Sønnen min ned aspergerdiagnose

[AnonymBruker]

Det er ikke akkurat lett. Han går nå siste året på vgs, på en tilrettelagt skole. Eller alternativ opplæringsarena som det heter så fint. 

Problemet nå er at han ikke lenger makter skolen. Han har slitt veldig den siste tiden. Helt ærlig ser jeg ikke for meg ham i arbeid, for det tror jeg ikke at han greier. Han har tidligere prøvd seg uten hell i ulike butikkjobber som jo er det letteste å få. Men hver gang har han fått beskjed om å smile mer og være mer hyggelig og imøtekommende. Det er jo ikke lett for en autist! Han sier til meg at han ikke kan smile falskt, for når det ikke er noe å smile av så kan han ikke smile. Dessuten er han redd for fremmede og klarer ikke small-talk. 

Vår forsørgingsplikt er over nå når han slutter på vgs, og da må han jo ha noe å leve av. Han er 22 år og kan ikke fortsette med å bo hos oss. Han må få egne penger, og eget sted å bo. 

I kontakt med nav sier de indirekte at hvis han greier vgs, så er det ikke synd på ham. Da greier han mer også, blant annet å skaffe seg jobb.

Hvis han derimot ikke greier å fullføre vgs, så blir han bare resøkt inn på vgs helt til han greier det.  Det kan jo ikke være sånn! 

Er det noen som vet hvilke muligheter han har? Jeg tenker ung ufør for ham siden han har slitt og sliter veldig med alt mulig. 

Anonymkode: 7f25e...2b1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke akkurat lett. Han går nå siste året på vgs, på en tilrettelagt skole. Eller alternativ opplæringsarena som det heter så fint. 

Problemet nå er at han ikke lenger makter skolen. Han har slitt veldig den siste tiden. Helt ærlig ser jeg ikke for meg ham i arbeid, for det tror jeg ikke at han greier. Han har tidligere prøvd seg uten hell i ulike butikkjobber som jo er det letteste å få. Men hver gang har han fått beskjed om å smile mer og være mer hyggelig og imøtekommende. Det er jo ikke lett for en autist! Han sier til meg at han ikke kan smile falskt, for når det ikke er noe å smile av så kan han ikke smile. Dessuten er han redd for fremmede og klarer ikke small-talk. 

Vår forsørgingsplikt er over nå når han slutter på vgs, og da må han jo ha noe å leve av. Han er 22 år og kan ikke fortsette med å bo hos oss. Han må få egne penger, og eget sted å bo. 

I kontakt med nav sier de indirekte at hvis han greier vgs, så er det ikke synd på ham. Da greier han mer også, blant annet å skaffe seg jobb.

Vet NAV at han har gått på tilrettelagt skole?

Anonymkode: b55d1...e00

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som vet hvilke muligheter han har? Jeg tenker ung ufør for ham siden han har slitt og sliter veldig med alt mulig. 

Hva sier fagpersonene som har gitt han diagnosen?

Anonymkode: b55d1...e00

[AnonymBruker]

Kanskje du skulle ha kontaktet voksen habiliteringen og få en vurdering av en spesialist der. Få fastlegen til å søke han dit. Å kontakte NAV direkte er ofte vanskelig. De er veldig streng for tiden og du bør ha en fagperson i ryggen hvis han trenger annen hjelp. Hvis han har en ansvarsgruppe og man kaller NAV  inn til ansvarsgruppemøte møter de vanligvis. Da kan man sammen vurdere tiltak. En slik gruppe kan bestå av lege, psykolog, helsesøster , lærer , rådgiver på skolen , OTPPT ol. 

Anonymkode: f5f15...131

[stjernestøv]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke akkurat lett. Han går nå siste året på vgs, på en tilrettelagt skole. Eller alternativ opplæringsarena som det heter så fint. 

Problemet nå er at han ikke lenger makter skolen. Han har slitt veldig den siste tiden. Helt ærlig ser jeg ikke for meg ham i arbeid, for det tror jeg ikke at han greier. Han har tidligere prøvd seg uten hell i ulike butikkjobber som jo er det letteste å få. Men hver gang har han fått beskjed om å smile mer og være mer hyggelig og imøtekommende. Det er jo ikke lett for en autist! Han sier til meg at han ikke kan smile falskt, for når det ikke er noe å smile av så kan han ikke smile. Dessuten er han redd for fremmede og klarer ikke small-talk. 

Vår forsørgingsplikt er over nå når han slutter på vgs, og da må han jo ha noe å leve av. Han er 22 år og kan ikke fortsette med å bo hos oss. Han må få egne penger, og eget sted å bo. 

I kontakt med nav sier de indirekte at hvis han greier vgs, så er det ikke synd på ham. Da greier han mer også, blant annet å skaffe seg jobb.

Hvis han derimot ikke greier å fullføre vgs, så blir han bare resøkt inn på vgs helt til han greier det.  Det kan jo ikke være sånn! 

Er det noen som vet hvilke muligheter han har? Jeg tenker ung ufør for ham siden han har slitt og sliter veldig med alt mulig. 

Anonymkode: 7f25e...2b1

Min datter fikk aap først og så ufør,har slitt hele livet.