jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, hvordan ta seg sammen?

[villakulla]

Jeg sliter veldig nå, vet jeg bør ta meg sammen,ønsker ikke å ha det slik som dette,men det er så vanskelig.

Jeg kan ikke forstå hva jeg holder på med, i det ene øyeblikket fungerer jeg helt greit (på jobb for eksempel) men så fort jeg er hjemme detter jeg helt sammen, orker ingenting og vil bare sove. legger meg 18.00 og sover til neste dag,for jeg orker ikke å forholde meg til virkeligheten. tar da 2 stk seroquel og sovner. men våkner 22.30 og sover ikke mer. ja jeg vet jeg burde legge meg senere men jeg orker ikke, klarer ikke å forholde meg til noe,tar ikke telefonen og klarer ikke noe som helst. heller ikke å spise, jeg vet så altfor godt at dette ender ikke bra men likevel fortsetter jeg.har hatt skikkelig angst siden søndag nå,hvor noen hadde sendt en bekymringsmelding til AMK. jeg sov i ett skap den natten for jeg var så redd de skulle finne meg og legge meg inn på psyk. Men jeg har altså klart å gå på jobb disse dagene, men detter helt sammen når jeg kommer hjem. Jeg har time hos legen på tirsdag men vet at jeg ikke klarer å gå,for sist gang jeg var der ville hun legge meg inn og jeg er redd for alt nå.Men skjønner ikke helt selv hvordan jeg skal komme meg opp igjen,har bare null motivasjon og skjønner ikke helt selv at jeg klarer å gå på jobb,men jeg gjør det likevel. Har aldri fått diagnosen bipolar men tror selv at jeg må være det,klarer bare ikke å forstå hvordan jeg klarer meg på jobb, for jeg husker ingenting av dagen når jeg kommer hjem. Jeg er bare veldig sliten nå og redd for at jeg finner på noe dumt snart,for jeg er så lei av meg selv og orker ikke tanken på morgendagen engang.Tar 25 seroquel, kanskje det er for lite? er redd jeg kommer til å gjøre noe dumt snart, å bare ta alt. Har time hos psykolog,men det er ikke før i midten av august.Råd tas imot med takk,men slik jeg er nå spørs det om jeg klarer å følge noen av dem.

[Lillemus]

3 minutter siden, villakulla skrev:

Jeg har time hos legen på tirsdag men vet at jeg ikke klarer å gå,for sist gang jeg var der ville hun legge meg inn og jeg er redd for alt nå.

Hvorfor ikke bli lagt inn, få avlastning en stund og få hjelp? Det må da være mye bedre enn å ha det slik du har det nå?

[AnonymBruker]

16 minutes ago, Lillemus said:

Hvorfor ikke bli lagt inn, få avlastning en stund og få hjelp? Det må da være mye bedre enn å ha det slik du har det nå?

Det var akkurat det jeg skulle skrive. Så skal heller støtte deg i det du skriver 😁

Anonymkode: 6ced1...85d

[Villanda]

3 timer siden, villakulla skrev:

Jeg sliter veldig nå, vet jeg bør ta meg sammen,ønsker ikke å ha det slik som dette,men det er så vanskelig.

Jeg kan ikke forstå hva jeg holder på med, i det ene øyeblikket fungerer jeg helt greit (på jobb for eksempel) men så fort jeg er hjemme detter jeg helt sammen, orker ingenting og vil bare sove. legger meg 18.00 og sover til neste dag,for jeg orker ikke å forholde meg til virkeligheten. tar da 2 stk seroquel og sovner. men våkner 22.30 og sover ikke mer. ja jeg vet jeg burde legge meg senere men jeg orker ikke, klarer ikke å forholde meg til noe,tar ikke telefonen og klarer ikke noe som helst. heller ikke å spise, jeg vet så altfor godt at dette ender ikke bra men likevel fortsetter jeg.har hatt skikkelig angst siden søndag nå,hvor noen hadde sendt en bekymringsmelding til AMK. jeg sov i ett skap den natten for jeg var så redd de skulle finne meg og legge meg inn på psyk. Men jeg har altså klart å gå på jobb disse dagene, men detter helt sammen når jeg kommer hjem. Jeg har time hos legen på tirsdag men vet at jeg ikke klarer å gå,for sist gang jeg var der ville hun legge meg inn og jeg er redd for alt nå.Men skjønner ikke helt selv hvordan jeg skal komme meg opp igjen,har bare null motivasjon og skjønner ikke helt selv at jeg klarer å gå på jobb,men jeg gjør det likevel. Har aldri fått diagnosen bipolar men tror selv at jeg må være det,klarer bare ikke å forstå hvordan jeg klarer meg på jobb, for jeg husker ingenting av dagen når jeg kommer hjem. Jeg er bare veldig sliten nå og redd for at jeg finner på noe dumt snart,for jeg er så lei av meg selv og orker ikke tanken på morgendagen engang.Tar 25 seroquel, kanskje det er for lite? er redd jeg kommer til å gjøre noe dumt snart, å bare ta alt. Har time hos psykolog,men det er ikke før i midten av august.Råd tas imot med takk,men slik jeg er nå spørs det om jeg klarer å følge noen av dem.

