Jump to content
AnonymBruker

Hvor farlig er egentlig en «exit-plan»?

Recommended Posts

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva var vitsen med å dele det du har skrevet om i de to siste innleggene dine? At du skulle få fortalt at du hadde usedvanlig godt utarbeidede planer? 

Anonymkode: fd779...2fc

For meg var det i hvert fall godt å høre at det er mulig å snakke om slike tanker hvis man er heldig å finner den rette personen, som ikke overreagerer på det du sier, men som bare kan lytte. Er ensomt og slitsomt å holde disse tankene for seg selv...

Anonymkode: ab54a...f7c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
4 minutter siden, Villanda skrev:

Bekkager. Jeg vet ikke. Jo, det første for å si at det går an å snakke med helsepetsonell om det uten at det er farlig/får konsekvenser, så lenge det ikke er reell, akutt fare. Det kan være fint å få snakket om det, ikke gå aleine med det. Snakke med noen som våger tro på det når en sier det ikke er noen fare nå. Det står jeg inne for.  

Det siste vet jeg ikke helt. Det var dumt av meg. Var kanskje bare så fornøyd med å ha kommet på den muligheten. Det føkes litt trygt på en måte. Kanskje det er litt som ts skriver im, å ville ha m6liggeten dersom livet skulle bli uutholdel6g ig en ikke kommer utav det.  Jeg er nok litt for,  ikke taletrengt, men skrivetrengt. Skal prøve å skjeroe meg.

Jeg satte pris på innlegget ditt 🙂

Anonymkode: ab54a...f7c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Villanda
På 15.5.2019 den 19.25, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Vet ikke om jeg klarer å fjerne dem - det er så «endelig» - er ikke klar for det tror jeg. Er redd for å fortelle noen om det - redd det vil føre til konsekvenser. Ingen som vet noe...

Anonymkode: ab54a...f7c

Uansett om du fjerner remediene eller ei, jeg anbefaler også å ha en plan for konstruktive ting å gjøre.  En kriseplan. En ganske konkret plan har vært veldig nyttig for meg i alle fall.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Villanda
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg var det i hvert fall godt å høre at det er mulig å snakke om slike tanker hvis man er heldig å finner den rette personen, som ikke overreagerer på det du sier, men som bare kan lytte. Er ensomt og slitsomt å holde disse tankene for seg selv...

Anonymkode: ab54a...f7c

Ja, der er nettopp det jeg føler i perioder,  at det er ensomt på en måte å holde slike tanker for seg selv. Jeg har inntrykk av at mange helsepersonell vil tolke det som enten reell fare, eller som at pasienten vil ha oppmerksomhet eller ønsker å bli lagt inn. Så ja, det er viktig å finne den rette. Hadde en fin samtaleom det 6nder TMS med en sykepleier. Helt åpent, uten å holde noen av tankene hemmelig. Jeg hadde ikke snakka om det om det var en av de andre der som hadde meg. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Villanda

111

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Betti 11

Jeg var ærlig med behandler. Beskrev at jeg kan handle uten å tenke og at jeg hadde tenkt hvordan jeg hvil gjøre det. Jeg hadde og har en sterk følelse om det. Det er ikke galt å fortelle om det.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg var det i hvert fall godt å høre at det er mulig å snakke om slike tanker hvis man er heldig å finner den rette personen, som ikke overreagerer på det du sier, men som bare kan lytte. Er ensomt og slitsomt å holde disse tankene for seg selv...

Anonymkode: ab54a...f7c

Jeg har også hatt samme opplevelsen når jeg har fortalt om det, jeg fortalte ikke frivillig, men ble funnet ut av. Jeg var redd for at nå ble jeg innlagt og alt gikk til helsiken, men det skjedde ikke. Og det går egentlig fint at noen vet om det, så om jeg nå får det veldig tungt så kan jeg snakke med noen og være helt åpen om det. 

Anonymkode: 3e704...b53

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også hatt samme opplevelsen når jeg har fortalt om det, jeg fortalte ikke frivillig, men ble funnet ut av. Jeg var redd for at nå ble jeg innlagt og alt gikk til helsiken, men det skjedde ikke. Og det går egentlig fint at noen vet om det, så om jeg nå får det veldig tungt så kan jeg snakke med noen og være helt åpen om det. 

