Gå til innhold

Angst for døden? Hvor ofte tenker du på døden?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg tenker på den altfor ofte. Daglig. Jeg har angst for døden. Men er mest redd for de som jeg er glad i. Er ikke fullt så redd for meg selv. Men er redd for å dø. Årsaken til at jeg tenker mye på den for tiden er nok en dokumentar som jeg så, og den hadde ganske traumatisk innhold. Men jeg kom også på hvor heldig jeg er. 

Er du redd for å dø?  Redd for at dine nære skal dø? Tenker du mye på døden? Blir du preget av det hvis du ser dokumentarer med sterkt innhold? 

Anonymkode: bc05d...899

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du redd for å dø?  Redd for at dine nære skal dø? Tenker du mye på døden? Blir du preget av det hvis du ser dokumentarer med sterkt innhold? 

Anonymkode: bc05d...899

Nei, jeg er ikke redd for å dø. Regner med at jeg blir en gammel klok dame... håper at jeg holder meg frisk og klar lenge. 

Tenker innimellom på hvordan jeg ville reagere dersom barna mine eller mannen min døde. Tenker også av og til på hvordan det blir når foreldrene mine dør (de er rundt 80 nå).

En gang holdt jeg på å bli påkjørt front mot front av en trailer. Da tenkte jeg: "Så det er sånn det kjennes rett før en dør..." Da det ikke smalt, og traileren passerte bilen min med maks 20 cm, ble jeg først veldig skjelven, så eitrende forbannet, så skjelven igjen, og selvsagt enormt lettet.

Jeg tenker mer på døden når noen nær meg dør, enn jeg gjør til vanlig. Jeg var nært vitne til et barn som druknet en gang, og det gjorde veldig sterkt inntrykk.

Men nei, jeg tenker ikke særlig på døden i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, påskelilje skrev:

Nei, jeg er ikke redd for å dø. Regner med at jeg blir en gammel klok dame... håper at jeg holder meg frisk og klar lenge. 

Tenker innimellom på hvordan jeg ville reagere dersom barna mine eller mannen min døde. Tenker også av og til på hvordan det blir når foreldrene mine dør (de er rundt 80 nå).

En gang holdt jeg på å bli påkjørt front mot front av en trailer. Da tenkte jeg: "Så det er sånn det kjennes rett før en dør..." Da det ikke smalt, og traileren passerte bilen min med maks 20 cm, ble jeg først veldig skjelven, så eitrende forbannet, så skjelven igjen, og selvsagt enormt lettet.

Jeg tenker mer på døden når noen nær meg dør, enn jeg gjør til vanlig. Jeg var nært vitne til et barn som druknet en gang, og det gjorde veldig sterkt inntrykk.

Men nei, jeg tenker ikke særlig på døden i hverdagen.

Jeg innser at jeg tenker for mye på døden så det må være godt å tenke mindre på den. Og det må være godt å ikke være redd for den. 

Anonymkode: bc05d...899

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du mye på døden?

Jeg blir irritert og litt sint av å tenke på min egen død, så det lar jeg stort sett være. Astrid Lindgren fortalte at når hun og søsteren (noen steder står det at det var en venninne, men blås i det) daglig snakket sammen i telefonen på sine eldre dager, streifet de innom temaet ved å si "døden, døden" til hverandre, og ellers lot de det ligge. Jeg er omtrent der.

Det er lite jeg får gjort med at jeg har omtrent en tredjedel av livet igjen, hvis jeg er heldig. Det er lite trolig at det blir noen festlig tredjedel, men det ansvaret har jeg delvis selv.

Angstfølelse har jeg mest overfor sykdom, men jeg har sluppet billig hittil. Særlig når jevnaldrende får skumle diagnoser eller dør er det vanskelig å fortrenge realitetene. Men jeg fyller dagene med andre ting, slik at jeg slipper å gruble over ting jeg uansett ikke har kontroll over.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gargamel

Det er ikke noe jeg tenker på ofte, og jeg synes ikke det gjør så mye at jeg skal stryke med en dag. Jeg vil gjerne leve 30-40 år til, men tror jeg vil være ganske fornøyd når jeg er 80-90. Jeg tror jeg har fått med meg det viktigste livet har å by på innen den tid. Det er mye verre om noen på 16 år dør f.eks. Det er sånt som virkelig er tragisk.

