Vennskap på nettet

[Kayia]

Jeg greier nok aldri fri meg helt fra tanken om at det er best å anstrenge seg for å delta i RL, men denne artikkelen ga meg fornyet innsikt i hvor virkelig vennskap i VR kan være for dem som ikke takler RL så godt også.

Ha fin søndag, inne eller ute!  

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/forst-da-mats-var-dod_-forsto-foreldrene-verdien-av-gamingen-hans-1.14197198

[Nicklusheletida]

Tårene trillet her. Dette var sterkt. 

[laban]

Jeg leste den i dag tidlig - en sterk og fin historie.

[Lillemus]

Rørende og sterkt. Snufser og tørker tårer her...

[gråstein]

Kjente ingen følelser når jeg leste det. Er jeg unormal?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, gråstein skrev:

Kjente ingen følelser når jeg leste det. Er jeg unormal?

Du er en av dem som har asperger.

Anonymkode: 58168...a7f

[Gjest Gargamel]

15 minutter siden, gråstein skrev:

Kjente ingen følelser når jeg leste det. Er jeg unormal?

Du er mann.

[cilie]

Å, så trist, men fint å lese.

[Kayia]

3 timer siden, Gargamel skrev:

Du er mann.

Og guttens far forklarer du i at han er far da eller, ettersom også han er mann? 

[Kayia]

6 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Tårene trillet her. Dette var sterkt. 

 

6 timer siden, laban skrev:

Jeg leste den i dag tidlig - en sterk og fin historie.

 

4 timer siden, Lillemus skrev:

Rørende og sterkt. Snufser og tørker tårer her...

 

3 timer siden, cilie skrev:

Å, så trist, men fint å lese.

Enig med dere alle, både rørende, tankevekkende og fint om noe som ofte framstilles som utelukkende negativt.

[Worrisome Plenty]

Leste den,  fin sak det. Trist da. 

 

Må være kjip å være låst i en kropp som man antar varer til fylte 20 år, hvis man er heldig. 

[Kayia]

3 timer siden, gråstein skrev:

Kjente ingen følelser når jeg leste det. Er jeg unormal?

Tror nok denne familiens historie (be)rører mange, og om man ikke føler noe kan man likevel lære noe av den. Vennskap kan være så mangt, og det jeg lærte er at også vennskap på nett/via gaming kan oppleves som like virkelige og viktige for dem som trives bedre uten direkte møter med andre. 

[Kayia]

Akkurat nå, Worrysome plenty skrev:

Må være kjip å være låst i en kropp som man antar varer til fylte 20 år, hvis man er heldig. 

Det har du veldig rett i, og det er vondt både for den det gjelder og for dem rundt. Det er ingen av oss som vet hvor lenge vi skal leve, plutselig kan det skje noe sant, men det er nok likevel annerledes å bli gitt en dato for forventet levealder. 

[Madelenemie]

5 timer siden, gråstein skrev:

Kjente ingen følelser når jeg leste det. Er jeg unormal?

Hei!

vet ikke...

Jeg kjente følelser, men jeg gråt jo ikke, så rart lese om at dette får tårer til å trille.

Det handler vel mest om at man lar seg berøre ulikt og av ulike ting.

Jeg syns det var rart foreldrene hans ikke i det hele tatt, hadde tenkt tanken om hvor mye spillingen ga han av glede, for i hvert fall vet de fleste foreldre enten de spiller selv eller ikke, hvor mye glede det er i å spille, man hører det jo gjennom døren ofte.

[Gjest Gargamel]

2 timer siden, Kayia skrev:

Og guttens far forklarer du i at han er far da eller, ettersom også han er mann? 

Ja. Det er enorm forskjell på å miste en sønn og å lese en trist historie i avisa.

Jeg blir trist av å lese det, men jeg gråter ikke av å lese bøker, avis eller se film. Jeg tror få menn gjør det. 

 

[Gjest Gargamel]

Litt mer on topic så mener jeg internett er en del av virkeligheten, og at et vennskap over nettet er like virkelig som andre vennskap. Annerledes på mange måter, men ikke mindre ekte.

Jeg forstår foreldrene litt. For de fleste er det tross alt ikke så sunt å spille WOW over 8 timer per dag.

[påskelilje]

Jeg leste artikkelen i går formiddag. Veldig sterk. Jeg fikk tårer i øynene, ble veldig grepet av historien, og at denne gutten betydde så mye for så mange - og den sterke beskrivelsen av dette felleskapet, som er skjult for så mange.

Jeg tror absolutt at et vennskap gjennom en digital plattform kan være like så sterkt som i RL. Litt annerledes kanskje, men like sterkt.

Det er ekstremt sjelden jeg gråter av noe jeg ser eller hører. Men jeg kan få tårer i øynene og/eller klump i halsen. Mer nå enn før. Husker en gang jeg var på kino med noen venninner. På de andre rant tårene, og de snufset - jeg reagerte ikke slik i det hele tatt. Men nå renner tårene lettere altså, selv om det ikke er ofte det skjer

[stjernestøv]

Fin historie ❤️ Min sønn har mange venner på spillene sine,han trives med å spille og komme i kontakt med folk på den måten. Ellers er han ikke så sosial i RL: 

[Kayia]

12 timer siden, Gargamel skrev:

Ja. Det er enorm forskjell på å miste en sønn og å lese en trist historie i avisa.

Jeg blir trist av å lese det, men jeg gråter ikke av å lese bøker, avis eller se film. Jeg tror få menn gjør det. 

Skjønner ikke helt relevansen i hva leseren evt føler, for min del handlet det om å få et nytt perspektiv. 

[Gjest Gargamel]

1 minutt siden, Kayia skrev:

Skjønner ikke helt relevansen i hva leseren evt føler, for min del handlet det om å få et nytt perspektiv. 

Nei, det var kun en spontan kommentar til @Gråsteins innlegg etter å ha sett masse snufse-innlegg. Beklager avsporingen. Det er mer interessant å diskutere det du ville ta opp.