Gå til innhold
AnonymBruker

Aspergers syndrom

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hva kjennetegner Aspergers syndrom, og hvordan kan man vite at en person har Aspergers syndrom? 

Anonymkode: 4af1c...459

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

F84.5 Asperger's syndrome

A. A lack of any clinically significant general delay in spoken or receptive language or cognitive development. Diagnosis requires that single words should have developed by two years of age or earlier and that communicative phrases be used by three years of age or earlier. Self-help skills, adaptive behaviour and curiosity about the environment during the first three years should be at a level consistent with normal intellectual development. However, motor milestones may be somewhat delayed and motor clumsiness is usual (although not a necessary diagnostic feature). Isolated special skills, often related to abnormal preoccupations, are common, but are not required for diagnosis.

B. Qualitative abnormalities in reciprocal social interaction (criteria as for autism).

C. An unusually intense circumscribed interest or restricted, repetitive, and stereotyped patterns of behaviour, interests and activities (criteria as for autism; however it would be less usual for these to include either motor mannerisms or preoccupations with part- objects or non-functional elements of play materials).

D. The disorder is not attributable to the other varieties of pervasive developmental disorder; schizotypal disorder (F21); simple schizophrenia (F20.6); reactive and disinhibited attachment disorder of childhood (F94.1 and .2); obsessional personality disorder (F60.5); obsessive-compulsive disorder (F42).

https://www.who.int/classifications/icd/en/GRNBOOK.pdf

TL.DR : repetetive handlinger/smalt interessefelt + dårlig på sosial forrståelse

PS. om noen år fjerner en Asperger diagnosen og den gruppen folk vil i stor grad blir en del av "Autisme spekter forstyrrelse" når vi går over til neste "bok" ICD-11 da "forsvinner" les:en slutter å gi diagnosen til nye klienter når den overgangen skjer

Du kan ikke vite om noen du møter har asperger, men du kan fatte mistanke og eventuelt anbefale videre utredelse hos DPS evt spesialistsenter, at folk online f.eks sier at noen kan virke som har asperger er jo bare synsing online ikke ta oss serriøst lizzom :P  Folk kan ta feil av inntrykk og ting kan være komplisert :) 

Anonymkode: 14c5b...ae7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Asperger er et helvete. Et ødelagt liv.

Anonymkode: a316c...17e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
soer10

Har postet dette før i en annen tråd men det skader ikke å gjenta: 

En gjennomgående trend er at enkelte aspergere  ofte blir misforstått. Jeg har ikke diagnosen selv men kjenner en person veldig godt som har denne diagnosen. Disse misforståelsene skjer både i sosiale settinger og ved kontakt med det offentlige.

Helsevesenet er ikke noe unntak og komptanse på asperger er mer eller mindre fraværende i offentlig forvalting.

Værstingene her er politet og NAV. Politet betrakter aspergere som skumle og mistenklige og en med asperger klarer ikke alltid å ordlegge seg riktig i møte med politet hvis de blir utsatt for en politikontroll. Dette fører til ytterligere mistenkliggjøring og det skremmer vettet av den som skulle være så uheldig. Politet tror at aspergere er farlige og har onde hensikter. Jeg kjenner til episoder som er så ille at man ikke skulle tro det var mulig i dagens samfunn og det ser ikke ut til at trenden er avtagende - tvert imot. 

Det er vanskelig å få riktig hjelp spesielt for voksne aspergere som ikke har fått riktig og kontinuerlig  oppfølging tidligere.

Apergere blir utstøtt, mistenkeliggjort og diskriminert i mange sammenhenger fordi de oppfattes annerledes enn de egentilg er. De står ofte maktesløse alene igjen og faller ofte mer og mer utenfor det "normale" samfunnet. Utviklingen er nesten skremmende. 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
10 minutter siden, soer10 skrev:

Har postet dette før i en annen tråd men det skader ikke å gjenta: 

En gjennomgående trend er at enkelte aspergere  ofte blir misforstått. Jeg har ikke diagnosen selv men kjenner en person veldig godt som har denne diagnosen. Disse misforståelsene skjer både i sosiale settinger og ved kontakt med det offentlige.

Helsevesenet er ikke noe unntak og komptanse på asperger er mer eller mindre fraværende i offentlig forvalting.

