Hvor lenge skal jeg la det gå?

[AnonymBruker]

Jeg bor med en mann som har eupf impulsiv type og er i 50-årene. Til tross for sin lidelse har han flere gode sider som gjør at jeg blir hos han. Han har endret seg mye for min skyld. Jeg føler mye trygghet osv selv om han har kort lunte og kan utagere mot døde ting når han blir frustrert. Men jeg blir aldri redd han lenger, bare sint og lei. Dessuten skjer det ikke så ofte lenger. 

Idag ødela han oppvaskmaskinen i frustrasjon, han har også ødelagt vår PC tidligere. Og han vet at vi ikke har råd til ny. Men jeg klager ikke. Jeg føler at jeg ikke har noen grunn til å klage siden jeg blir hos han. Det er jo mitt valg. Så jeg snakker ikke med noen om det. 

Når han utagerer stenger jeg meg inne på do eller soverommet og gråter, og når jeg kommer ut igjen har begge roet seg. Han får ikke se meg gråte, men jeg sier fra at adferden ikke er akseptabel. Absolutt ingen får se mine følelser i RL. 

Idag er jeg syk og hjemme fra jobb. I tillegg hadde jeg det vondt pga andre ting som skjedde i dag tidig. Så jeg var temmelig nedkjørt fra før da han idag ødela oppvaskmaskinen i frustrasjon. Jeg gråt allerede på innsiden før det skjedde. Men jeg gikk som vanlig unna og på rommet og gråt, og skal holde sengen resten av dagen. Jeg er temmelig nedkjørt. 

Hvor lenge skal jeg tørre å la det gå? Jeg er så redd for at det skal gjøre meg syk om jeg strekker strikken for langt da jeg er disponert for både fysisk og psykisk uhelse. 

Anonymkode: f9e14...b89

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge skal jeg tørre å la det gå? Jeg er så redd for at det skal gjøre meg syk om jeg strekker strikken for langt da jeg er disponert for både fysisk og psykisk uhelse. 

Anonymkode: f9e14...b89

Får han behandling for dette? Sinnemestring? Jeg hadde satt det som et krav om jeg skulle fortsette å være i et forhold med en mann som kan være såpass voldelig, selv om du sier han bare gjør det mot ting og ikke mot deg. Jeg hadde aldri følt meg trygg i et slikt forhold og som du sier er det i ferd med å ødelegge deg også.

Han er syk, greit, det kan han ikke noe for, men da får han sannelig søke hjelp for det også!

[ISW]

Hvis du er den jeg tror du er, så er min definitive mening at du bør gå fra denne mannen. Han virker for det første som et nokså håpløst tilfelle uansett, og ved fysisk utagering (selv om det bare er mot ting) er det for meg en grense man ikke går over. Da skal man sette ned foten og gå, uansett om vedkommende kan ha gode sider.

Du sliter allerede nok med egen sykdom, om du ikke skal måtte slite med en gammel, syk, vanskelig og aggressiv mann som også har EUPF i tillegg.

Endret 1. februar 2019 av issomethingwrong

[XbellaX]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor med en mann som har eupf impulsiv type og er i 50-årene. Til tross for sin lidelse har han flere gode sider som gjør at jeg blir hos han. Han har endret seg mye for min skyld. Jeg føler mye trygghet osv selv om han har kort lunte og kan utagere mot døde ting når han blir frustrert. Men jeg blir aldri redd han lenger, bare sint og lei. Dessuten skjer det ikke så ofte lenger. 

Idag ødela han oppvaskmaskinen i frustrasjon, han har også ødelagt vår PC tidligere. Og han vet at vi ikke har råd til ny. Men jeg klager ikke. Jeg føler at jeg ikke har noen grunn til å klage siden jeg blir hos han. Det er jo mitt valg. Så jeg snakker ikke med noen om det. 

Når han utagerer stenger jeg meg inne på do eller soverommet og gråter, og når jeg kommer ut igjen har begge roet seg. Han får ikke se meg gråte, men jeg sier fra at adferden ikke er akseptabel. Absolutt ingen får se mine følelser i RL. 

Idag er jeg syk og hjemme fra jobb. I tillegg hadde jeg det vondt pga andre ting som skjedde i dag tidig. Så jeg var temmelig nedkjørt fra før da han idag ødela oppvaskmaskinen i frustrasjon. Jeg gråt allerede på innsiden før det skjedde. Men jeg gikk som vanlig unna og på rommet og gråt, og skal holde sengen resten av dagen. Jeg er temmelig nedkjørt. 

