Jump to content
girlinyellow

For mange uprofesjonelle ansatte på psykehus?

Recommended Posts

girlinyellow

Hvordan er deres erfaringer?

Jeg har mista trua på psykehus. Under forrige innleggelse fikk jeg høre mye rart fra ansatte. F.eks:

- Du SER ikke bipolar ut (flere sa dette)

- Jeg skjønner ikke hvorfor du er psykisk syk, du som har så fint hår...

- Jeg tror ikke bipolare bør medisineres. Mitt inntrykk er at bipolare egentlig er traumepasienter.

- Jeg tror du har borderline, ikke bipolar. De verste pasientene er de med borderline.

- Hvorfor går DU på ****** (medisinen jeg går på)?! DU trenger vel ikke det?!

- Vil du bli med meg hjem å hilse på katten min (vi gikk tur)? Jeg sa «ja», og ble ganske overrasket over at hele familien til den ansatte var hjemme. Ble introdusert som «pasient som skal hilse på katten». Omg. Jeg ville synke i jorda.

- Jeg tror ikke du er bipolar, men hva vet jeg. Kanskje du blir helt gal hvis du slutter på medisinene dine. 

Jeg møtte heldigvis noen profesjonelle ansatte også, men det ble for mye tøys for meg. Et slikt sted vil jeg aldri havne igjen. Ansatte får si hva de vil seg i mellom, men de bør passe litt på hva de deler med pasientene. Jeg ble i alle fall helt oppgitt, forvirra, og litt såret også.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest Surrehuggu

Det du forteller her er jo helt hårreisende, men dessverre ikke unikt. Jeg har møtt lignende uttalelser ved innleggelser jeg også. 

Det jeg ser, er at personell som uttaler seg sånn er som regel ufaglærte pensjonister. Selv om det kan være irriterende, pleier jeg bare å tenke "Stakkars, du vet ikke bedre". Men jeg synes slett ikke at det er greit! Synes pasienter som opplever slike ting bør bli flinkere til å rapportere, slik at disse kan strammes opp litt. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
15 minutter siden, girlinyellow skrev:

Hvordan er deres erfaringer?

Jeg har mista trua på psykehus. Under forrige innleggelse fikk jeg høre mye rart fra ansatte. F.eks:

- Du SER ikke bipolar ut (flere sa dette)

- Jeg skjønner ikke hvorfor du er psykisk syk, du som har så fint hår...

- Jeg tror ikke bipolare bør medisineres. Mitt inntrykk er at bipolare egentlig er traumepasienter.

- Jeg tror du har borderline, ikke bipolar. De verste pasientene er de med borderline.

- Hvorfor går DU på ****** (medisinen jeg går på)?! DU trenger vel ikke det?!

- Vil du bli med meg hjem å hilse på katten min (vi gikk tur)? Jeg sa «ja», og ble ganske overrasket over at hele familien til den ansatte var hjemme. Ble introdusert som «pasient som skal hilse på katten». Omg. Jeg ville synke i jorda.

- Jeg tror ikke du er bipolar, men hva vet jeg. Kanskje du blir helt gal hvis du slutter på medisinene dine. 

Jeg møtte heldigvis noen profesjonelle ansatte også, men det ble for mye tøys for meg. Et slikt sted vil jeg aldri havne igjen. Ansatte får si hva de vil seg i mellom, men de bør passe litt på hva de deler med pasientene. Jeg ble i alle fall helt oppgitt, forvirra, og litt såret også.

Hva slags sted var du innlagt? Hadde ikke de ansatte relevant utdanning?

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Var det på DPS?

Anonymkode: 6484d...8eb

Share this post


Link to post
Share on other sites
girlinyellow
24 minutter siden, frosken skrev:

Hva slags sted var du innlagt? Hadde ikke de ansatte relevant utdanning?

Et stort psykiatrisk sykehus på Østlandet.

Noen har relevant utdanning, andre ikke. Det var alt fra en lege til miljøarbeidere og sykepleiere som sa akkurat disse tingene.

Edited by girlinyellow

Share this post


Link to post
Share on other sites
girlinyellow
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var det på DPS?

Anonymkode: 6484d...8eb

Nei.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Jeg har jobbet i flere år på psykiatrisk sykehus, og har også vært pasient over tid på 90-tallet. Jeg er oppriktig skremt over hvor mange ufaglærte som jobber slike steder. Jeg så ofte at de ble satt på skjerming, der de aller sykeste kan være. Det hadde ikke kommet på tale på somatisk sykehus. Ser ikke for meg intensiv hjerteavd med assistenter som skal synse det ene og det andre. Jeg mener det er behov for et stort løft rent faglig mange steder. 

Anonymkode: 52b6a...313

Share this post


Link to post
Share on other sites
girlinyellow
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet i flere år på psykiatrisk sykehus, og har også vært pasient over tid på 90-tallet. Jeg er oppriktig skremt over hvor mange ufaglærte som jobber slike steder. Jeg så ofte at de ble satt på skjerming, der de aller sykeste kan være. Det hadde ikke kommet på tale på somatisk sykehus. Ser ikke for meg intensiv hjerteavd med assistenter som skal synse det ene og det andre. Jeg mener det er behov for et stort løft rent faglig mange steder. 

Anonymkode: 52b6a...313

Enig. Det finnes heldigvis en og annen fantastisk dyktig fagperson. Dessverre er det alt for stor andel som ikke er det. Etter min mening, i alle fall.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

-hvordan kan du slite, du som er så pen? 

