Jump to content
AnonymBruker

Fikk du besøk og blomster på psykiatrisk

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg hørte ikke noe på flere dager fra min familie og måtte nærsagt «unnskylde jeg var der». 

Følte mine pårørende ikke orket å forholde seg til , eller ta innover seg årsaker til at jeg var der . 

 

Anonymkode: dcca0...7fa

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

tiny88

Kanskje det er din oppfatning, nå vet jeg ingenting om deg bortsett fra hva du skriver. Er det ikke godt å få være litt alene? Kanskje de ikke ville være til bry.

Share this post


Link to post
Share on other sites
FjellOgDalar

Det kan nok kanskje ta litt tid för ting synker inn hos pårörende, og kaqnwsjkee du trenger litt fred.  Hvordan stedet du er forholder seg til pårörende avhenger av hvilken praksis de kjörer på.

Jeg kan for överig svare ja på det med blomster. De kom fra stedet hvor jeg jobbet. Folk har tilbudt seg å komme på besök, men jeg pleier ofte å väre restriktiv på det fordi jeg föler jeg trenger skjerming.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Både mor og far kom kjørende lang vei straks etter men jeg tror uten at jeg var i stand til å oppgangen alt at de følte seg helt satt ut selv og maktesløse overfor personale. Min far spurte etter journalen men ble bare oversett. Forferdelig hendelse for oss alle. Vi fikk bolle og kaffe i et lite avlukke men husker ikke hva vi sa. Jeg var mye bortenfor sol og måne selv uvisst hvorfor da ingenting var jo hendt utover at jeg hadde sagt ja til innleggelse etter å hadde oppsøkt psykologen og presten utenfor inngangsdøra og snakket en del om religion og hva jeg trodde om ting man dengang diskuterte i tidsskrifter og bøker. Det er så mange år siden at minnene er litt hulter det bulter.

Men husker far og mor hadde med en liten  slik fruktpose med frukt og også sjokolade. Det smakte. Men personalet sa de måtte bare reise og kunne ikke bli der. En av legene tok seg mere tid til å høre på min gråt og mye på grunn av hans oppmerksomhet og omsorg  og at jeg selv ønsket så ca 14 dager seinere  kunne jeg reise hjem da min far hadde sagt han tok ansvaret sykehuset ikke kunne ta på seg.

De spurte mye på sykehuset om jeg hadde penger. Jeg hadde en hybel og hva jeg trengte i min situasjon men jeg var nok meget alvorlig syk bare. Men der var flere i liknende historikk dessverre. Hørte om mye senere at det ikke ikke gikk særlig  bra med med flere. Husker jeg gikk forbi en av pleiere litt senere på gata. Jeg prøvet å hilse og det var nok dengang " blikking" ble oppfunnet. Men alt trenger man heldigvis ikke.

Anonymkode: d1ca5...08d

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton

Litt OT og gjelder både psykiatrisk og somatisk:

Ikke glem den syke like etter utskrivelsen. På sykehuset er det stadig folk rundt en, og det er alltid noen å snakke med om en har behov for det. Hjemme etter utskrivelsen blir det ofte et tomrom. Jeg venter med blomstene til da. Tror de er viktigere i den fasen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Anbr42

Ja, både besøk og blomster. Pluss at venninna mi pleier å komme med godis, kryssordblader og ukeblader. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

elina777

Besøk ja, blomster nei 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Der jeg jobber er det sjelden noen som får blomster. 

Anonymkode: d6de9...824

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv

Fikk ikke blomster, men fikk det en gang av mine foreldre da jeg kom hjem. Fikk besøk av mannen og ungene, vi gikk ut og spiste da hver gang. Ellers hadde jeg en venninne som kom og hentet meg hjem til henne, var der i noen timer. Ble alltid veldig sliten etter besøk.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest franklyscarlet

Ja og ja😄

Share this post


Link to post
Share on other sites
påskelilje
18 timer siden, kupton skrev:

Litt OT og gjelder både psykiatrisk og somatisk:

Ikke glem den syke like etter utskrivelsen. På sykehuset er det stadig folk rundt en, og det er alltid noen å snakke med om en har behov for det. Hjemme etter utskrivelsen blir det ofte et tomrom. Jeg venter med blomstene til da. Tror de er viktigere i den fasen.

Fint at du minner oss på dette. Jeg har ei venninne som skal ha en stor operasjon neste uke. Hun trenger nok både blomster og omsorg mer etter sykehuset, ja!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...