Værstingene her er politet og NAV. Politet betrakter aspergere som skumle og mistenklige og en med asperger klarer ikke alltid å ordlegge seg riktig i møte med politet hvis de blir utsatt for en politikontroll. Dette fører til ytterligere mistenkliggjøring og det skremmer vettet av den som skulle være så uheldig. Politet tror at aspergere er farlige og har onde hensikter. Jeg kjenner til episoder som er så ille at man ikke skulle tro det var mulig i dagens samfunn og det ser ikke ut til at trenden er avtagende - tvert imot. 

Det er vanskelig å få riktig hjelp spesielt for voksne aspergere som ikke har fått riktig og kontinuerlig  oppfølging tidligere.

Apergere blir utstøtt, mistenkeliggjort og diskriminert i mange sammenhenger fordi de oppfattes annerledes enn de egentilg er. De står ofte maktesløse alene igjen og faller ofte mer og mer utenfor det "normale" samfunnet. Utviklingen er nesten skremmende. 

 

 

Dette kommer bare til å bli verre når asperger-diagnosen forsvinner og blir erstattet med "autisme". Da tenker folk seriøst utviklingshemmet og lav IQ.

Anonymkode: 3cd40...608

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
48 minutter siden, soer10 skrev:

Har postet dette før i en annen tråd men det skader ikke å gjenta: 

En gjennomgående trend er at enkelte aspergere  ofte blir misforstått. Jeg har ikke diagnosen selv men kjenner en person veldig godt som har denne diagnosen. Disse misforståelsene skjer både i sosiale settinger og ved kontakt med det offentlige.

Helsevesenet er ikke noe unntak og komptanse på asperger er mer eller mindre fraværende i offentlig forvalting.

Værstingene her er politet og NAV. Politet betrakter aspergere som skumle og mistenklige og en med asperger klarer ikke alltid å ordlegge seg riktig i møte med politet hvis de blir utsatt for en politikontroll. Dette fører til ytterligere mistenkliggjøring og det skremmer vettet av den som skulle være så uheldig. Politet tror at aspergere er farlige og har onde hensikter. Jeg kjenner til episoder som er så ille at man ikke skulle tro det var mulig i dagens samfunn og det ser ikke ut til at trenden er avtagende - tvert imot. 

Det er vanskelig å få riktig hjelp spesielt for voksne aspergere som ikke har fått riktig og kontinuerlig  oppfølging tidligere.

Apergere blir utstøtt, mistenkeliggjort og diskriminert i mange sammenhenger fordi de oppfattes annerledes enn de egentilg er. De står ofte maktesløse alene igjen og faller ofte mer og mer utenfor det "normale" samfunnet. Utviklingen er nesten skremmende. 

 

 

Man kan nok ordlegge seg på feil måte uten en diagnose og. Men det er kjedelig med et slikt problem...  Enig med deg at slike ting kan være skummelt. 

Anonymkode: 4af1c...459

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

yellow ledbetter
19 timer siden, soer10 skrev:

Har postet dette før i en annen tråd men det skader ikke å gjenta: 

En gjennomgående trend er at enkelte aspergere  ofte blir misforstått. Jeg har ikke diagnosen selv men kjenner en person veldig godt som har denne diagnosen. Disse misforståelsene skjer både i sosiale settinger og ved kontakt med det offentlige.

Helsevesenet er ikke noe unntak og komptanse på asperger er mer eller mindre fraværende i offentlig forvalting.

Værstingene her er politet og NAV. Politet betrakter aspergere som skumle og mistenklige og en med asperger klarer ikke alltid å ordlegge seg riktig i møte med politet hvis de blir utsatt for en politikontroll. Dette fører til ytterligere mistenkliggjøring og det skremmer vettet av den som skulle være så uheldig. Politet tror at aspergere er farlige og har onde hensikter. Jeg kjenner til episoder som er så ille at man ikke skulle tro det var mulig i dagens samfunn og det ser ikke ut til at trenden er avtagende - tvert imot. 

Det er vanskelig å få riktig hjelp spesielt for voksne aspergere som ikke har fått riktig og kontinuerlig  oppfølging tidligere.

Apergere blir utstøtt, mistenkeliggjort og diskriminert i mange sammenhenger fordi de oppfattes annerledes enn de egentilg er. De står ofte maktesløse alene igjen og faller ofte mer og mer utenfor det "normale" samfunnet. Utviklingen er nesten skremmende. 