Mitt inntrykk er at mange har det veldig bra i alderdommen. De fleste jeg kjenner på 70-75 suser rundt og lever livet som aldri før. Det avhenger mye av helsa, og aller siste årene kan være trasige for mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd for døden. Har hørt det sagt at all angst kan kokes ned til egen dødsangst. Mulig det er noe i det. Jeg kjenner og har kjent mange gamle personer, det virker for meg som mange (ikke alle) får avklart sitt forhold til, og finner ro i forhold til døden ettersom de eldes. Jeg tror det er en biologisk styrt naturlig modning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenker noen ganger på døden, mest fordi jeg egentlig selv har lyst til å dø. Var mye plaget med disse tankene helt til godtok at jeg har disse tankene og at det er greit, etter det ble det mye mindre av slike tanker. Jeg er ikke redd for døden. 

Så er det jo naturlig å tenke på døden når noen som står deg nært ligger for døden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter

Nesten aldri, faktisk. Ser ikke poenget i å gruble over ting jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg er ikke redd for å dø, men jeg håper jo at det blir en stund til. Hvis jeg i det hele tatt tenker på det innimellom, så går bekymringen på om alle ungene mine er i stand til å klare seg uten min hjelp, og det er de heldigvis snart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Bergogdal skrev:

Jeg er redd for døden. Har hørt det sagt at all angst kan kokes ned til egen dødsangst. Mulig det er noe i det. Jeg kjenner og har kjent mange gamle personer, det virker for meg som mange (ikke alle) får avklart sitt forhold til, og finner ro i forhold til døden ettersom de eldes. Jeg tror det er en biologisk styrt naturlig modning.

Jeg er veldig redd for å dø. Men mest redd for at andre som jeg er glad i skal dø. 

Jeg føler at jeg har fått opplevd det meste av hva jeg kunne drømme om i livet mitt. Så ja jeg synes at jeg er heldig.  Men jeg er ikke klar for å dø. Jeg elsker livet. 

Endret av Thebutterfly
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk min første hund, brukte jeg mye av det første året på å tenke på at han kom til å dø før meg, at jeg kun ville ha han for en relativt kort periode. Så fant jeg ut en dag at det var mye bedre å fokusere på tiden jeg faktisk hadde med han, enn tiden etter det. Hva skal man med hund dersom man hele tiden skal tenke på at den dør fra deg. Det samme tenker jeg gjelder for mennesker. Alle dør en eller annen gang. Sånn er det bare. Det er trist, men man kommer over det.

Jeg er ikke redd for å dø selv, men det hender jeg tenker at dersom jeg dør, bør noen finne det ut jævlig kjapt, for det vil nok være ille for de to mammadaltene av noen hunder jeg har. Jeg er mer redd for å bli alvorlig syk. Jeg har jo problemer nok med å akseptere en forkjølelse. Men sykdom er heller ikke noe jeg gidder bruke mye energi på. Det problemet får jeg ta når/hvis det kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd prosessen med å dø. Spess hvis det er sykdom som er lang og som har en hard slutt. Om jeg detter om på gaten uten forvarsel en gang forhåpentlig om mange år, det er jeg ikke redd for.

 

 

Anonymkode: ac9d1...493

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke mye TV eller film. Jeg synes det ofte er for mye voldsspekulative greier og ødeleggende ting.

Men jeg tror aldri noe menneskes  bortgang er noen "nydelig og fin ting." Jeg tror aldri det blir det heller. Døden er  det verste som kan skje oss alle uansett. Men innimellom kan man kanskje føle annerledes og det kan være vanskelig for andre og trøste og gi håp. Jeg har inntrykk av at helsesystemer og hjelpere presses på inhumant vis også her i landet. Ting som lekker frem i media kan tyde på det og alle har vi sikkert noe " levd liv" å tenke på.Kanskje enkelte blir redde for å si fra om mye smerter og kanskje da de er redde for å bare være eller bli til enormt mye bry. Fordi prinsippene virker så uklare i systemet. Forferdelig å tenke på.

Jeg er mere opptatt av å prøve å ta mitt ansvar for mitt liv og også å prøve å ta vare på den helsa jeg har både mentalt og fysisk. Dette er det jo mange måter å gjøre på. Jeg prøver å ikke være dømmende overfor meg selv eller andre og prøver å ikke være fordomsfull. Jeg syntes han samfunnsmedisinske Fugelli var inne på menneskelig og vesentlig. Den siste del av livet kan være kanskje den delen av livet man får ro og innsikt og forståelse om samfunnet evner å legge til rette for det. Dette tror jeg mange strever med hver dag.

At en del mennesker trenger mer hjelp til å leve sunne og gode liv enn andre er ikke noe nederlag verken for enkeltmennrsket eller samfunnet føler jeg. Det kan være veien til å forstå hva vi egentlig trenger i livet og hva som bare er overflødig.

Jo jeg har angst men ikke like mye hele tiden.

