AnonymBruker Skrevet 13. juli 2019 Del Skrevet 13. juli 2019 Hei, er en mann i 20-årene. Siden jeg har vært liten har jeg slitt med lavt selvbilde, redd, overdreven dagdrømming, hypoaktivitet, angst, søvnproblemer, periodevise depresjoner, usikker seksualitet til samme kjønn og gjerne litt eldre etablerte personer (selv om jeg faktisk liker det motsatte kjønn) og en daglig usikkerhetsfølelse som ikke har gitt meg ro. I de siste 2 årene, trolig lengre, har jeg gått i en sky. En sky som ikke ser ut til å forbedre seg noe særlig i med tanke på den lange tidslinjen. Når jeg går fra en plass til en annen, husker jeg ikke at jeg gikk den veien, jeg klarer ikke å visualisere hvilken vei jeg skal gå, lengre, føler rett og slett som deler av hjernen er slått av. Har ingen følelser, nesten helt apatisk for personer som bryr seg om meg. Tidvis panikkanfall. Tenker relativt svart/hvit. I går kveld tok jeg 10 mg Stilnoct og i dag tok jeg 25 mg Seroquel (ikke depot). Det som er litt rart er at i går kveld følte jeg at hode våknet opp og at deler av hjernen ble aktivert, slik at hukommelsen min kom tilbake, kunne føle nervær av meg selv og ting rundt med, akkurat som en tilknytning til verden slik den er ment som. I dag har Seroquel gitt meg følelser tilbake, som jeg ikke har følt på flere år, jeg er ikke tom og jeg kan sitte oppreist i en stol, uten å måtte ta meg en pause. Har prøvd det meste av medisiner som Cipralex, Zoloft og Lamictal med mye bivirkning og forverring av den tåkete følelsen. Hva kan dette være? Skårer trolig over gjennomsnittet på en asperger-test (men ikke alt for høyt), men tror i bunn og grunn at jeg har dyp og bred empati og ikke like bokstavelig som andre asp. Har aldri hørt eller sett ting. Kan ikke visualisere så godt mentalt. Gikk til psykolog i en periode, men tror han misforsto meg og at jeg førte banen i feil retning, med egen overbevisning. Nå er jeg ute av systemet for en stund siden. Er ikke impulsiv, men kan oppleve fjernhet og strømningsligninger, men trolig ikke hypomani. Setter pris på tilbakemeldinger og tanker rundt dette. Anonymkode: be75a...302 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. august 2019 Del Skrevet 12. august 2019 Hei. Kjenner meg igjen i mye av det du skriv. Du nemner dissosiasjon i tittelen, og dette er jo ein diagnose i seg sjølv. Det høyrest ut som du blei litt betre. Korleis går det med deg no? Anonymkode: a8a84...c95 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kupton Skrevet 12. august 2019 Del Skrevet 12. august 2019 Jeg har ikke jobbet mye spesifikt mot dissosiasjon. Men jeg har jobbet mye med traumatiserte som dissosierte. Etter hvert som en fikk bearbeidet traumene, avtok dissosiasjonen. 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.