 

 

Ja, det har nok dessverre vært sånn, og er det er nok ofte sånn ennå. Men jeg har opplevd å møte NAV-folk som har veldig god peiling også, og som er forståelsesfulle og løsningsorienterte. Unge folk, som sikkert har giddet å oppdatere seg litt mer på jobben sin enn de som bare er drittlei av jobben og venter på pensjonere seg. Der er det mye rart, for å si det sånn. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
soer10
På 10.1.2019 den 18.16, yellow ledbetter skrev:

Ja, det har nok dessverre vært sånn, og er det er nok ofte sånn ennå. Men jeg har opplevd å møte NAV-folk som har veldig god peiling også, og som er forståelsesfulle og løsningsorienterte. Unge folk, som sikkert har giddet å oppdatere seg litt mer på jobben sin enn de som bare er drittlei av jobben og venter på pensjonere seg. Der er det mye rart, for å si det sånn. 

Vet ikke helt om du fikk med deg den første setningen i det jeg skrev.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 9.1.2019 den 23.14, AnonymBruker skrev:

Dette kommer bare til å bli verre når asperger-diagnosen forsvinner og blir erstattet med "autisme". Da tenker folk seriøst utviklingshemmet og lav IQ.

Anonymkode: 3cd40...608

Wow. Dette kalles diskriminering når du fremstiller utviklingshemmede så negativt. Vet du at 85% av de me utviklingshemming har det i lett grad. At mange ikke blir diagnostisert?. De mener at det egentlig er rundt 20 000 som går rundt og sliter med lett grad av utviklingshemming uten at de har fått diagnose eller oppfølging. De mener faktisk at mange i rusmiljø og fengsel egentlig har denne diagnosen. Om man er utviklingshemmet, har Asberger , autisme eller ADHD er det mennesker som gjerne trenger litt ekstra forståelse og hjelp. Men en rapport viste nylig at de med ulike former for autisme får enda mindre hjelp enn de med utviklingshemming. 

Anonymkode: 0012a...46b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Wow. Dette kalles diskriminering når du fremstiller utviklingshemmede så negativt.

Jesus Christ, ro deg ned nå.

Anonymkode: a316c...17e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 10.1.2019 den 1.14, AnonymBruker skrev:

Dette kommer bare til å bli verre når asperger-diagnosen forsvinner og blir erstattet med "autisme". Da tenker folk seriøst utviklingshemmet og lav IQ.

Anonymkode: 3cd40...608

Nei det blir bedre, fordi da kommer folk til å forstå mer og ha mer forståelse for de vanskelighetene jo en diagnose på autismespekteret medfører.

Dessuten så hvorfor i all verden er du nødt til å nevne til folk at eådu har en diagnose? Nå har ikke jeg noen venner eller familie nettopp pga denne diagnosen, men hadde jeg hatt det hadde jeg ikke nevnt det.

Anonymkode: 97e72...fec

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det blir bedre, fordi da kommer folk til å forstå mer og ha mer forståelse for de vanskelighetene jo en diagnose på autismespekteret medfører.

Jeg tror "folk" vil tro de fungerer dårligere enn de gjør i virkeligheten. 

Anonymkode: 3cd40...608

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror "folk" vil tro de fungerer dårligere enn de gjør i virkeligheten. 

Anonymkode: 3cd40...608

Bedre det enn at "folk" tror en fungerer bedre enn de gjør i virkeligheten.

Det er så mange idag med as som har både venner og kjæreste, dersom diagnosen hadde blitt gjort om til autismediagnose så blir også kriteriene strammet inn og man slipper å føle seg "utenfor" som den eneste med as som ikke har nettverk og ingen sosial kompentasne.

Anonymkode: 97e72...fec

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bedre det enn at "folk" tror en fungerer bedre enn de gjør i virkeligheten.

Det er så mange idag med as som har både venner og kjæreste, dersom diagnosen hadde blitt gjort om til autismediagnose så blir også kriteriene strammet inn og man slipper å føle seg "utenfor" som den eneste med as som ikke har nettverk og ingen sosial kompentasne.

Anonymkode: 97e72...fec

Sant nok, men skal det bli vanskeligere å få diagnosen nå som det blir hetende "autisme"?

Anonymkode: 3cd40...608

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sant nok, men skal det bli vanskeligere å få diagnosen nå som det blir hetende "autisme"?