Råd: Gå til legen likevel. Det trenger ikke være så ille å være innlagt. 

[villakulla]

15 timer siden, Lillemus skrev:

Hvorfor ikke bli lagt inn, få avlastning en stund og få hjelp? Det må da være mye bedre enn å ha det slik du har det nå?

det er så vanskelig, jeg klarer ikke å gjøre det selv om det er det jeg trenger. får dårlig samvittighet (vanskelig å skrive om, redd for at noen skal kjenne meg igjen) jeg roter veldig nå,jeg vet.takk for svar,og du har nok rett 

[villakulla]

12 timer siden, Villanda skrev:

Råd: Gå til legen likevel. Det trenger ikke være så ille å være innlagt. 

Jeg skal prøve å gå til legen, men er bare så redd,det er noen som blir veldig skuffet over meg hvis jeg blir innlagt i sommer

[Villanda]

7 timer siden, villakulla skrev:

Jeg skal prøve å gå til legen, men er bare så redd,det er noen som blir veldig skuffet over meg hvis jeg blir innlagt i sommer

Hvorfor blir noen så skuffa? 

 

[AnonymBruker]

8 hours ago, villakulla said:

Jeg skal prøve å gå til legen, men er bare så redd,det er noen som blir veldig skuffet over meg hvis jeg blir innlagt i sommer

Jeg er nå innlagt på DPS, og jeg bryr meg ikke om hva folk synes om det. Du må rett og slett leve livet ditt, og la andre leve livet deres. Hvis noen blir skuffet fordi du blir innlagt i sommer, så er h*n en dårlig person, for folk kan bli syk når som helt, det er absolutt ingenting å skuffe seg over.

Jeg råder deg til å dra til legen. Tenk på det litt. Hva er verst: en dårlig person blir skuffet, eller at du blir mye mer dårlige, og til slutt må tvangsinnlegges. Du vil ikke at siste nevnte skal skje, ikke sant?

Anonymkode: 6ced1...85d

[Villanda]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nå innlagt på DPS, og jeg bryr meg ikke om hva folk synes om det. Du må rett og slett leve livet ditt, og la andre leve livet deres. Hvis noen blir skuffet fordi du blir innlagt i sommer, så er h*n en dårlig person, for folk kan bli syk når som helt, det er absolutt ingenting å skuffe seg over.

Jeg råder deg til å dra til legen. Tenk på det litt. Hva er verst: en dårlig person blir skuffet, eller at du blir mye mer dårlige, og til slutt må tvangsinnlegges. Du vil ikke at siste nevnte skal skje, ikke sant?

Anonymkode: 6ced1...85d

Tipper i alle fall at frivillig innleggelse ville gi en bedre opplevelse enn tvangsinnleggelse. Følte meg faktisk veldig fri i forhold til avdelingen sist. Fikk permisjon når jeg ønska det. De var veldig fleksible der. Og selv om en vil være der fordi en ønsker og trenger den hjelpen. så ksn det være fint å vite at man har muligheten til å skrive seg ut.

Men kan forstå deg på en måte. Jeg er veldig åpen overfor mange, men hadde visse personer jeg absolutt ikke ville skulle vite det. Og jeg greide skjule det, takka være helgepermisjon.

Men det MÅ jo ikke ende med innleggelse. Hva med tettere oppfølging ute, fra AAT for eksempel? Og roe ned litt når det gjelder jobb, spare litt energi til egenomsorg?

