annen retning. La henne ta vare på seg selv. Ta avstand. Vet det ikke er lett, men noen ganger har en ikke noe valg. Moren din gir deg masse sorg og smerte. 

Jeg har selv tatt avstand fra min familie. Det ble til slutt for vondt å lese om alt på Facebook. 

Kan ikke bidra med så mye mer enn trøst. 

Takk for svar

Når en mor ikke kan bli ordentlig glad i barnet sitt, hvem kan bli det da?

Ja, men allikevel har jeg hatt masser av dårlig samvittighet for at hun er så mye alene. Føler det er min skyld. Har jo hørt det fra jeg var liten at hadde det ikke vært for meg så hadde vi vært en ordentlig familie. Hvis jeg ikke gjorde ditt eller datt, så var de ikke glad i meg mer. Lista er lang om hva de har prentet inn i meg. 

Må ha en pause nå, men får vel så dårlig samvittighet at jeg tar kontakt igjen snart. 

 

[emilie321]

44 minutter siden, Rytmehans skrev:

Du bør kanskje ta pause fra de som bryter deg ned. 

Ja, men jeg rives jo istykker av dårlig samvittighet 

[Gjest]

Akkurat nå, emilie321 skrev:

Takk for svar

Når en mor ikke kan bli ordentlig glad i barnet sitt, hvem kan bli det da?

Ja, men allikevel har jeg hatt masser av dårlig samvittighet for at hun er så mye alene. Føler det er min skyld. Har jo hørt det fra jeg var liten at hadde det ikke vært for meg så hadde vi vært en ordentlig familie. Hvis jeg ikke gjorde ditt eller datt, så var de ikke glad i meg mer. Lista er lang om hva de har prentet inn i meg. 

Må ha en pause nå, men får vel så dårlig samvittighet at jeg tar kontakt igjen snart. 

 

Jeg skjønner at dette er ekstremt sårt. Jeg skjønner at du savner en mor som er glad i deg. Du synes å være alt for god for henne. 

La henne aldri få deg til å tro at ingen kan bli glad i deg fordi om hun ikke er det. Det er dessvere mange som ikke evner å være mor og som aldri burde fått barn. 

[Gjest anbr42]

Det hjelper deg nok ikke å høre om andre som har hatt/har det sånn, men vit at du ikke er aleine. Jeg tenker på deg.

[emilie321]

29 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg skjønner at dette er ekstremt sårt. Jeg skjønner at du savner en mor som er glad i deg. Du synes å være alt for god for henne. 

La henne aldri få deg til å tro at ingen kan bli glad i deg fordi om hun ikke er det. Det er dessvere mange som ikke evner å være mor og som aldri burde fått barn. 

Ja, dette er sårt. Og Ja, jeg savner det å ha en ordentlig mamma. Men det har jeg aldri hatt og vil aldri få. Det må jeg innse. 

Må jobbe hardere med den dårlige samvittigheten min ovenfor henne (og mye annet også) 

Jeg vet at noen andre er glad i meg, uten at jeg helt forstår hvorfor.  Får konsentrere meg om dem (og meg selv)

[emilie321]

1 minutt siden, anbr42 skrev:

Det hjelper deg nok ikke å høre om andre som har hatt/har det sånn, men vit at du ikke er aleine. Jeg tenker på deg.

Takk 

Trist at flere har det sånn. Det burde være unødvendig. 

[Gjest]

15 minutter siden, emilie321 skrev:

Ja, dette er sårt. Og Ja, jeg savner det å ha en ordentlig mamma. Men det har jeg aldri hatt og vil aldri få. Det må jeg innse. 

Må jobbe hardere med den dårlige samvittigheten min ovenfor henne (og mye annet også) 

Jeg vet at noen andre er glad i meg, uten at jeg helt forstår hvorfor.  Får konsentrere meg om dem (og meg selv)

Jeg kjenner meg så utrolig mye igjen i følelsene dine. 

Det er sårt å innse ting. Det er vondt. Men det er nødvendig for å komme videre. 

Ta en pause fra alt nå. 

Skulle gjerne hatt noen gode råd på lager, men jeg er så sliten at jeg ikke klarer å tenke klart. 

Klem 💕

[Gjest]

17 minutter siden, emilie321 skrev:

Takk 

Trist at flere har det sånn. Det burde være unødvendig. 

Ja. Det er unødvendig. Det er et resultat av egoistiske foreldre som ikke evner å ta vare på sine barn. 

[emilie321]

5 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg kjenner meg så utrolig mye igjen i følelsene dine. 

Det er sårt å innse ting. Det er vondt. Men det er nødvendig for å komme videre. 

Ta en pause fra alt nå. 

Skulle gjerne hatt noen gode råd på lager, men jeg er så sliten at jeg ikke klarer å tenke klart. 

Klem 💕

Du er god du.

Ja, må komme meg videre. Det bare svir så innmari akkurat nå.

Kanskje vi begge skulle ta en pause fra alt?

Klem💕

[laban]

1 time siden, emilie321 skrev:

Når en mor ikke kan bli ordentlig glad i barnet sitt, hvem kan bli det da?

