AnonymBruker Skrevet 1. juli 2019 Del Skrevet 1. juli 2019 Det er noe rart med meg, hjemme kan jeg lide og slite sĂ„ forferdelig mentalt, men sĂ„ fort jeg er hos henne ( min terapeut) sĂ„ blir jeg plutselig frisk! Hvorfor er det slik ? Det Ăždelegger for behandlingen da jeg ikke fĂ„r utlĂžp for mine fĂžlelser. FĂ„r ikke pratet om det som er vondt! Burde jeg slutte hos henne ? Anonymkode: 2318a...080 0 Siter Lenke til kommentar Del pĂ„ andre sider Flere delingsvalgâŠ
AnonymBruker Skrevet 1. juli 2019 Del Skrevet 1. juli 2019 Kjenner pĂ„ noe av det samme selv, og tenker det kanskje kan henge sammen med at det er skummelt Ă„ vise oss sĂ„rbare for andre mennesker. FĂžler du deg trygg nok i relasjonen mellom dere og pĂ„ henne som terapeut til at du tĂžrr Ă„ snakke om det du sliter med? For meg tok det flere Ă„r i behandling fĂžr jeg kom inn pĂ„ de vanskeligste tingene, fordi jeg mĂ„tte stole pĂ„ de jeg mĂžtte i behandlingsapparatet og det gjorde jeg dessverre ikke i starten hvor det var mye utskiftning av hjelpere jeg skulle Ă„pne meg opp for. Det lĂžsnet etterhvert nĂ„r det ble stabilitet pĂ„ hvem jeg hadde som terapeut og jeg ble trygg pĂ„ henne og relasjonen mellom oss. Tenker ogsĂ„ du kanskje trenger tid til Ă„ bli trygg, og at du ikke skal slutte, men heller ta opp denne problemstillingen i terapien. Det er nok vaneligere enn du tror, sĂ„ terapeuten din vet nok hvordan hun skal mĂžte deg pĂ„ dette, ogsĂ„ er det jo vanskelig Ă„ jobbe med seg selv uten Ă„ vĂŠre Ă„pen og ĂŠrlig om det en sliter med. Lykke til! Anonymkode: b53b9...745 0 Siter Lenke til kommentar Del pĂ„ andre sider Flere delingsvalgâŠ
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nÄ og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nÄ for Ä poste med kontoen din.