Anonymkode: 3cd40...608

Ja det er ihvertfall det jeg har hørt. Tror også at noen kommer til å miste diagnosen.

Anonymkode: 97e72...fec

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trine
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bedre det enn at "folk" tror en fungerer bedre enn de gjør i virkeligheten.

Det er så mange idag med as som har både venner og kjæreste, dersom diagnosen hadde blitt gjort om til autismediagnose så blir også kriteriene strammet inn og man slipper å føle seg "utenfor" som den eneste med as som ikke har nettverk og ingen sosial kompentasne.

Anonymkode: 97e72...fec

Det er ikke et kriterie for hverken asperger eller autisme at man ikke har venner eller kjæreste. Velger man å være litt sosial, vil man også kunne lære seg spillereglene. Ikke at det noen gang vil gå automatisk, og det er vel kanskje derfor det er ekstremt slitsomt å være sosial, men man kan bruke intellektet for å tilsynelatende fungere sosialt. Eller man kan som meg, velge å omgås de som takler hun med asperger og adhd. Og gjemme seg bak disse personene i situasjoner som krever mer sosial kompetanse.

Ikke at jeg forstår hvordan folk med asperger klarer å ha samboer og barn, men jeg tror ikke at det at de har det, betyr at de sliter mindre enn andre. Nå blir det jo stadig også mer og mer kjent at jenter gjerne får litt andre, eller ikke så tydelige symptomer. Det betyr ikke at jenter sliter mindre enn guttene, det betyr bare at vi er "flinkere" til å skjule problemene.

Hvordan vet du at kriteriene blir strammet inn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
yellow ledbetter
På 12.1.2019 den 12.36, soer10 skrev:

Vet ikke helt om du fikk med deg den første setningen i det jeg skrev.

Jo, og du har helt rett. Men jeg håper at det kan gå i riktig retning nå. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 9.1.2019 den 0.18, AnonymBruker skrev:

Asperger er et helvete. Et ødelagt liv.

Anonymkode: a316c...17e

+1.

Jeg ble ikke diagnostisert før jeg var over 50, først da falt alle brikkene på plass. Den uforklarlige angsten, tvangstankene, depresjonene, insomniaen, rastløsheten, sinnet, raseriutbruddene, klønetheten, den ekstreme dagdrømmingen, negativiteten, den stive og merkelige gangen, paranoiaen, den utrolig klumsete sosiale omgangen, den forskrudde virkelighetsoppfatningen, svart/hvitt-tenkingen, selvforakten og den generelt ufordragelige væremåten.

Hjalp ikke så mye at min "kjære" mor er en kombinasjon av autist og ekstremt ondsinnet "skjult" narsissist. Verdens feigeste og mest ondskapsfulle, hatefulle og sadistiske kvinnemenneske. Sur, negativ, kald, kynisk. Synes alltid synd på seg selv, en "martyr" som har "ofret" seg for familien, selv om "ingen" tilsynelatende setter pris på det hun gjør. Verdensmester i passiv-aggresjon, særlig såkalt "stille behandling", noe hun brukte titt og ofte på oss fra vi var småunger. "Ikke snakk til meg!" Hvis noen utenfra hadde "fornærmet" henne med en bitteliten ubetenksom kommentar, tok hun alt raseriet ut på meg, som er den eldste sønnen. Og den "kommentaren" glemmer hun aldri. Mennesker som havner på hennes "hatliste" blir der for evig og alltid.

En normal mann hadde holdt ut med henne i toppen en dag, men utrolig nok hadde hun såpass "flaks" at hun traff og giftet seg med min far, som til alt overmål er en mentalt tilbakestående autist med ADHD og Tourettes, og med en IQ nærmere skostørrelsen enn gjennomsnitts-IQen, samt et helt sinnssykt og eksplosivt temperament. Hun bryr seg katta i han, bortsett fra at hun er fullstendig avhengig av ham for i det hele tatt å tørre å komme seg ut av huset, i tillegg til at han tar seg av alt det praktiske med regninger o.l. Hadde de ikke truffet hverandre, hadde hun garantert vært innelåst på en institusjon, og han hadde i beste fall vært landsbyidioten som alle ungene elsker å terge opp. Sier mye om min far at han er like forelsket i dag og støtter henne 100% uansett hva hun sier eller foretar seg - og det er ikke så rent lite. De eneste gangene de krangler er når hun kritiserer ham, men det er stort sett hele tiden. Og da svarer han, begge to akkurat like usaklige. Du får et rart forhold til voksenlivet når du har hørt og opplevd disse to opp gjennom årene.