Den logikken gjelder ikke alltid, den forutsetter normale familierelasjoner. Ikke vend dette mot deg selv.

Gi søsknene dine beskjed om at du trenger en pause og ta vare på deg selv mens den varer. Så kan du trå til igjen når du har fått litt mer overskudd igjen. Det er lettere for samvittigheten å godta en pause enn noe mer dramatisk.

[frosken]

2 timer siden, emilie321 skrev:

Hjelper mye min gamle mor, men etter en hendelse i dag så mistet jeg all motivasjon til å hjelpe mer. Er så lei meg og får flashback på flashback. 

Jeg som var så dum at jeg trodde noe hadde forandret seg. At jeg telte littegrann. At jeg var en datter på lik linje med de andre søsknene. At jeg betydde noe. Den gang ei. Akkurat nå så orker jeg ikke mer. Orker ikke å forholde meg til noe, må få ting litt på avstand. Greier ikke å tenke helt klart, er bare så lei meg.

Hvordan kunne jeg tro at jeg var noe, at jeg betydde noe? Hvordan kunne jeg nå tro det?

Orker ikke mer akkurat nå. Setter meg på pause.

Hvordan vet du at dette stemmer? Du kan jo ikke se inni moren din, så hva baserer du tolkningene dine på?

[emilie321]

18 minutter siden, laban skrev:

Den logikken gjelder ikke alltid, den forutsetter normale familierelasjoner. Ikke vend dette mot deg selv.

Gi søsknene dine beskjed om at du trenger en pause og ta vare på deg selv mens den varer. Så kan du trå til igjen når du har fått litt mer overskudd igjen. Det er lettere for samvittigheten å godta en pause enn noe mer dramatisk.

Takk laban

Ja, det forutsetter vel normale familierelasjoner. Skal prøve og ikke vende det mot meg selv.

Vet ikke om jeg har lyst til å trå til igjen, det blir rett og slett for dyrt økonomisk for meg. Og skal jeg få dritt i tillegg, Ja, da er grensa nådd for meg. Skal ikke gjøre noe dramatisk nå, må nok ha en pause som flere skriver

[emilie321]

16 minutter siden, frosken skrev:

Hvordan vet du at dette stemmer? Du kan jo ikke se inni moren din, så hva baserer du tolkningene dine på?

Nei, jeg kan ikke se inni moren min, men tolkningene mine baserer jeg på flere ting. Som feks hva hun sier til meg og hvordan hun sier ting. Hun snakker helt annerledes til søsknene mine. Det teller heller aldri hva jeg sier og hun greier rett og slett ikke å si noe positivt til/om meg.

Søsknene mine har også reagert på dette. Pga div omstendigheter så er det nesten bare jeg som hjelper og besøker henne. 

 

 

[Mëmëso]

5 timer siden, emilie321 skrev:

Hjelper mye min gamle mor, men etter en hendelse i dag så mistet jeg all motivasjon til å hjelpe mer. Er så lei meg og får flashback på flashback. 

Jeg som var så dum at jeg trodde noe hadde forandret seg. At jeg telte littegrann. At jeg var en datter på lik linje med de andre søsknene. At jeg betydde noe. Den gang ei. Akkurat nå så orker jeg ikke mer. Orker ikke å forholde meg til noe, må få ting litt på avstand. Greier ikke å tenke helt klart, er bare så lei meg.

Hvordan kunne jeg tro at jeg var noe, at jeg betydde noe? Hvordan kunne jeg nå tro det?

Orker ikke mer akkurat nå. Setter meg på pause.

Heldigvis er man ikke skyldig foreldrene sine noe som helst. De kan ikke forvente å bli tatt vare på kun fordi de har satt en til verden. Ta vare på deg selv i stedet. 

[emilie321]

6 minutter siden, Mëmëso skrev:

Heldigvis er man ikke skyldig foreldrene sine noe som helst. De kan ikke forvente å bli tatt vare på kun fordi de har satt en til verden. Ta vare på deg selv i stedet. 

Takk for svar.

Nei, en er kanskje ikke det. Ser at jeg må bli flinkere med å ta vare på meg selv. Flinkere til å sette grenser også

[stjernestøv]

Jeg ville tatt avstand en stund, du fortjener litt fred. Det er ikke alle folk man kan takle, og definitivt ikke forandre. 

Du har verdi ❤️ 

[frosken]

6 timer siden, emilie321 skrev:

Nei, jeg kan ikke se inni moren min, men tolkningene mine baserer jeg på flere ting. Som feks hva hun sier til meg og hvordan hun sier ting. Hun snakker helt annerledes til søsknene mine. Det teller heller aldri hva jeg sier og hun greier rett og slett ikke å si noe positivt til/om meg.

Søsknene mine har også reagert på dette. Pga div omstendigheter så er det nesten bare jeg som hjelper og besøker henne. 

 

 

Jeg skjønner at du kan ha grunn til å være såret og føle deg dårlig behandlet. Jeg betviler allikevel at hun reelt sett verdsetter deg så lite som du ga uttrykk for i starten på denne tråden.