Jævlige mareritt. Kupton, kan du hjelpe meg? Desperat etter hjelp :(

[AnonymBruker]

Dette er kanskje en litt annerledes situasjon.

Jeg har opplevd noe traumatisk i min barndom og ungdom, men jeg ser ikke en direkte link mellom hva som skjedde og marerittene jeg har nå.

Det jeg har, er ikke vanlig mareritt-situasjon. Jeg har hatt vanlige mareritt før, hvor man drømmer noe skummelt og våkner med frykt og hjertebank.

Nå har jeg veldig detaljerte, livlige, jævlige mareritt. Ofte om at jeg selv eller andre dør. Det er så detaljert og klart at det er som om det er på ordentlig, og når jeg våkner kan det føre til ganske ekte traumetreaksjoner. Noen av marerittene får jeg sjokk etter. Ordentlig sjokk, der jeg må kaste opp fordi jeg har sett mennesker dø på brutalt vis. Fordi. «Jeg var tilstede». Som om det virkelig var på ordentlig. 

Jeg sliter med søvnen. Sover, men det føles ikke som om jeg sover dypt. Jeg har disse livlige drømmene store deler av natta, og det føles som om jeg er veldig nærme våkenhet. Søvnen blir dårlig, og dagene blir påvirket av hvor ille disse nettene er. Jeg ser for meg drømmene på dagtid, som om det skulle vært flashbacks fra en ekte traumatisk situasjon. Jeg vet jo at det er drømmer, men ekteheten i de gjør at jeg blir hjemsøkt og plaget gjennom dagen. Jeg kjenner igjen de fysiske reaksjonene med sjokkfølelse, panikk, diaré, oppkast, paranoia osv. 

Jeg er redd for å høres teit ut, og at noen skal tenke: du er voksen, skjerp deg for f*. Voksne må tåle mareritt. Håper du forstår at dette er noe mer. Og det gjør livet mitt til tortur. Hva kan dette være, og hva skal jeg gjøre med det? Jeg tør snart ikke å legge meg lenger, fordi jeg vet at marerittene kommer.

Anonymkode: e3096...451

[kupton]

Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg utviklet en teknikk på meg selv da jeg var barn. Jeg lærte den bort til noen pasienter, og de fikk den til å fungere.

Punkt en er å lære seg å vite at en drømmer når en drømmer. Det var ikke så vanskelig synes jeg. Så var det å gjenkjenne at jeg var på vei inn i et mareritt. Når jeg visste det (i drømme), lærte jeg meg å rope høyt. På den måten vekket jeg meg selv. I løpet av kort tid var problemet løst.

[stjernestøv]

4 timer siden, kupton skrev:

Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg utviklet en teknikk på meg selv da jeg var barn. Jeg lærte den bort til noen pasienter, og de fikk den til å fungere.

Punkt en er å lære seg å vite at en drømmer når en drømmer. Det var ikke så vanskelig synes jeg. Så var det å gjenkjenne at jeg var på vei inn i et mareritt. Når jeg visste det (i drømme), lærte jeg meg å rope høyt. På den måten vekket jeg meg selv. I løpet av kort tid var problemet løst.

Det var ikke verst av et barn å lære seg.

[AnonymBruker]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Det var ikke verst av et barn å lære seg.

Word

Anonymkode: e3096...451

[FjellOgDalar]

På 10.1.2019 den 10.36, kupton skrev:

Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg utviklet en teknikk på meg selv da jeg var barn. Jeg lærte den bort til noen pasienter, og de fikk den til å fungere.

Punkt en er å lære seg å vite at en drømmer når en drømmer. Det var ikke så vanskelig synes jeg. Så var det å gjenkjenne at jeg var på vei inn i et mareritt. Når jeg visste det (i drømme), lærte jeg meg å rope høyt. På den måten vekket jeg meg selv. I løpet av kort tid var problemet løst.

