Diskusjoner

[AnonymBruker]

4 timer siden, susis skrev:

Det er et godt poeng. Jeg har nok gjort det samme, men ikke tenkt over hvorfor før. 

Hos meg var det ikke slik. Jeg fikk ros for det jeg gjorde. Jeg var skoleflink og jeg begynte å vaske hjemme som 10-åring. Som 12-13 åring vasket jeg også hos en pensjonist (som misbrukte meg seksuelt). 

Også idag får jeg ros for det jeg gjør - på jobb.

Jeg var ensom og femte hjulpet på vogna. Jeg var noen få ganger «bra nok» når det ikke fantes andre å velge.

Det et var helt jævlig og jeg grudde meg til å gå på skolen pga at vi ofte måtte være to og to eller grupper. Vi var 19 elever i klassen i 9 år. Gjett hvem som alltid var den som aldri ble valgt? Jeg sier aldri, og jeg mener det virkelig. 

I tillegg levde jeg under svært vanskelige og utrygge kår hjemme. Jeg levde i sgs konstant frykt på dagtid og hadde ofte mareritt om flukt på nattetid.

.. Og det var ingen som fortalte meg at jeg var verdifull som menneske og person. Mine foreldre sa ikke at de var glad i meg. Ikke en eneste gang som jeg kan huske. Jeg følte meg aldri likt (og elsket) av noen.

Jeg er en person som gir mye til andre. Jeg lar andre få høre at de er mye verdt, så sent som på jobben idag. Jeg skulle ønske jeg også hadde noen som sa det til meg.. 

Jeg prøver så godt jeg kan.

Takk for alle råd. 

Anonymkode: 0c519...01f

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hos meg var det ikke slik. Jeg fikk ros for det jeg gjorde. Jeg var skoleflink og jeg begynte å vaske hjemme som 10-åring. Som 12-13 åring vasket jeg også hos en pensjonist (som misbrukte meg seksuelt). 

Også idag får jeg ros for det jeg gjør - på jobb.

Jeg var ensom og femte hjulpet på vogna. Jeg var noen få ganger «bra nok» når det ikke fantes andre å velge.

Det et var helt jævlig og jeg grudde meg til å gå på skolen pga at vi ofte måtte være to og to eller grupper. Vi var 19 elever i klassen i 9 år. Gjett hvem som alltid var den som aldri ble valgt? Jeg sier aldri, og jeg mener det virkelig. 

I tillegg levde jeg under svært vanskelige og utrygge kår hjemme. Jeg levde i sgs konstant frykt på dagtid og hadde ofte mareritt om flukt på nattetid.

.. Og det var ingen som fortalte meg at jeg var verdifull som menneske og person. Mine foreldre sa ikke at de var glad i meg. Ikke en eneste gang som jeg kan huske. Jeg følte meg aldri likt (og elsket) av noen.

Jeg er en person som gir mye til andre. Jeg lar andre få høre at de er mye verdt, så sent som på jobben idag. Jeg skulle ønske jeg også hadde noen som sa det til meg.. 

Jeg prøver så godt jeg kan.

Takk for alle råd. 

Anonymkode: 0c519...01f

Ps. Jeg følte hele livet at jeg ikke var verdt en dritt. Absolutt alle var mer verdt enn meg. Og da jeg var tenåring flyttet jeg inn til en som mishandlet meg i mange år. Jeg følte jeg fortjente det og visste helller ikke av noe annet. 

Til de som ikke skjønner hvorfor jeg rangerer meg selv ift andre: jeg håper svaret mitt forklarer det litt. Jeg synes ikke det er rart jeg rangerer som jeg gjør. Det har faktisk vært så ille at jeg har følt at t o m dyr velger andre enn meg fordi andre er bedre enn meg. 

 

Anonymkode: 0c519...01f

[AnonymBruker]

Jeg kommer sjelden mer i noen heftige diskusjoner selv om jeg fremdeles har et kraftig temperament. Muligens har også det med alderen å gjøre tror jeg. Ting som ikke har med meg selv å gjøre tenker jeg ikke lenger så mye på. Man kan ellers så lett bli helt utslitt.

Anonymkode: a3635...f0b

[susis]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ps. Jeg følte hele livet at jeg ikke var verdt en dritt. Absolutt alle var mer verdt enn meg. Og da jeg var tenåring flyttet jeg inn til en som mishandlet meg i mange år. Jeg følte jeg fortjente det og visste helller ikke av noe annet. 

Til de som ikke skjønner hvorfor jeg rangerer meg selv ift andre: jeg håper svaret mitt forklarer det litt. Jeg synes ikke det er rart jeg rangerer som jeg gjør. Det har faktisk vært så ille at jeg har følt at t o m dyr velger andre enn meg fordi andre er bedre enn meg. 

 

Anonymkode: 0c519...01f

Jeg er lei for å høre det vonde du har opplevd. Og at du føler slik du gjør. Det høres ikke godt ut. 

Men du starter med å spørre "Hvordan skal jeg la vær og føle at andre er bedre enn meg" - så det er vel dette som du ønsket svar på/ du har fått gode råd i forhold til. Håper du finner noe som kan være til hjelp🙂

[AnonymBruker]

6 timer siden, susis skrev:

Jeg er lei for å høre det vonde du har opplevd. Og at du føler slik du gjør. Det høres ikke godt ut. 

Men du starter med å spørre "Hvordan skal jeg la vær og føle at andre er bedre enn meg" - så det er vel dette som du ønsket svar på/ du har fått gode råd i forhold til. Håper du finner noe som kan være til hjelp🙂

Jeg skrev det ikke for å få sympati osv, men for å forklare hvorfor jeg er slik. Noen lurer jo på hvorfor jeg driver med denne rangeringen. 

Ja, jeg har fått noen tips.  

Anonymkode: 0c519...01f