Gå til innhold
AnonymBruker

Han er nesten alltid trøtt

Anbefalte innlegg

påskelilje

Det kan være stress (i jobben, i forholdet deres, ift familien hans), det kan være fysisk sykdom, det kan være søvnproblemer som skyldes noe fysisk (søvnapné), det kan være bekymringer for økonomien eller for fremtiden, det kan være depresjon, det kan være uheldig døgnrytme - eller noe annet.

Du fornærmer ham ikke ved å stille spørsmål rundt dette. Det er jo bl.a. sånne ting en partner er til for! Å vise at en bryr seg når en aner at noe er galt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kissejanson

Hei. Det er et par ting jeg legger merke til ved det du skriver.

Du sier du er redd for å fornærme han. For meg høres det ut som du er redd for partners temperament evt aggresjon. Frykt er ofte en reaksjon på noens ukontrollerte adferd, slik som at partner svarer aggressivt eller at partner blir ekstremt lei seg (og passiv). Jeg heller mot aggresjon basert på hva du skriver. Vil gjerne ha tilbakemelding om jeg tar feil. 

Basert på hva du skriver har jeg inntrykk av at din partner er meget klar over hva som er problemet, for hadde partner vært like fortvilet som deg, så hadde han prøvd å kommet til bunns i hva som var feil og også oppsøkt lege. Det er for meg vanskelig å forestille seg at dette dreier seg om fysisk sykdom, men heller psykisk. I et familieselskap er det veldig ofte mye nerver og inntrykk, slik at man slettes ikke føler seg trøtt, men heller oppkvikket av eventuelle stresshormoner. At det er vanskeligheter for å snakke om dette får meg til å bekrefte mistanken om at vedkommende kanskje har et problem med substanser. Husk at man enkelt kan kjøpe medisiner ulovlig uten å gå til lege.

På seg selv kjenner man andre, og jeg ville ikke spurt om han misbruker legemidler. Det er lettere å snakke om egne opplevelser rundt psykisk helse, evt snakke litt flørtende om legemidler selv. Dette må du ta gradvis og ikke skift adferd over natten. 

Jeg kan også ta veldig feil. 

Kisse

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bergogdal
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han sover ca 6 timer hver natt. Jeg synes det er altfor lite. Men han sover også to timer på ettermiddagen også. 

Anonymkode: fda9d...003

Snorker han?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
9 timer siden, Kissejanson skrev:

Hei. Det er et par ting jeg legger merke til ved det du skriver.

Du sier du er redd for å fornærme han. For meg høres det ut som du er redd for partners temperament evt aggresjon. Frykt er ofte en reaksjon på noens ukontrollerte adferd, slik som at partner svarer aggressivt eller at partner blir ekstremt lei seg (og passiv). Jeg heller mot aggresjon basert på hva du skriver. Vil gjerne ha tilbakemelding om jeg tar feil. 

Basert på hva du skriver har jeg inntrykk av at din partner er meget klar over hva som er problemet, for hadde partner vært like fortvilet som deg, så hadde han prøvd å kommet til bunns i hva som var feil og også oppsøkt lege. Det er for meg vanskelig å forestille seg at dette dreier seg om fysisk sykdom, men heller psykisk. I et familieselskap er det veldig ofte mye nerver og inntrykk, slik at man slettes ikke føler seg trøtt, men heller oppkvikket av eventuelle stresshormoner. At det er vanskeligheter for å snakke om dette får meg til å bekrefte mistanken om at vedkommende kanskje har et problem med substanser. Husk at man enkelt kan kjøpe medisiner ulovlig uten å gå til lege.

På seg selv kjenner man andre, og jeg ville ikke spurt om han misbruker legemidler. Det er lettere å snakke om egne opplevelser rundt psykisk helse, evt snakke litt flørtende om legemidler selv. Dette må du ta gradvis og ikke skift adferd over natten. 

Jeg kan også ta veldig feil. 

Kisse

Han er trøtt samme hvor han er. Om det er i familieselskap , ute blant venner, .. hvor som helst. Jeg har tenkt mye på om det kan være at han misstrives sammen med meg, eller rettere sagt kjeder seg i mitt selskap. Eller at han ikke har langvarige planer med meg.. Men han sier at jeg betyr mye, og jeg får inntrykk av at han er veldig glad i å besøke min familie og mine venner. Han foreslår det jo selv. Han liker familien og vennene mine. Og de liker veldig godt han og. Men han ser ut til å holde på å sovne i hvert et besøk. 

Jeg har lagt merke til at enten vil han sove, eller så vil han jobbe med noe. Han kan se en film sammen med meg, men sitter veldig ukonsentrert i filmen. Følger dårlig med. Og han sovner som oftest. 

Jeg kan føle at jeg dramatiserer dette til å høres ut som en psykisk sykdom uten at det har noe som helst med verken psyken eller fysikken hans. Men jeg opplever det som ganske trist at det skal være sånn. Jeg kunne ønske at han var mer opplagt, istedet for alltid trøtt. 

Jeg har mistenkt flere ganger at han har en depresjon. Jeg har begynt å tenke over om jeg bør trekke meg litt unna for å se om han blir lykkeligere uten meg. Men han tar kontakt støtt og stadig og uttrykker at han er fryktelig glad i meg, osv. Så ikke lett å vite hva dette er. Men greit å høre litt innspill fra dere om hva dere tenker om en slik situasjon, og hvordan dere ville forholdt dere til den. 

Jeg har forsøkt å forklare det til han. Han virker fullt klar over det selv slik du sier, men det virker som om han ikke gjør så mye med det. Men jeg håper at jeg ser han mer våken herretter. 

 

 

Anonymkode: fda9d...003

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
5 timer siden, Bergogdal skrev:

Snorker han?

