Gå til innhold

Skal/bør en behandler takle


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

at en pasient sier at hun vil ta livet sitt? I dag sa en behandler til meg at jeg må tenke over hva slike utsagn gjør mot ham. At han følte det som om jeg kastet ansvaret for mitt liv over på ham. (???)

Må si at jeg ikke skjønner stort av dette. Eller jeg skjønner jo hva han mener, men jeg trodde at behandlere var rustet til å takle pasienter som ytrer dødsønsker? 

Hvem ellers kan man snakke med/si slike ting til om ikke til behandlingsapparatet? 

Nå føler jeg meg bare dum og lei meg for at jeg har ødelagt for behandleren. Kanskje han ikke får sove i natt eller at han får en vanskelig helg pga meg? 😢 Det var ikke min intensjon i det hele tatt.

Så jeg får vel heretter bare ha disse vonde tankene og følelsene for meg selv. 

Anonymkode: 44be5...851

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kissejanson

Det finnes ingen fasit på hvordan man bør opptre i situasjoner som disse. Men jeg kan ikke forstå hvorfor behandleren velger å føre sitt ubehag over på deg. Det er da allment kjent at man ikke skal få andre til å føle skam for sine tanker og følelser. Du sitter ikke med noe ansvar for hvordan terapeuten skal føle seg i slike situasjoner, det har terapeuten ansvar for selv. 

Jeg støtter deg i din oppfatning av situasjonen, og med håp for at du får god hjelp og omsorg. Du skal selvsagt ikke gå med disse vonde tankene og følelsene for deg selv. 

Endret av Kissejanson
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest elina777

Sjokkerende

trodde behandlere tålte såpass, del av jobben

hadde skjønt kommentaren om det var en venn eller sønn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

at en pasient sier at hun vil ta livet sitt? I dag sa en behandler til meg at jeg må tenke over hva slike utsagn gjør mot ham. At han følte det som om jeg kastet ansvaret for mitt liv over på ham. (???)

Må si at jeg ikke skjønner stort av dette. Eller jeg skjønner jo hva han mener, men jeg trodde at behandlere var rustet til å takle pasienter som ytrer dødsønsker? 

Hvem ellers kan man snakke med/si slike ting til om ikke til behandlingsapparatet? 

Nå føler jeg meg bare dum og lei meg for at jeg har ødelagt for behandleren. Kanskje han ikke får sove i natt eller at han får en vanskelig helg pga meg? 😢 Det var ikke min intensjon i det hele tatt.

Så jeg får vel heretter bare ha disse vonde tankene og følelsene for meg selv. 

Anonymkode: 44be5...851

Jeg tror ikke behandleren mente å si at han ville få problemer med nattesøvnen eller en dårlig helg. Jeg tror han forsøkte å fokusere på hva som skjedde mellom dere i samtalen der og da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har full forståelse for at man ytrer til en behandler at livet er så tungt og vanskelig at man ikke har lyst til å leve. Da kan man snakke videre om hvordan livet kan bli bedre.

Men jeg forstår ikke hvorfor man skal ytre til behandler at man skal ta livet sitt. Ja, man utsetter behandler for et urimelig press og en ytterst vanskelig situasjon. Det er meget lite konstruktivt. Snakk heller om hvor skoen trykker/hva problemet er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
5 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Men jeg forstår ikke hvorfor man skal ytre til behandler at man skal ta livet sitt. Ja, man utsetter behandler for et urimelig press og en ytterst vanskelig situasjon. 

Jeg synes det du skriver her er hårreisende.

Anonymkode: 441fd...dd0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det du skriver her er hårreisende.

Anonymkode: 441fd...dd0

Jaja. Det synes du om alt jeg skriver, men jeg tar meg heldigvis ikke så nær av det.

Har du ikke noe bedre å ta deg til enn å late som du er sååååå sjokkert over alt jeg skriver? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
3 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jaja. Det synes du om alt jeg skriver, men jeg tar meg heldigvis ikke så nær av det.

Har du ikke noe bedre å ta deg til enn å late som du er sååååå sjokkert over alt jeg skriver? 

Det har jeg aldri syntes før. 

Anonymkode: 441fd...dd0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
13 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Men jeg forstår ikke hvorfor man skal ytre til behandler at man skal ta livet sitt. Ja, man utsetter behandler for et urimelig press og en ytterst vanskelig situasjon. Det er meget lite konstruktivt. Snakk heller om hvor skoen trykker/hva problemet er. 

Jeg sliter med tanker om det samme nå og har ingen å prate med. Bør jeg ikke nevne det for fastlegen?

Anonymkode: 6d084...158

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med tanker om det samme nå og har ingen å prate med. Bør jeg ikke nevne det for fastlegen?

