Har de fleste behov for å høre at de betyr noe for de rundt?

[AnonymBruker]

Har de fleste behov for å høre og føle at de betyr noe for de rundt seg som person (ikke for det de gjør)?

Både på jobb og fritid, men særlig fritid med tanke på familie og venner. 

Anonymkode: 2b020...f31

[AnonymBruker]

Påtrengende mennesker bør finne noe å interessere seg for synes jeg.

Anonymkode: fbd38...d88

[AnonymBruker]

På 17.5.2019 den 20.38, AnonymBruker skrev:

Påtrengende mennesker bør finne noe å interessere seg for synes jeg.

Anonymkode: fbd38...d88

Alt trenger man ikke tror jeg.

Anonymkode: fbd38...d88

[AnonymBruker]

På 17.5.2019 den 20.23, AnonymBruker skrev:

Har de fleste behov for å høre og føle at de betyr noe for de rundt seg som person (ikke for det de gjør)?

Både på jobb og fritid, men særlig fritid med tanke på familie og venner. 

Anonymkode: 2b020...f31

Mange har hverken jobb, familie eller venner. Ikke rart man er deppa og motløs da.

Anonymkode: c9ff1...2c8

[AnonymBruker]

Ingen person er lik en annen selvfølgelig og klart disse tingene du nevner spiller inn. Mange i dag har også full score på alle negative hendelser i livet. Mest betyr helsa eller allmenntilstand tror jeg. Ting kan bli for mye for alle tror jeg bare.

Anonymkode: fbd38...d88

[stjernestøv]

Min sønn sier hver kveld før han legger seg "Glad i deg" og jeg sier det til han, det betyr mye for meg. Han er så god og snill den gutten ❤️ 

[AnonymBruker]

Det er viktig å bli elsket. Samtidig har jeg alltid hatt vanskelig for å ta imot kjærlighet. Jeg blir litt skamfull på en måte. Kanskje fordi skam har noe med å føle seg uverdig?. Jeg føler meg ikke helt konfortabel med kjærlighet men jeg liker at folk er fornøyd med meg. Så derfor gjør jeg mitt ytterste for å gjøre folk til lags. Tror egentlig at det viktigste er å elske seg selv, der ligger mitt problem egentlig. Jeg klarer ikke å se at jeg er verdig kjærlighet. 

Anonymkode: 2b7a5...3cd

[AnonymBruker]

Sykdom kan ta alle tror jeg bare og da føler man kanskje at man ikke har så mye verken å gi eller kapasitet til å ta imot. Da kjennes som jo mindre man har jo bedre ofte tror jeg. Men sånt føler mennesker mye forskjellig tror jeg i ulike deler av livet kanskje. Mange kjenner også på en ensomhet i livet som  kanskje ikke er lett å stå nær.

Alt er ikke like lett bare å gå videre fra i livet. Ting kan bli for mye for alle og da er det kanskje tid for å ta ting mer med ro for noen og la graset gro. Mye har med alder og historikk å gjøre tror jeg. Som yngre  trenger man  mer å bli sett og møtt og  positivitet fra menneskene som teller i livet. Det bor store muligheter i alle mennesker.

Anonymkode: fbd38...d88