Hvor lenge skal jeg tørre å la det gå? Jeg er så redd for at det skal gjøre meg syk om jeg strekker strikken for langt da jeg er disponert for både fysisk og psykisk uhelse. 

Anonymkode: f9e14...b89

Har dere fått noe hjelp til å håndtere dette _sammen_?

[frosken]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor med en mann som har eupf impulsiv type og er i 50-årene. Til tross for sin lidelse har han flere gode sider som gjør at jeg blir hos han. Han har endret seg mye for min skyld. Jeg føler mye trygghet osv selv om han har kort lunte og kan utagere mot døde ting når han blir frustrert. Men jeg blir aldri redd han lenger, bare sint og lei. Dessuten skjer det ikke så ofte lenger. 

Idag ødela han oppvaskmaskinen i frustrasjon, han har også ødelagt vår PC tidligere. Og han vet at vi ikke har råd til ny. Men jeg klager ikke. Jeg føler at jeg ikke har noen grunn til å klage siden jeg blir hos han. Det er jo mitt valg. Så jeg snakker ikke med noen om det. 

Når han utagerer stenger jeg meg inne på do eller soverommet og gråter, og når jeg kommer ut igjen har begge roet seg. Han får ikke se meg gråte, men jeg sier fra at adferden ikke er akseptabel. Absolutt ingen får se mine følelser i RL. 

Idag er jeg syk og hjemme fra jobb. I tillegg hadde jeg det vondt pga andre ting som skjedde i dag tidig. Så jeg var temmelig nedkjørt fra før da han idag ødela oppvaskmaskinen i frustrasjon. Jeg gråt allerede på innsiden før det skjedde. Men jeg gikk som vanlig unna og på rommet og gråt, og skal holde sengen resten av dagen. Jeg er temmelig nedkjørt. 

Hvor lenge skal jeg tørre å la det gå? Jeg er så redd for at det skal gjøre meg syk om jeg strekker strikken for langt da jeg er disponert for både fysisk og psykisk uhelse. 

Anonymkode: f9e14...b89

Jeg synes det høres ut som om han slipper alt for lett. Hans personlighets-forstyrrelse er ingen unnskyldning for utageringen, og det er ingen grunn til at du ikke skal klage bare fordi du velger å bli. 

Foreslår at han tar all oppvask inntil han har klart å spare opp nok penger til å kjøpe ny eller reparere oppvaskmaskinen. 

[susis]

Det høres ikke greit ut. Hva er motivasjonen din for å bli? Det går ikke an å tenke at du må finne deg i "alt" fordi du velger å bli. Da reduserer du valget til enten å gå eller finne deg i ting. Og du fraskriver han alt ansvar. I teorien er det jo mange nivåer imellom her - som innebærer visse krav (realistiske, gjennomførbare)  til han for at du skal bli. Om han ikke er interessert i deg, er det ikke så mye å vurdere, tenker jeg. 

Har ellers en følelse av at du innerst inne egentlig vet hva du bør gjøre, men at avgjørelsen er vanskelig, Forståelig nok!

[Gjest Gargamel]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor med en mann som har eupf impulsiv type og er i 50-årene. Til tross for sin lidelse har han flere gode sider som gjør at jeg blir hos han. Han har endret seg mye for min skyld. Jeg føler mye trygghet osv selv om han har kort lunte og kan utagere mot døde ting når han blir frustrert. Men jeg blir aldri redd han lenger, bare sint og lei. Dessuten skjer det ikke så ofte lenger. 

Idag ødela han oppvaskmaskinen i frustrasjon, han har også ødelagt vår PC tidligere. Og han vet at vi ikke har råd til ny. Men jeg klager ikke. Jeg føler at jeg ikke har noen grunn til å klage siden jeg blir hos han. Det er jo mitt valg. Så jeg snakker ikke med noen om det. 

Når han utagerer stenger jeg meg inne på do eller soverommet og gråter, og når jeg kommer ut igjen har begge roet seg. Han får ikke se meg gråte, men jeg sier fra at adferden ikke er akseptabel. Absolutt ingen får se mine følelser i RL. 

Idag er jeg syk og hjemme fra jobb. I tillegg hadde jeg det vondt pga andre ting som skjedde i dag tidig. Så jeg var temmelig nedkjørt fra før da han idag ødela oppvaskmaskinen i frustrasjon. Jeg gråt allerede på innsiden før det skjedde. Men jeg gikk som vanlig unna og på rommet og gråt, og skal holde sengen resten av dagen. Jeg er temmelig nedkjørt. 

Hvor lenge skal jeg tørre å la det gå? Jeg er så redd for at det skal gjøre meg syk om jeg strekker strikken for langt da jeg er disponert for både fysisk og psykisk uhelse. 