Anonymkode: 6d084...158

Jeg mener det er veldig fint å fortelle åpent og ærlig hvilke tanker man sliter med. Også tanker om at man ikke ønsker å leve.

Enhver behandler vil selvfølgelig følge dette opp, og snakke videre rundt det.

Men jeg synes som sagt ikke man skal true med å ta livet sitt. Det er bedre å legge kortene på bordet og si at livet føles for jævlig og at man trenger akutt hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
9 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg mener det er veldig fint å fortelle åpent og ærlig hvilke tanker man sliter med. Også tanker om at man ikke ønsker å leve.

Enhver behandler vil selvfølgelig følge dette opp, og snakke videre rundt det.

Men jeg synes som sagt ikke man skal true med å ta livet sitt. Det er bedre å legge kortene på bordet og si at livet føles for jævlig og at man trenger akutt hjelp.

På hvilken måte truer TS med å ta livet sitt? Hn snakker vel om det med den rette personen? 

Anonymkode: 441fd...dd0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte truer TS med å ta livet sitt? Hn snakker vel om det med den rette personen? 

Anonymkode: 441fd...dd0

Hvis du kommuniserer til legen din at du skal ta livet ditt, så er det ofte et press, en beskyldning eller en trussel. Hvorfor skal en ellers kommunisere det til en som kan tvangsinnlegge deg eller hindre deg? 

Det er selvsagt nyanser her. Å si «jeg er så dårlig at jeg er redd for at jeg er til fare for meg selv» er selvsagt helt OK. Eller å si «jeg har tanker om å ta livet mitt». Men å si til legen at «jeg kommer til å ta livet mitt» synes jeg er galt. Faktisk, for å bruke dine ord, hårreisende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
14 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg mener det er veldig fint å fortelle åpent og ærlig hvilke tanker man sliter med. Også tanker om at man ikke ønsker å leve.

Enhver behandler vil selvfølgelig følge dette opp, og snakke videre rundt det.

Men jeg synes som sagt ikke man skal true med å ta livet sitt. Det er bedre å legge kortene på bordet og si at livet føles for jævlig og at man trenger akutt hjelp.

Men om man ønsker å ta livet sitt, og forteller om det? Da er vel ikke det å true? 

Jeg truer ingen, tro meg. Men jeg ytrer meg slik jeg føler og tenker. Noen ganger er de tankene og følelsene slik at jeg vil ta livet mitt. 

Men det er ordleggingen eller ordbruken som er feil, da. Jeg bør heller si at jeg ikke ønsker å leve. Men neste naturlige spørsmål for behandleren blir jo da: Har du noen tanker om å gjøre noe aktivt for å ikke leve lenger? Tenker du på å ta livet ditt? Har du bestemt deg for at du vil ta livet ditt? Hvilke metoder/hvordan? Har du planer om å utføre dette i nær fremtid, o.l.

Hvis man da svarer ja på noe av dette, så setter man vel ikke frem noen trussel? Man svarer jo bare ærlig.

Men om man tar det opp selv, da er det en trussel?

 

Anonymkode: 44be5...851

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
3 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Men å si til legen at «jeg kommer til å ta livet mitt» synes jeg er galt. Faktisk, for å bruke dine ord, hårreisende.

Det er jeg helt enig i. Det er hårreisende og fælt. Det har jeg aldri gjort. Men jeg har sagt at jeg har påtrengende lyster, og at jeg er redd for at jeg kommer til å ta livet mitt fordi jeg akkurat nå har vansker med impulskontroll. 

Men jeg har mer og mer lært å stå i disse følelsene, og takle dem når de kommer. Å stå i stormen til den går over. Helst sammen med noen, f.eks en behandler. Men en dag skal jeg greie det helt uten menneskelig hjelp. Da kan det storme som bare det, men jeg skal klare å ri det av vha verktøyene jeg snart skal lære meg å bruke mer av.

Anonymkode: 44be5...851

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg tenker psykologen inviterer til refleksjon rundt hvordan slike ytringer virker inn på vedkommende  og påvirket kommunikasjoner deres. 

Samtaler om selvmord og ikke tror jeg i verste fall kan utvikles til et blodfattig metodisk « spill». 

Anonymkode: f67d7...198

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anbr42
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker psykologen inviterer til refleksjon rundt hvordan slike ytringer virker inn på vedkommende  og påvirket kommunikasjoner deres. 

Samtaler om selvmord og ikke tror jeg i verste fall kan utvikles til et blodfattig metodisk « spill». 

Anonymkode: f67d7...198

Jeg vet godt at jeg kan påvirke folk negativt med mine innvendige stormer og tanker om selvmord. Det er av den grunn jeg aldri snakker med mine nærmeste om det. Ikke med familie, og ikke med venner. Slike ting har for meg alltid vært forbeholdt behandlingsapparatet. Men når jeg får signaler om at jeg heller ikke burde ta det opp med dem for at jeg mulig skader dem ved å gjøre det, så er det jo best at jeg holder slike ting helt for meg selv heretter. 