Endret 18. juli 2019 av Villanda

[villakulla]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nå innlagt på DPS, og jeg bryr meg ikke om hva folk synes om det. Du må rett og slett leve livet ditt, og la andre leve livet deres. Hvis noen blir skuffet fordi du blir innlagt i sommer, så er h*n en dårlig person, for folk kan bli syk når som helt, det er absolutt ingenting å skuffe seg over.

Jeg råder deg til å dra til legen. Tenk på det litt. Hva er verst: en dårlig person blir skuffet, eller at du blir mye mer dårlige, og til slutt må tvangsinnlegges. Du vil ikke at siste nevnte skal skje, ikke sant?

Anonymkode: 6ced1...85d

takker for svar,du er tøff syns jeg. jeg tror dette flink pike syndromet er veldig gjeldene for meg, og så blir det til at jeg drar strikken altfor lang og havner i ett stort mørke. og nei, jeg ønsker ikke tvangsinnleggelse i det hele tatt. 

[villakulla]

12 timer siden, Villanda skrev:

Tipper i alle fall at frivillig innleggelse ville gi en bedre opplevelse enn tvangsinnleggelse. Følte meg faktisk veldig fri i forhold til avdelingen sist. Fikk permisjon når jeg ønska det. De var veldig fleksible der. Og selv om en vil være der fordi en ønsker og trenger den hjelpen. så ksn det være fint å vite at man har muligheten til å skrive seg ut.

Men kan forstå deg på en måte. Jeg er veldig åpen overfor mange, men hadde visse personer jeg absolutt ikke ville skulle vite det. Og jeg greide skjule det, takka være helgepermisjon.

Men det MÅ jo ikke ende med innleggelse. Hva med tettere oppfølging ute, fra AAT for eksempel? Og roe ned litt når det gjelder jobb, spare litt energi til egenomsorg?

Nei,det MÅ ikke ende med innleggelse,er bare redd det er det som kommer til å skje da siden ting virkelig er dårlige nå.aat klarer jeg ikke å snakke med,har prøvd å sende tekstmeldinger da jeg ikke klarer å prate i telefonen,men da svarte de bare at de drev ikke med teksting. men nå har jeg fri til neste uke og får prøve litt egenomsorg.jeg har hvertfall klart å få i meg en kaffe, ha en fun dag og takk for svar.

[villakulla]

så egenomsorgen funka bra den, eller ikke. Jeg er bare så lei av meg selv, at jeg ikke lærer av noe, jeg gjør bare ting jeg ikke skal gjøre,som å drikke alkohol og la være å spise,ingen god kombinasjon jeg vet, men likevel gjør jeg dette. spør meg selv, hvorfor? men jeg tror jeg bare gjør det for jeg klarer ikke å la være, jeg vil slippe å tenke, slippe å føle, så da tenker jeg at alkohol er tingen, men ser jo at dette er helt feil, nå detter jeg i det gamle sporet som jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal. ett lite svakt øyeblikk, og så klarer jeg ikke å la være. jeg har bare forakt for eg selv nå, og føler at jeg ikke fortjener å ha det bra. jeg er bare dum som er så svak,og ser ingen utvei lenger. jeg vet jeg burde ta meg sammen men det er bare umulig når en er så langt nede at en ikke ser lys i enden. Hvor dum går det an å bli liksom? da er det bare å se på meg.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, villakulla skrev:

så egenomsorgen funka bra den, eller ikke. Jeg er bare så lei av meg selv, at jeg ikke lærer av noe, jeg gjør bare ting jeg ikke skal gjøre,som å drikke alkohol og la være å spise,ingen god kombinasjon jeg vet, men likevel gjør jeg dette. spør meg selv, hvorfor? men jeg tror jeg bare gjør det for jeg klarer ikke å la være, jeg vil slippe å tenke, slippe å føle, så da tenker jeg at alkohol er tingen, men ser jo at dette er helt feil, nå detter jeg i det gamle sporet som jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal. ett lite svakt øyeblikk, og så klarer jeg ikke å la være. jeg har bare forakt for eg selv nå, og føler at jeg ikke fortjener å ha det bra. jeg er bare dum som er så svak,og ser ingen utvei lenger. jeg vet jeg burde ta meg sammen men det er bare umulig når en er så langt nede at en ikke ser lys i enden. Hvor dum går det an å bli liksom? da er det bare å se på meg.

hadde det vært så enkelt som å bare "la vær" så hadde du gjort det. det er dessverre lagt mer komplisert enn som så. forsøk å ikke rakk så mye ned på deg selv, du forsøker i det minste.