Ja, litt. Men ikke så mye. 

Anonymkode: fda9d...003

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
10 timer siden, Kissejanson skrev:

Hei. Det er et par ting jeg legger merke til ved det du skriver.

Du sier du er redd for å fornærme han. For meg høres det ut som du er redd for partners temperament evt aggresjon. Frykt er ofte en reaksjon på noens ukontrollerte adferd, slik som at partner svarer aggressivt eller at partner blir ekstremt lei seg (og passiv). Jeg heller mot aggresjon basert på hva du skriver. Vil gjerne ha tilbakemelding om jeg tar feil. 

Basert på hva du skriver har jeg inntrykk av at din partner er meget klar over hva som er problemet, for hadde partner vært like fortvilet som deg, så hadde han prøvd å kommet til bunns i hva som var feil og også oppsøkt lege. Det er for meg vanskelig å forestille seg at dette dreier seg om fysisk sykdom, men heller psykisk. I et familieselskap er det veldig ofte mye nerver og inntrykk, slik at man slettes ikke føler seg trøtt, men heller oppkvikket av eventuelle stresshormoner. At det er vanskeligheter for å snakke om dette får meg til å bekrefte mistanken om at vedkommende kanskje har et problem med substanser. Husk at man enkelt kan kjøpe medisiner ulovlig uten å gå til lege.

På seg selv kjenner man andre, og jeg ville ikke spurt om han misbruker legemidler. Det er lettere å snakke om egne opplevelser rundt psykisk helse, evt snakke litt flørtende om legemidler selv. Dette må du ta gradvis og ikke skift adferd over natten. 

Jeg kan også ta veldig feil. 

Kisse

Han viser forresten ingen aggresjon. Men han er veldig avvisende når jeg forsøker å diskutere viktige temaer. Men han kan iblant ha dager som han er ganske åpen og lettere å prate med. 

Anonymkode: fda9d...003

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Kissejanson

Da bommet jeg. Du høres ut som en snill og god kjæreste, han er heldig. Men det er uansett veldig vanskelig å løse andres problemer. Ingenting kommer til å skje før han bestemmer seg for det. Og det virker ikke som han er motivert for det heller. Det er noe å ha i bakhodet i alle fall.

Lykke til. Gjerne oppdater oss.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fionys

Høres ikke helt normalt ut, men det beste er å kontakte fastlegen. Det kan være noe så enkelt som mangel på vitaminer/mineraler, så det første legen vil gjøre er å ta blodprøver. 

Jeg er ekstremt trøtt og det har pågått noen år, det er utrolig slitsomt og det tærer på humøret. Etter mye om og men så får jeg endelig søvnutredning. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Soletti
På 13.3.2019 den 18.47, AnonymBruker skrev:

Ja foreks: han er ute en tur og plutselig holder han på å sovne samme hvor han er... om det er på butikken... annen plass. Vi var i besøk forleden og han ble plutselig rar og så ufattelig trist ut og der så ut til at han var i ferd med å kollapse. Tror besøket merket det for de ber meg spørre han om hvordan han har det. Jeg har merket dette mer og mer og lurer på om han har en depresjon eller noe annet. 

Jeg bør ta det opp på en måte som ikke fornærmer han. 

Anonymkode: fda9d...003

Sånn som du beskriver her kjenner jeg meg igjen i. Jeg falt ut mentalt daglig i tiden før jeg ble sykmeldt pga angst og depresjon og psykisk stress. Du skal ikke være redd for å snakke med han om det du ser. Det er omsorg i praksis å si noe. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kissejanson

Hei, når jeg leser tråden på nytt tror jeg bergogdal er inne på noe. Narkolepsi passer med mange av symptomene. Symptomer er sykelig søvnighet til tross for nok søvn (6+2) og pasienten har ofte mye mareritt. Ofte har pasienter med narkolepsi noe som heter katapleksi. Katapleksi er en episode hvor man kan regelrett synke sammen, men trenger ikke sovne engang. Episoden i selskapet høres veldig likt ut.

Sykdommen oppdages ofte som ungdom og ung voksen. 

Dersom han har narkolepsi og får behandling vil livet hans bli ekstremt mye bedre på kort tid, det finnes mange medisiner for narkolepsi. Blant annet en medisin for å øke søvnkvalitet og øke en type søvn som narkolepsipasienter mangler. Det er også medisiner som benyttes for å bli mer våken på dagen. 

Ber deg om å pushe han til lege. Dra han med deg! Hvis du forteller at han kan bli mye bedre bokstavelig talt over natten, så tror jeg han også motiveres til å gå til lege.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
FjellOgDalar

Er det noe kjäresten din trenger, så er det en lege og en grundig utredning. Å väre ekstremt trött, sovne uten grunn osv. Kan ha flere årsaker. Mannfolk har dessverre ofte ganske höy terskel for å gå til lege med problemer, så det er kanskje noe som holder kjäresten din fra det. Er det noe han er redd for å oppleve hos en lege? 

Jeg kan ikke gi andre råd enn at det ikke er annet enn omsorgsfullt å uttrykke bekymring på en måte som sier at man virkelig bryr seg. Men han trenger kanskje litt «tough love» for å gå med på legekontakt. Jeg tror jeg selv ville sagt at det er vondt å se at han går rundt sånn og ikke vil ta i mot hjelp. Dette gan meget vel väre depresjon, men jeg får det ikke helt til å rime med å falle i sövn hvorsomhelst og nårsomhelst. Men kombinasjonen mareritt+voldsom tretthet kan tyde på PTSD-problematikk og. Men her kan ingen gjöre annet enn å understötte at du IKKE dramatiserer. Du reagerer på en helt normal og fornuftig måte, og viser omsorg og vil gjöre det som står i din makt for å hjelpe kjäresten din.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×