Jeg skjønner at de blir drittlei av meg og det faktum at jeg ikke kommer meg videre. Jeg har vært dum som har trodd at jeg kunne få utløp for mine følelser der uten å påvirke dem negativt. Og det har aldri vært min hensikt å gjøre livene til noen vanskelig!

Jeg er ingen dramaqueen som åpenlyst viser andre hvordan jeg til en hver tid har det. Jeg er heller en som biter tenna sammen, tar på meg smilet, og later som at alt er ok. Hvordan jeg virkelig har det har jeg bare vist til dem som får betalt for å hjelpe meg. 

Jeg føler veldig på å være til bry. Og hvis det er sånn at de nå er drittlei av meg fordi jeg ikke over tid greier å nyttiggjøre meg deres råd, så får jeg heller slutte å plage dem. For jeg tenker det er best at jeg avslutter med dem før de avslutter med meg, og gir meg opp. Det siste ville ha føltes veldig vondt. Jeg har kjent på nok av avvisning i livet mitt. 

Det er sånn jeg ser det nå. Alt er jo opp til meg uansett, så jeg får slutte å jamre meg til behandlerne. De kan jo egentlig ikke hjelpe meg når jeg ikke tar større ansvar selv. 

Men på mitt dårligste føler jeg meg nok som en terminal pasient som bare trenger lindrende hjelp. Da har jeg ikke krefter til å jobbe meg ut av det selv, og føler at jeg trenger deres hjelp og støtte og omsorg. Men sett fra fugleperspektiv så skjønner jeg jo at jeg må få meg noen strategier for å komme meg ut av det på egenhånd, og ikke febrilsk og fortvilet oppsøke hjelpeapparatet når jeg får disse stormene.

Jeg ønsker ikke å ha det sånn, det bare kommer. Det bare skjer. Og da er det jo MIN oppgave å komme meg ut av det på egenhånd. Eller enda bedre: Å stoppe det før det kommer dithen at jeg vil dø. Til nå har jeg ikke greid det, men forrhåpentligvis vil jeg greie det etterhvert. 

Jeg har skjønt nå at det er derfor jeg har fått tilbud om BET-behandling under planlagt innleggelse. Det er vel fordi jeg skal lære meg å stå i stormene og takle ting som dette. På egenhånd. Aleine. Med såkalte verktøy som jeg lærer meg å bruke. Skremmende tanke, men jeg må jo bare gi det et forsøk. Jeg skal gjøre mitt beste. Og de har jo ikke gitt meg opp når de tilbyr denne hjelpen. Men jeg føler jo at det er siste sjanse.

Derfor er jeg så redd for å ikke klare det. For klarer jeg det ikke, så blir jeg gitt opp. Og da har jeg ingen. Da vil jeg nok i mitt psyke sinn føle meg avvist, og da vil i alle fall tankene om at jeg like godt kan dø komme. Haha, tragikomisk. 

Men å ha det sånn er veldig vanskelig for meg. Jeg har hatt en vanskelig oppvekst som mest sannsynlig har bidratt til, om ikke forårsaket, disse utfordringene. I tillegg har jeg en bipolar lidelse. Og nå når jeg skriver dette får jeg håpløshetsfølelse og lyst til å dø. 😂 

Beklager at dette ble langt. 

Skriver med nick nå, siden de fleste nok har forstått hvem jeg er uansett. Jeg har jo skrevet mye lignende tidligere.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anbr42

Jeg er et håpløst kasus! Vet egentlig ikke om det er håp for meg. 

Det er faktisk veldig tøft og vanskelig å ha det sånn. Men jeg må jo fremskaffe håp med viljen da, kanskje. 

Jeg skal i alle fall gi det hele en sjanse, og jeg skal som sagt gjøre mitt beste. Så får man se hvordan det blir etterhvert. 

Er det vanskelig å skjønne for dere utenforstående at om ikke dette funker (BET) og de gir meg opp, så gir jeg meg opp også. Jeg kan jo ikke fortsette å leve når jeg må ha det sånn resten av livet. 

Jeg er usikker på hva du mente med blodfattig metodisk spill, men jeg mener selv at jeg ikke spiller. Jeg er sånn.

Endret av Anbr42
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anbr42 skrev:

Jeg er et håpløst kasus! Vet egentlig ikke om det er håp for meg. 

Det er faktisk veldig tøft og vanskelig å ha det sånn. Men jeg må jo fremskaffe håp med viljen da, kanskje. 

Jeg skal i alle fall gi det hele en sjanse, og jeg skal som sagt gjøre mitt beste. Så får man se hvordan det blir etterhvert. 