Anonymkode: f9e14...b89

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan vise følelsene? Hva er problemet med at han får se virkligheten som de er, nemlig at du blir lei deg? Nå er det en risiko for at han ikke fullt ut skjønner alvoret i ting. Han kan bagatellisere dette for seg selv.

Jeg synes ikke det er moralsk feil å gå hvis det er det du egentlig vil Jeg ville mye heller blitt forlatt enn å ha en partner som led i stillhet med meg. 

[AnonymBruker]

Hn klikket på nytt idag. Jeg må sette en dato for siste frist til å endre seg. Hvor lenge frem i tid skal jeg sette den? 

Anonymkode: f9e14...b89

[ISW]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hn klikket på nytt idag. Jeg må sette en dato for siste frist til å endre seg. Hvor lenge frem i tid skal jeg sette den? 

Anonymkode: f9e14...b89

0 dager. 

Endring I DAG eller en tupp i ræva. Du må få overtaket i situasjonen. Du skal ikke være et offer her som tilgir og forstår, og lar det gå ut over deg selv. Du må få han til å forstå at du har en verdi og at den er langt høyere enn det han viser for tiden. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, issomethingwrong skrev:

0 dager. 

Endring I DAG eller en tupp i ræva. Du må få overtaket i situasjonen. Du skal ikke være et offer her som tilgir og forstår, og lar det gå ut over deg selv. Du må få han til å forstå at du har en verdi og at den er langt høyere enn det han viser for tiden. 

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det. 

Anonymkode: f9e14...b89

[ISW]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det. 

Anonymkode: f9e14...b89

Du skal si:

(Navnet på mannen), dette fungerer ikke for meg. Jeg har også mitt å slite med, og jeg forventer at du, dersom du skal være mannen min, slutter å oppføre deg på en måte som gjør både deg selv og meg verre. Hvis det skal fortsette å være oss to, forventer jeg at du tar tak i både reaksjonsmåten din og oppførselen din i det daglige. Jeg forventer mer av deg enn dette du gjør nå.

Endret 16. februar 2019 av issomethingwrong

[Gjest newnick]

2 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Du skal si:

(Navnet på mannen), dette fungerer ikke for meg. Jeg har også mitt å slite med, og jeg forventer at du, dersom du skal være mannen min, slutter å oppføre deg på en måte som gjør både deg selv og meg verre. Hvis det skal fortsette å være oss to, forventer jeg at du tar tak i både reaksjonsmåten din og oppførselen din i det daglige. Jeg forventer mer av deg enn dette du gjør nå.

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Du skal si:

(Navnet på mannen), dette fungerer ikke for meg. Jeg har også mitt å slite med, og jeg forventer at du, dersom du skal være mannen min, slutter å oppføre deg på en måte som gjør både deg selv og meg verre. Hvis det skal fortsette å være oss to, forventer jeg at du tar tak i både reaksjonsmåten din og oppførselen din i det daglige. Jeg forventer mer av deg enn dette du gjør nå.

Jeg har gjort det mange ganger allerede.. 

Anonymkode: f9e14...b89

[ISW]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort det mange ganger allerede.. 

Anonymkode: f9e14...b89

Da er det på tide å sette alvor bak ordene. Neste gang det utageres slik må han gå. Eller du. Og det må kommuniseres

[AnonymBruker]

18 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Da er det på tide å sette alvor bak ordene. Neste gang det utageres slik må han gå. Eller du. Og det må kommuniseres

Jeg spurte han forresten om det er noe ved meg som får han til å reagere slik, og det var det ikke sa han. 

Anonymkode: f9e14...b89

[AnonymBruker]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Da er det på tide å sette alvor bak ordene. Neste gang det utageres slik må han gå. Eller du. Og det må kommuniseres

Hvor skal jeg dra? Jeg har ingen steder å dra/bo. Og jeg vil ikke klare meg økonomisk heller. 

Anonymkode: f9e14...b89

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor skal jeg dra? Jeg har ingen steder å dra/bo. Og jeg vil ikke klare meg økonomisk heller. 

Anonymkode: f9e14...b89

Ring til krisesenter. De hjelper deg. Jeg vet om sånne mennesker. Neste gang er det ķanskje ikke bare ting som knuses. Gjør det før det bli verre. I alle fall kan krisesenter fortelle deg hva du kan gjøre. Du kan bestemme hva du ønsker. Du kan klare deg fint alene. Det er bare redselen som bremser deg. Jeg har opplevd sånne mennesker og de forendrer seg aldri.

Anonymkode: 142ec...bc3