Kupton/andre. Holder på å miste meg selv og virkeligheten rundt meg

[Sndre]

I løpet av de siste tre til fire månedene har jeg hatt en følelse av å miste virkelighetsoppfatningen min og det ser ikke ut til å gå over. Prøver å gå en del turer og være med folk, til liten eller ingen bedring. 

 

Hver dag eksisterer jeg, men det er som at alle sanseinntrykk er borte. Jeg har så og si ikke noe kort- eller langtidshukommelse, følelser eksisterer nesten ikke og jeg føler meg mer og mer som et barn i hode. Føler meg rett og slett dum, i motsetning til tidligere hvor jeg fungerte relativt greit, men ikke optimalt. Er relativt apatisk, men ikke lei meg, har ingen interesser nå, tror det er på bakgrunn av at min kognitive funksjon er nesten ikke eksisterende på nåværende tidspunkt.

 

Jeg går rundt men alt er skyete, registrerer ingen ting. Pleide å legge merke til detaljer andre ikke så, kunne visualisere greit. Føler jeg holder på å miste tilknytningen min til virkeligheten og andre personer.

 

Har til tider fått panikkanfall hvor jeg blir veldig kvalm, redd for å kaste opp og blir veldig dårlig i magen, noe som forsterker angsten. Har også fysisk vondt i magen hver dag, når jeg står opp.

 

Har til tider tatt Vival 2 mg, som jeg fikk i forbindelse med flytur, for å komme meg på offentlig transport med lengre distanser.

Når jeg tar vivalen føler jeg at jeg faktisk lever, blir klarere i hodet, får bedre konsentrasjon, får en del mer energi, mer normal energi som jeg aldri har hatt før, og interesser kommer tilbake. Jeg føler faktisk følelser og tilknytning igjen og virkelighetsbristen blir mindre. Det utgjør faktisk en så stor forskjell at min oppfatning av alt rundt meg endres og jeg føler meg mennskelig igjen. Hvorfor fungerer vivalen på energi og motivasjon?

 

Har trolig vært lett deprimert over flere år nå,  mye stress, uten å gjøre noe særlig for å få det. Store vanskeligheter med å fungere på et primitivt nivå. Har antageligvis asperger på et relativt høytfungerende nivå. Har flere gode venner som er stabile og pliktoppfyllende.

 

Har tatt blodprøver hvor alt ser bra ut. Tror ikke jeg er psykotisk. Ettersom jeg ikke hører eller ser ting.

 

Noen som har noen tanker om hva dette kan være og hva jeg kan gjøre for å fikse det? Begynner å bli desperat, alt er bare rart rundt meg og ting begynner å bli ugjennkjennelig. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Sndre skrev:

I løpet av de siste tre til fire månedene har jeg hatt en følelse av å miste virkelighetsoppfatningen min og det ser ikke ut til å gå over. Prøver å gå en del turer og være med folk, til liten eller ingen bedring. 

 

Hver dag eksisterer jeg, men det er som at alle sanseinntrykk er borte. Jeg har så og si ikke noe kort- eller langtidshukommelse, følelser eksisterer nesten ikke og jeg føler meg mer og mer som et barn i hode. Føler meg rett og slett dum, i motsetning til tidligere hvor jeg fungerte relativt greit, men ikke optimalt. Er relativt apatisk, men ikke lei meg, har ingen interesser nå, tror det er på bakgrunn av at min kognitive funksjon er nesten ikke eksisterende på nåværende tidspunkt.

 

Jeg går rundt men alt er skyete, registrerer ingen ting. Pleide å legge merke til detaljer andre ikke så, kunne visualisere greit. Føler jeg holder på å miste tilknytningen min til virkeligheten og andre personer.

 

Har til tider fått panikkanfall hvor jeg blir veldig kvalm, redd for å kaste opp og blir veldig dårlig i magen, noe som forsterker angsten. Har også fysisk vondt i magen hver dag, når jeg står opp.

 

Har til tider tatt Vival 2 mg, som jeg fikk i forbindelse med flytur, for å komme meg på offentlig transport med lengre distanser.

Når jeg tar vivalen føler jeg at jeg faktisk lever, blir klarere i hodet, får bedre konsentrasjon, får en del mer energi, mer normal energi som jeg aldri har hatt før, og interesser kommer tilbake. Jeg føler faktisk følelser og tilknytning igjen og virkelighetsbristen blir mindre. Det utgjør faktisk en så stor forskjell at min oppfatning av alt rundt meg endres og jeg føler meg mennskelig igjen. Hvorfor fungerer vivalen på energi og motivasjon?

 

Har trolig vært lett deprimert over flere år nå,  mye stress, uten å gjøre noe særlig for å få det. Store vanskeligheter med å fungere på et primitivt nivå. Har antageligvis asperger på et relativt høytfungerende nivå. Har flere gode venner som er stabile og pliktoppfyllende.

 

Har tatt blodprøver hvor alt ser bra ut. Tror ikke jeg er psykotisk. Ettersom jeg ikke hører eller ser ting.

 

Noen som har noen tanker om hva dette kan være og hva jeg kan gjøre for å fikse det? Begynner å bli desperat, alt er bare rart rundt meg og ting begynner å bli ugjennkjennelig. 

Derealisering og angst er det første jeg tenker på, men Vival virker nok kun på angsten og siden den virker så godt er det mest sannsynlig sterk angst som forårsaker dette.

 

 

 

Anonymkode: e80aa...f05

[Sndre]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Derealisering og angst er det første jeg tenker på, men Vival virker nok kun på angsten og siden den virker så godt er det mest sannsynlig sterk angst som forårsaker dette.

 

 

 

Anonymkode: e80aa...f05

Det kan godt hende. Personlig så skulle jeg ikke tro at angsten var så stor, men at det var mer panikkanfall, men virker som jeg har mye angst underliggende også. Men det er så sykt voldsomt at jeg føler at deler av hjernen min er slått av og at vital aktiverer den igjen. 

 

Kan det være mulig å få resept på vival i et par uker før man får effekt av antidepressiva? Hvis ikke dette for seg snart så må jeg nok legges inn.

[FjellOgDalar]

Det virker for meg som du har en dyp depresjon. Antidepressiva KAN gi mer angst i en oppstartsfase, hvor det må være greit å bruke litt beroligende. Men på sikt tror jeg ikke det er noen god løsning, da effekten gjerne forsvinner så man må øke dosen. Sannsynligvis vil et SSRI hjelpe på angsten etter hvert, selv om den skulle bli mer plagsom i oppstartsfasen. 

Anbefaler deg virkelig å søke hjelp så snart som mulig, fastlege eller DPS alt etter hvor du har kontakt. Å slite med sånt aleine er grusomt, har vært der selv. 

[Sndre]

Setter utrolig pris på svar, beklager at jeg ikke har har fått svart tidligere. Har nå startet opp på Zoloft for noen uker siden og har fortsatt en del bivirkninger. Merker kanskje at noen av symptomene har redusert seg, men er fortsatt ganske fjern og verden er relativt rar.

 

Hadde en periode på noen dager nå hvor jeg var helt sykt euforisk, utrolig klar i hode og en voldsom hjernekapasitet og kjente på følelser jeg ikke har gjort på mange år, slik som forelskelse. Plutselig så falt jeg i kjelleren med selvmordstanker, tanker om selvskading og apati over natten.