Er det vanskelig å skjønne for dere utenforstående at om ikke dette funker (BET) og de gir meg opp, så gir jeg meg opp også. Jeg kan jo ikke fortsette å leve når jeg må ha det sånn resten av livet. 

Du trekker en feilslutning: Du må ikke ha det slik resten av livet - heldigvis. Det er selvfølgelig vanskelig å tro at livet vil bli levelig når du har det slik som du har det nå, men det finnes mange mennesker som har hatt det som deg og som gradvis får det bedre. Det viktige er å overleve disse vanskelige årene. 

Håper BET blir bra for deg. Jeg har stor tro på BET, under forutsetning av at behandlerne viser respekt og vennlighet i møte med sine pasienter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Anbr42 skrev:

Jeg vet godt at jeg kan påvirke folk negativt med mine innvendige stormer og tanker om selvmord. Det er av den grunn jeg aldri snakker med mine nærmeste om det. Ikke med familie, og ikke med venner. Slike ting har for meg alltid vært forbeholdt behandlingsapparatet. Men når jeg får signaler om at jeg heller ikke burde ta det opp med dem for at jeg mulig skader dem ved å gjøre det, så er det jo best at jeg holder slike ting helt for meg selv heretter. 

Jeg skjønner at de blir drittlei av meg og det faktum at jeg ikke kommer meg videre. Jeg har vært dum som har trodd at jeg kunne få utløp for mine følelser der uten å påvirke dem negativt. Og det har aldri vært min hensikt å gjøre livene til noen vanskelig!

Jeg er ingen dramaqueen som åpenlyst viser andre hvordan jeg til en hver tid har det. Jeg er heller en som biter tenna sammen, tar på meg smilet, og later som at alt er ok. Hvordan jeg virkelig har det har jeg bare vist til dem som får betalt for å hjelpe meg. 

Jeg føler veldig på å være til bry. Og hvis det er sånn at de nå er drittlei av meg fordi jeg ikke over tid greier å nyttiggjøre meg deres råd, så får jeg heller slutte å plage dem. For jeg tenker det er best at jeg avslutter med dem før de avslutter med meg, og gir meg opp. Det siste ville ha føltes veldig vondt. Jeg har kjent på nok av avvisning i livet mitt. 

Det er sånn jeg ser det nå. Alt er jo opp til meg uansett, så jeg får slutte å jamre meg til behandlerne. De kan jo egentlig ikke hjelpe meg når jeg ikke tar større ansvar selv. 

Men på mitt dårligste føler jeg meg nok som en terminal pasient som bare trenger lindrende hjelp. Da har jeg ikke krefter til å jobbe meg ut av det selv, og føler at jeg trenger deres hjelp og støtte og omsorg. Men sett fra fugleperspektiv så skjønner jeg jo at jeg må få meg noen strategier for å komme meg ut av det på egenhånd, og ikke febrilsk og fortvilet oppsøke hjelpeapparatet når jeg får disse stormene.

Jeg ønsker ikke å ha det sånn, det bare kommer. Det bare skjer. Og da er det jo MIN oppgave å komme meg ut av det på egenhånd. Eller enda bedre: Å stoppe det før det kommer dithen at jeg vil dø. Til nå har jeg ikke greid det, men forrhåpentligvis vil jeg greie det etterhvert. 

Jeg har skjønt nå at det er derfor jeg har fått tilbud om BET-behandling under planlagt innleggelse. Det er vel fordi jeg skal lære meg å stå i stormene og takle ting som dette. På egenhånd. Aleine. Med såkalte verktøy som jeg lærer meg å bruke. Skremmende tanke, men jeg må jo bare gi det et forsøk. Jeg skal gjøre mitt beste. Og de har jo ikke gitt meg opp når de tilbyr denne hjelpen. Men jeg føler jo at det er siste sjanse.

Derfor er jeg så redd for å ikke klare det. For klarer jeg det ikke, så blir jeg gitt opp. Og da har jeg ingen. Da vil jeg nok i mitt psyke sinn føle meg avvist, og da vil i alle fall tankene om at jeg like godt kan dø komme. Haha, tragikomisk. 

Men å ha det sånn er veldig vanskelig for meg. Jeg har hatt en vanskelig oppvekst som mest sannsynlig har bidratt til, om ikke forårsaket, disse utfordringene. I tillegg har jeg en bipolar lidelse. Og nå når jeg skriver dette får jeg håpløshetsfølelse og lyst til å dø. 😂 

Beklager at dette ble langt. 

Skriver med nick nå, siden de fleste nok har forstått hvem jeg er uansett. Jeg har jo skrevet mye lignende tidligere.

 

Jeg skal svare deg på dette i morgen, er i ferd med å sovne nå;-) Håper du får en rolig natt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...