Svært imponerende, Kupton! Det står respekt av å få til en så god mestringsstrategi som barn, og at det faktisk har vært virksomt å videreføre til noen pasienter.

Jeg tror det ligger mye i at en psykologisk må jobbe med hvordan man kan takle å ha jævlige drømmer, men samtidig er det jo beintøft. Drømmer er vel noe av det mest ensomme man kan oppleve, og dermed blir det vanskeligere å innvie andre. Det er noe i det med at "Hjernen er alene," som DeLillos skrev basert på dette temaet. Noe som er forferdelig å drømme for en, kan være vanskelig å forstå som forferdelig for en annen.  Men TS, du gir jo et godt innblikk i opplevelsene du har i drømmeland. Og det er vondt å lese at du har det sånn! Klart det må være svært angstfullt og ødeleggende for livskvaliteten din. Det skal sies at man kan få veldig livaktige drømmer, også mareritt av enkelte medisiner. Jeg opplevde det på SSRI, men det var heldigvis ikke mareritt som regel. Betablokkere kan gi mareritt spesifikt, uten at jeg helt kjenner mekanismen bak det. 

Uansett synes jeg ikke du skal gå med dette alene. Ta det opp med fastlegen din (eller psykiater om du har en), som eventuelt kan henvise til en søvnregistrering der de blant annet måler hjerneaktiviteten igjennom en natt. Dette for å få utelukket eventuelle fysiske årsaker til problemet. Ta det for all del også opp med eventuell psykolog eller psykiater, så dere kan tenke litt høyt rundt den mentale siden av dette. Jeg vet det er veldig lett for meg å si det, men drømmer kan ikke skade oss. Det er angst man opplever, og det er ikke farlig. Likevel skal man ikke finne seg i å ha det så vondt. Dette håper jeg virkelig du kan få hjelp med!

[AnonymBruker]

3 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Svært imponerende, Kupton! Det står respekt av å få til en så god mestringsstrategi som barn, og at det faktisk har vært virksomt å videreføre til noen pasienter.

Jeg tror det ligger mye i at en psykologisk må jobbe med hvordan man kan takle å ha jævlige drømmer, men samtidig er det jo beintøft. Drømmer er vel noe av det mest ensomme man kan oppleve, og dermed blir det vanskeligere å innvie andre. Det er noe i det med at "Hjernen er alene," som DeLillos skrev basert på dette temaet. Noe som er forferdelig å drømme for en, kan være vanskelig å forstå som forferdelig for en annen.  Men TS, du gir jo et godt innblikk i opplevelsene du har i drømmeland. Og det er vondt å lese at du har det sånn! Klart det må være svært angstfullt og ødeleggende for livskvaliteten din. Det skal sies at man kan få veldig livaktige drømmer, også mareritt av enkelte medisiner. Jeg opplevde det på SSRI, men det var heldigvis ikke mareritt som regel. Betablokkere kan gi mareritt spesifikt, uten at jeg helt kjenner mekanismen bak det. 

Uansett synes jeg ikke du skal gå med dette alene. Ta det opp med fastlegen din (eller psykiater om du har en), som eventuelt kan henvise til en søvnregistrering der de blant annet måler hjerneaktiviteten igjennom en natt. Dette for å få utelukket eventuelle fysiske årsaker til problemet. Ta det for all del også opp med eventuell psykolog eller psykiater, så dere kan tenke litt høyt rundt den mentale siden av dette. Jeg vet det er veldig lett for meg å si det, men drømmer kan ikke skade oss. Det er angst man opplever, og det er ikke farlig. Likevel skal man ikke finne seg i å ha det så vondt. Dette håper jeg virkelig du kan få hjelp med!

Tusen takk. 

Anonymkode: e3096...451

[cilie]

Jeg har brukt innsovningstbl et par dager på rad og får sikkert mareritt uten i natt. Da får jeg prøve ut teknikken 😅