Anonymkode: 9da47...ab9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Trine skrev:

Da jeg fikk min første hund, brukte jeg mye av det første året på å tenke på at han kom til å dø før meg, at jeg kun ville ha han for en relativt kort periode. Så fant jeg ut en dag at det var mye bedre å fokusere på tiden jeg faktisk hadde med han, enn tiden etter det. Hva skal man med hund dersom man hele tiden skal tenke på at den dør fra deg. Det samme tenker jeg gjelder for mennesker. Alle dør en eller annen gang. Sånn er det bare. Det er trist, men man kommer over det.

Jeg er ikke redd for å dø selv, men det hender jeg tenker at dersom jeg dør, bør noen finne det ut jævlig kjapt, for det vil nok være ille for de to mammadaltene av noen hunder jeg har. Jeg er mer redd for å bli alvorlig syk. Jeg har jo problemer nok med å akseptere en forkjølelse. Men sykdom er heller ikke noe jeg gidder bruke mye energi på. Det problemet får jeg ta når/hvis det kommer.

Det gjelder å finne en litt avslappende holdning til det. Og som du skriver: man bør fokusere på tiden man har og hadde, enn tiden etter det. Det kan være veldig smart. For sant som sant: alle skal dø engang. Livet er et eventyr. Viktig å elske, og leve i nuet. Fortiden henger alltid litt med, men fokusere på det positive, og leve i nuet slik som det er. 

Endret av Thebutterfly
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker på den altfor ofte. Daglig. Jeg har angst for døden. Men er mest redd for de som jeg er glad i. Er ikke fullt så redd for meg selv. Men er redd for å dø. Årsaken til at jeg tenker mye på den for tiden er nok en dokumentar som jeg så, og den hadde ganske traumatisk innhold. Men jeg kom også på hvor heldig jeg er. 

Er du redd for å dø?  Redd for at dine nære skal dø? Tenker du mye på døden? Blir du preget av det hvis du ser dokumentarer med sterkt innhold? 

Anonymkode: bc05d...899

Jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er veldig redd for mine nærmeste. 

Anonymkode: d376d...89c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida

Jeg tenker på det av og til. Jeg er ikke redd for å være død. Jeg er redd for å ikke få leve og få følge med i hva som som skjer med barna mine og ellers i samfunnet. 

Hver gang jeg tenker på døden er det barna mine jeg tenker mest på og deres sorg . Jeg vil ikke at de skal sørge. 

Nå er de heldigvis voksne og jeg vet de ville ha klart seg, men bekymringen rundt den midterste er størst i så måte. 

Det er fordi han er født med immunsvikt og dette gjør at jeg ikke klarer å legge fra meg kontrollbehovet helt. Det må jeg etter hvert ellers kommer jeg til å irritere vettet av en eventuell kommende svigerdatter 😉

Men først og frem liker jeg ikke tanken på deres sorg . Jeg håper de har egne familier innen det skjer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg tenker ganske mye på døden for tiden. Kjenner at usikkerheten rundt hva som kommer etter døden plager meg veldig. I perioder klarer jeg å skyve det til side, men plutselig smeller det ned i meg igjen og jeg kjenner en voldsom meningsløshet og tomhet. 

Har ingen kjente sykdommer, men ved enhver smerte i kroppen tenker jeg worst case scenario hver gang. Så det er jo ikke sånn at jeg tror døden er rett rundt hjørnet, men vet at den kommer engang. Det synes jeg er veldig skummelt.

Synes det er veldig vanskelig å snakke med andre om dette, fordi jeg vil jo ikke at de selv skal begynne å tenke sånne tanker også. 

Dette fører til mye kvernetanker og jeg blir låst i en eksistensiell spiral det ikke er lett å komme ut av.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nesten mer redd for livet og alt man får kastet mot seg i løpet av det. Men det er klart det er en tanke tanke som slår meg med en del alvor.  Man skal forlate livet slik man kjenner det, og aner ikke noe om hva som kommer etterpå. Eller om man vil dø på en smertefri og fredfull måte eller ei. Om man får den pleien man trenger osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er ikke redd for døden. Den dagen jeg dør får jeg fred og slipper å kjempe og ha det vondt lenger. Men jeg prøver å gjøre det beste utav livet, for jeg har ikke noe valg. 

Anonymkode: 37127...906

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke redd for selve døden, men jeg er redd for å dø en langtrukken død. Det hadde vært ok å plutselig bli skutt og dø momentant. Jeg er derimot livredd for å få en alvorlig sykdom som f.eks kreft, ALS eller lignende og dø en treg og smertefull død. 

Anonymkode: e2c4e...5eb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på døden flere ganger hver dag. Det er ikke skremmende. Den kommer når den kommer.

Jeg minner om et lite dikt av Hamsun. Det går slik:

Du sovner og du sover

Så er det over

Vakkert. Jeg tror på et liv før døden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...