Anonymkode: 3e704...b53

Takk for svar.

Jeg er for så vidt åpen om at jeg har det tungt nå (vanskelig å skjule), og jeg har vært ærlig om at jeg har gjort meg opp tanker om "hvordan", hvis det skulle bli aktuelt. Det jeg ikke ønsket å dele var informasjon om metode eller midler, i frykt for konsekvenser (dvs. å bli fratatt noe). 

Innleggelse ønsker jeg ikke og det hadde de heller ikke hatt lov til det slik situasjonen er for øyeblikket. I stedet ble det laget faste avtaler gjennom helgen (som vil føre til konsekvenser om jeg ikke overholder), for at de skulle føle seg trygget. Er ikke i mot det, det får meg til å føle meg trygg. Trygg på at noen vil reagere om ting blir verre...   

Anonymkode: ab54a...f7c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 timer siden, Villanda skrev:

Uansett om du fjerner remediene eller ei, jeg anbefaler også å ha en plan for konstruktive ting å gjøre.  En kriseplan. En ganske konkret plan har vært veldig nyttig for meg i alle fall.

Har utarbeidet en kriseplan og fått noen forpliktende avtaler jeg må holde til behandlingsapparatet er tilbake på jobb igjen.  

Anonymkode: ab54a...f7c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 timer siden, Betti 11 skrev:

Jeg var ærlig med behandler. Beskrev at jeg kan handle uten å tenke og at jeg hadde tenkt hvordan jeg hvil gjøre det. Jeg hadde og har en sterk følelse om det. Det er ikke galt å fortelle om det.

Hvordan reagerte vedkommende på det du sa?

Anonymkode: ab54a...f7c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar.

Jeg er for så vidt åpen om at jeg har det tungt nå (vanskelig å skjule), og jeg har vært ærlig om at jeg har gjort meg opp tanker om "hvordan", hvis det skulle bli aktuelt. Det jeg ikke ønsket å dele var informasjon om metode eller midler, i frykt for konsekvenser (dvs. å bli fratatt noe). 

Innleggelse ønsker jeg ikke og det hadde de heller ikke hatt lov til det slik situasjonen er for øyeblikket. I stedet ble det laget faste avtaler gjennom helgen (som vil føre til konsekvenser om jeg ikke overholder), for at de skulle føle seg trygget. Er ikke i mot det, det får meg til å føle meg trygg. Trygg på at noen vil reagere om ting blir verre...   

Anonymkode: ab54a...f7c

Ja, jeg har heller ikke gitt detaljer fra meg, sånn tilfelle. Men nå får jeg litt tettere oppfølging en periode, og selv om jeg på en måte føler det er kjipt, så er det nok bra

Anonymkode: 3e704...b53

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har heller ikke gitt detaljer fra meg, sånn tilfelle. Men nå får jeg litt tettere oppfølging en periode, og selv om jeg på en måte føler det er kjipt, så er det nok bra

Anonymkode: 3e704...b53

Ja det kan føles litt kjipt, men er nok egentlig til det beste tror jeg. 

Følte meg ganske hardt presset etter et møte før helga, hvor jeg måtte gå med på noen konkrete avtaler før jeg fikk reise hjem. Men det kommer vel av at både de og jeg vet hvor vanskelig det er for meg å skulle oppsøke hjelp selv i form av for eksempel legevakt på helg. Så jeg er jo takknemlig for at de bryr seg og tar meg på alvor, for det motsatte hadde vært verre.  

Anonymkode: ab54a...f7c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Betti 11
16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan reagerte vedkommende på det du sa?

Anonymkode: ab54a...f7c

Jeg fikk tettere oppfølging og måtte fylle ut ett nytt sjema for kartlegging. Fikk antidepressiva fra fastlegen, fulgt av en samtale med kommunepsykolog. Jeg var redd at hun skjeller meg ut eller kritiserer meg, men nei det motsatte sjedde. Hun var forståelsesfull og viste omsorg. Jeg har aldri erfart sånn hjelp før og er veldig takknemlig for det. Fastlegen bryr seg også og følger meg tettere opp. Psykologen henviste meg til dps. Så vi få se om jeg får avslag igjen eller ikke. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...