Kan ikke huske jeg fikk så mye som en klem i hele barndommen, men juling på blanke messingen fikk jeg titt og ofte, og ofte for rene uhell fordi hun "hadde den dagen". Uansett hva jeg hadde gjort, om jeg så bare var et utløp for hennes oppbygde raseri, så kunne jeg være sikker på at jeg fikk dobbel dose når far kom hjem. Kunne aldri være sikker på når eksplosjonen kom, det eneste som var sikkert, var at den kom, og ofte helt uventet.

For å gjøre katastrofen fullstendig, har de tre barn og syv barnebarn, og nesten samtlige har tegn til autisme.

Som sagt, et helvete. 

Anonymkode: 94f4d...18e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Betti 11
49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

+1.

Jeg ble ikke diagnostisert før jeg var over 50, først da falt alle brikkene på plass. Den uforklarlige angsten, tvangstankene, depresjonene, insomniaen, rastløsheten, sinnet, raseriutbruddene, klønetheten, den ekstreme dagdrømmingen, negativiteten, den stive og merkelige gangen, paranoiaen, den utrolig klumsete sosiale omgangen, den forskrudde virkelighetsoppfatningen, svart/hvitt-tenkingen, selvforakten og den generelt ufordragelige væremåten.

Hjalp ikke så mye at min "kjære" mor er en kombinasjon av autist og ekstremt ondsinnet "skjult" narsissist. Verdens feigeste og mest ondskapsfulle, hatefulle og sadistiske kvinnemenneske. Sur, negativ, kald, kynisk. Synes alltid synd på seg selv, en "martyr" som har "ofret" seg for familien, selv om "ingen" tilsynelatende setter pris på det hun gjør. Verdensmester i passiv-aggresjon, særlig såkalt "stille behandling", noe hun brukte titt og ofte på oss fra vi var småunger. "Ikke snakk til meg!" Hvis noen utenfra hadde "fornærmet" henne med en bitteliten ubetenksom kommentar, tok hun alt raseriet ut på meg, som er den eldste sønnen. Og den "kommentaren" glemmer hun aldri. Mennesker som havner på hennes "hatliste" blir der for evig og alltid.

En normal mann hadde holdt ut med henne i toppen en dag, men utrolig nok hadde hun såpass "flaks" at hun traff og giftet seg med min far, som til alt overmål er en mentalt tilbakestående autist med ADHD og Tourettes, og med en IQ nærmere skostørrelsen enn gjennomsnitts-IQen, samt et helt sinnssykt og eksplosivt temperament. Hun bryr seg katta i han, bortsett fra at hun er fullstendig avhengig av ham for i det hele tatt å tørre å komme seg ut av huset, i tillegg til at han tar seg av alt det praktiske med regninger o.l. Hadde de ikke truffet hverandre, hadde hun garantert vært innelåst på en institusjon, og han hadde i beste fall vært landsbyidioten som alle ungene elsker å terge opp. Sier mye om min far at han er like forelsket i dag og støtter henne 100% uansett hva hun sier eller foretar seg - og det er ikke så rent lite. De eneste gangene de krangler er når hun kritiserer ham, men det er stort sett hele tiden. Og da svarer han, begge to akkurat like usaklige. Du får et rart forhold til voksenlivet når du har hørt og opplevd disse to opp gjennom årene.

Kan ikke huske jeg fikk så mye som en klem i hele barndommen, men juling på blanke messingen fikk jeg titt og ofte, og ofte for rene uhell fordi hun "hadde den dagen". Uansett hva jeg hadde gjort, om jeg så bare var et utløp for hennes oppbygde raseri, så kunne jeg være sikker på at jeg fikk dobbel dose når far kom hjem. Kunne aldri være sikker på når eksplosjonen kom, det eneste som var sikkert, var at den kom, og ofte helt uventet.

For å gjøre katastrofen fullstendig, har de tre barn og syv barnebarn, og nesten samtlige har tegn til autisme.

Som sagt, et helvete. 

Anonymkode: 94f4d...18e

Kjenner meg godt i det hva du skrev om autisme og mora di. Tusen takk for din åpenhet. Kanskje det er på tide å gjøre en utredning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×