Anonymkode: 413c8...eb1

[villakulla]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hadde det vært så enkelt som å bare "la vær" så hadde du gjort det. det er dessverre lagt mer komplisert enn som så. forsøk å ikke rakk så mye ned på deg selv, du forsøker i det minste.

Anonymkode: 413c8...eb1

ja du sier noe der, men føler jeg burde klarer dette nå, jeg vet at dette er feil,likevel gjør jeg det. og vet ikke helt om jeg er flink nok på å forsøke,jeg er for svak. jeg burde klare dette men det er bare så vanskelig. jeg gir meg selv 0 poeng nå. takk for at du ikke dømmer meg.

[BeautifulWorld]

7 minutes ago, villakulla said:

ja du sier noe der, men føler jeg burde klarer dette nå, jeg vet at dette er feil,likevel gjør jeg det. og vet ikke helt om jeg er flink nok på å forsøke,jeg er for svak. jeg burde klare dette men det er bare så vanskelig. jeg gir meg selv 0 poeng nå. takk for at du ikke dømmer meg.

Ingen dømmer deg 😁. Vi forstår at du har det vanskelig, og vi forstår også at du prøver ditt beste. Men hvis du følger rådene som er nevnt over, så vil du fortere oppleve bedring. Lykke til ☺️❤️

Endret 20. juli 2019 av BeautifulWorld

[villakulla]

3 timer siden, BeautifulWorld skrev:

Ingen dømmer deg 😁. Vi forstår at du har det vanskelig, og vi forstår også at du prøver ditt beste. Men hvis du følger rådene som er nevnt over, så vil du fortere oppleve bedring. Lykke til ☺️❤️

takk,men føler ikke det noe håp nå,jeg har prøvd og jeg bare stanger hodet mot en vegg,jeg tror ikke jeg har mer å gi nå.

[villakulla]

jeg prøvde det jeg kunne ikveld, tok til og med kontakt med chat på kirkens sos, snakket med dem to ganger for jeg måtte ut å gå for jeg ble så stresset. sumarsumarum: de avsluttet med : d trenger nok en innleggelse,så la de på. jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg nå ikveld,er for redd for å bli her så nå drar jeg ut,vet ikke hvor men kanskje jeg finner en plass, til å avslutte alt, takker for alt.

[villakulla]

i ett svakt øyeblikk og av skam avlyste jeg nettopp dobbeltimen jeg har hos legen imorgen, tror dere det er mulig å ringe når de åpner imorgen og si at jeg angrer? for jeg vet jeg må gjøre noe nå,og jeg vet at legen min bare vil meg vel, men jeg er flau og skamfull over meg selv,og vet hun sannsynligvis har fått epikrisen frra sykehuset når jeg stakk av sist helg. jeg får prøve å stå opp å ordne opp imorgen,selv om det er veldig vanskelig.kanskje andre heller burde få den timen? jeg vet ikke,jeg klarer ikke å gjøre noe rett for tiden.

[cathlin]

7 minutter siden, villakulla skrev:

i ett svakt øyeblikk og av skam avlyste jeg nettopp dobbeltimen jeg har hos legen imorgen, tror dere det er mulig å ringe når de åpner imorgen og si at jeg angrer? for jeg vet jeg må gjøre noe nå,og jeg vet at legen min bare vil meg vel, men jeg er flau og skamfull over meg selv,og vet hun sannsynligvis har fått epikrisen frra sykehuset når jeg stakk av sist helg. jeg får prøve å stå opp å ordne opp imorgen,selv om det er veldig vanskelig.kanskje andre heller burde få den timen? jeg vet ikke,jeg klarer ikke å gjøre noe rett for tiden.

Jeg syns du skulle slutte med «stikke av»-spillet ditt og ta ansvar for deg selv og gå til legen. 

[villakulla]

27 minutter siden, cathlin skrev:

Jeg syns du skulle slutte med «stikke av»-spillet ditt og ta ansvar for deg selv og gå til legen. 

ja,jeg er helt enig,akkurat nå. skal prøve alt jeg kan å stå opp tidlig imorgen å ringe legekontoret.