Hva skal til for at du skulle avslutte et forhold?

[Gjest Gargamel]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er en del inne på dette forumet som har vær igjennom samlivsbrudd. Opplever at det for noen er viktig å rettferdiggjøre sine valg og å fremstille samlivsbrudd som noe positivt og selvrealiserende. Når det ikke er noen åpenbar grunn til å skilles blir jeg usikker på hvor grensene går. Det er vel et faktum at det går opp og ned i alle forhold og følelser kan ofte lyge. Hvis jeg skulle ha levd med en person som hele tiden skulle måle meg hadde jeg blitt veldig utrygg i forholdet. Tror bare det å ha en slik tankegang lettere fører til at man finner grunner til å gå. Tror det er veldig mange sårede mennesker rundt om pga samlivsbrudd. Noe vi snakker lite om. Jeg dømmer ingen for å gå fra hverandre men jeg skulle ønske at det var lov å mene at noen par skilles litt for lett ? ( uten at jeg da har grunnlag for å mene det om noen av de på forumet her) 

Anonymkode: 9723b...227

Jo det er lov å mene at noen par skilles for lett. Det ville nesten vært rart å mene at ingen gir opp for lett.

Noen av oss har vært i tråden gjennom en del samlivsproblemer uten å gå til brudd. Andre har gjort det slutt etter flere tiår sammen, og jeg tror ikke det er impulsive brudd. Følelser kan lyve, men hvis de sier det samme i flere år, så er det ikke løgn.

Kanskje det er bra å være litt redd i et forhold. "Redd" er kanskje et for sterkt ord, men jeg tror den gnisten folk snakker om handler litt om å være på tå hev. Man bør ikke tro at partneren er der uansett hvordan man oppfører seg.

 

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det behøves ikke å være noe den som ble dumpet gjorde feil i forholdet. Det kan like godt være den som dumpet som var sær. 

Anonymkode: c5e0f...3e4

It takes two to tango...

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Lillemus skrev:

It takes two to tango...

Det er helt sant. 

Yes it takes two to tango. 

Anonymkode: c5e0f...3e4

[AnonymBruker]

Vi har sikkert alle noe negativt med partneren vår som vi bare tilpasser oss etter og aksepterer selv om det er noe vi egentlig ikke er så begeistret for. 

For å fortelle litt om det som står i en annen tråd: Big Brother. Anette og Rodney. Jeg glemmer ikke hvor mye Anette bannet etter at hun og Rodney ble sammen i huset. Det står i en artikkel der en forsker skriver at han ser at Anette bannet for å føle at hun fikk innpass hos Rodney, altså fordi hun håpet på at han ville like henne dersom hun gjorde det samme som han. Han bannet jo veldig. Men de var faktisk ganske unge den gangen og det var lett å legge merke til. 

 

Anonymkode: c5e0f...3e4

[AnonymBruker]

Jeg føler selv at jeg begynner å ta litt etter de ord, og måten kjæresten er på. Slik har det alltid vært. Hører det bare på en venninne. Hennes kjæreste prater en annen dialekt, og hun har begynt å forandre selv på ordene.  

Anonymkode: c5e0f...3e4

[emilie321]

3 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg har kladdet mange svar til denne uten å bli enig med meg selv. Egentlig koker det ned til om forholdet gir flere negative følelser enn positive. Altså om man ville hatt det bedre alene. Det handler ikke nødvendigvis om at partneren har gjort noe galt, og "fortjener" å bli dumpet.

I tillegg kommer hensynet til barna. Jeg ville strukket meg mye lenger for å reparere et forhold med barn, men jeg ville ikke holdt ut all verdens for barnas skyld hvis forholdet ikke lot seg reparere. Jeg tror barna klarer seg helt fint hvis foreldrene er venner og samarbeider bra. Foreldrene er forbilder for hvordan et forhold skal være. Selv om det ikke er vold og kjefting så er man et dårlig forbilde hvis man stadig behandler partneren med et snev av kulde og forakt. Sånn blir det fort i et dårlig forhold.

Heller alene enn i et dårlig forhold. (Heller i et godt forhold enn alene.)

Jeg har også tenkt mye på denne tråden.

Jeg har opplevd både psykisk vold og utroskap i et langvarig forhold. Og det vil jeg ikke finne meg i igjen. Hvis jeg noen gang får en kjæreste igjen (noe jeg tviler på vil skje) så må jeg også ha det bedre i et forhold enn alene. Hvis kjærligheten og respekten er der, så tror jeg at en kommer langt. Og viljen til å jobbe med forholdet.  

[AnonymBruker]

Akkurat nå, emilie321 skrev:

Jeg har også tenkt mye på denne tråden.

Jeg har opplevd både psykisk vold og utroskap i et langvarig forhold. Og det vil jeg ikke finne meg i igjen. Hvis jeg noen gang får en kjæreste igjen (noe jeg tviler på vil skje) så må jeg også ha det bedre i et forhold enn alene. Hvis kjærligheten og respekten er der, så tror jeg at en kommer langt. Og viljen til å jobbe med forholdet.  

Det sies at man lærer for hver gang. Ja lærer man? Jeg har selv lært mye om hva jeg aldri mer vil tolere i et forhold. Men det er lett for at når man er oppi det så aksepterer man gjerne iblant litt for mye. Men vold og utroskap er ganske ekstremt da. Og det er noe man ikke skal akseptere. 

Anonymkode: c5e0f...3e4

[Lillemus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler selv at jeg begynner å ta litt etter de ord, og måten kjæresten er på. Slik har det alltid vært. Hører det bare på en venninne. Hennes kjæreste prater en annen dialekt, og hun har begynt å forandre selv på ordene.  

Anonymkode: c5e0f...3e4

 Kjæresten min er oppvokst 4,5 mil unna meg og jeg er i tillegg påvirket av min mors og mormors dialekt som kommer fra noen mil motsatt vei. Jeg har vært i lag med ham i 14 år og ungene har lenge hevdet at jeg har begynt å snakke som ham og jeg merker jo selv at de har rett, jeg har tatt til meg en del ord fra hans dialekt.  Forskjellene der kan være store selv innenfor ganske små områder i samme fylke.

[Franzeska]

På 3.3.2019 den 22.40, Dorthe skrev:

Den dagen han behandler meg dårlig og vi ikke hadde mer å snakke om.

‘Dårlig behandling kan jo være svært mangt...Bør presiseres litt.

I en krangel feks, som jo de fleste forhold har innimellom, så vil der feks forekomme dårlig behandling i form av harde og sårende ord og trusler. Det er riktignok dårlig behandling, men som de fleste tilgir, beklager og forsøker å glemme når konflikten har løst seg..