🤦‍♀️

Anonymkode: b90a4...15e

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

"Du er for vakker til å være deprimert", "Du er for pen til å ta livet av deg selv" og lignende kommentarer har jeg fått av både leger og psykologer. Helt unødvendig å kommentere på utseende, samt vektlegge det i så stor grad. Jeg har andre ting enn utseende mitt å tenke på, ikke bryr jeg meg særlig mye om det heller. 

Anonymkode: 546a4...3d7

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, girlinyellow skrev:

- Vil du bli med meg hjem å hilse på katten min (vi gikk tur)? Jeg sa «ja», og ble ganske overrasket over at hele familien til den ansatte var hjemme. Ble introdusert som «pasient som skal hilse på katten». Omg. Jeg ville synke i jorda.

 

Her er taushetsplikten brutt . Hvorfor ikke sende en klage på det ?.

Anonymkode: 9a309...fee

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg synes ofte synd på pasienter som er innlagt for første gang, som kanskje sitter på rommet sitt og sliter,så åpner de døra og går ut i gangen og ser så kontakten sin som sitter i TV-stua og ser på TV eller strikker og ler med resten av personalet.

Selv er jeg vant til det så jeg forventer ingenting, blir heller positivt overrasket når personalet faktisk husker de er på jobb for å jobbe. 

Har vært innlagt 5 forskjellige steder over mange år, likt alle steder så ingen tilfeldighet. Miljøpersonalet i psykiatrien koser seg på jobb.Leger,psykologen og en god del av sykepleiene jobber da.

Anonymkode: 0b6ba...ed2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mëmëso
42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ofte synd på pasienter som er innlagt for første gang, som kanskje sitter på rommet sitt og sliter,så åpner de døra og går ut i gangen og ser så kontakten sin som sitter i TV-stua og ser på TV eller strikker og ler med resten av personalet.

Selv er jeg vant til det så jeg forventer ingenting, blir heller positivt overrasket når personalet faktisk husker de er på jobb for å jobbe. 

Har vært innlagt 5 forskjellige steder over mange år, likt alle steder så ingen tilfeldighet. Miljøpersonalet i psykiatrien koser seg på jobb.Leger,psykologen og en god del av sykepleiene jobber da.

Anonymkode: 0b6ba...ed2

Akkurat det med miljøpersonalet, og særlig de eldre som satt og strikka, opplevde jeg som trygt og positivt da jeg ble innlagt. Jeg hadde ikke orket å ha de i nærheten av meg hele tiden. Satt for det meste på rommet, og de kom alltid noen ganger innom og snakket litt med meg (noen mer enn andre da). Når jeg ville det gikk jeg på "stua" og bare var der uten noe masing, og det var alltid noen turer hver dag. Var der jeg for første gang på mange år fikk inn rutine på aktivitet/turer, som jeg holder på nå ett år etter. Det mest ubehagelige var enkelte andre pasienter som var påtrengende, og studenter og annet ungt personale på min egen alder, som flokket seg rundt enkelte pasienter og tilbrakte all tid med dem. Fikk følelsen av at jeg ble mislikt. Men akkurat det siste handler nok mer om meg enn om dem. Så alt i alt sitter jeg med ett kjempegodt inntrykk av stedet jeg var på ihvertfall. 

Edited by Mëmëso

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Du er for vakker til å være deprimert", "Du er for pen til å ta livet av deg selv" og lignende kommentarer har jeg fått av både leger og psykologer. Helt unødvendig å kommentere på utseende, samt vektlegge det i så stor grad. Jeg har andre ting enn utseende mitt å tenke på, ikke bryr jeg meg særlig mye om det heller. 

Anonymkode: 546a4...3d7

En gang svarte jeg: «så det hadde vært greit hvis jeg var stygg?» Hun ble bare sur fordi da visste hun ikke hva hun skulle svare på det dumme hun sa. 

Anonymkode: b90a4...15e

Share this post


Link to post
Share on other sites
girlinyellow
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er taushetsplikten brutt . Hvorfor ikke sende en klage på det ?.

Anonymkode: 9a309...fee

Jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, eller om jeg tør. Da finner denne sykepleieren vel at jeg har sladra. Burde jeg det?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest elina777
13 timer siden, girlinyellow skrev:

Hvordan er deres erfaringer?

Jeg har mista trua på psykehus. Under forrige innleggelse fikk jeg høre mye rart fra ansatte. F.eks:

- Du SER ikke bipolar ut (flere sa dette)

- Jeg skjønner ikke hvorfor du er psykisk syk, du som har så fint hår...

- Jeg tror ikke bipolare bør medisineres. Mitt inntrykk er at bipolare egentlig er traumepasienter.

- Jeg tror du har borderline, ikke bipolar. De verste pasientene er de med borderline.

- Hvorfor går DU på ****** (medisinen jeg går på)?! DU trenger vel ikke det?!

- Vil du bli med meg hjem å hilse på katten min (vi gikk tur)? Jeg sa «ja», og ble ganske overrasket over at hele familien til den ansatte var hjemme. Ble introdusert som «pasient som skal hilse på katten». Omg. Jeg ville synke i jorda.

- Jeg tror ikke du er bipolar, men hva vet jeg. Kanskje du blir helt gal hvis du slutter på medisinene dine. 

Jeg møtte heldigvis noen profesjonelle ansatte også, men det ble for mye tøys for meg. Et slikt sted vil jeg aldri havne igjen. Ansatte får si hva de vil seg i mellom, men de bør passe litt på hva de deler med pasientene. Jeg ble i alle fall helt oppgitt, forvirra, og litt såret også.

Sånn har det aldri vært der jeg har vært innlagt og takk for det... hårreisende!!!

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ofte synd på pasienter som er innlagt for første gang, som kanskje sitter på rommet sitt og sliter,så åpner de døra og går ut i gangen og ser så kontakten sin som sitter i TV-stua og ser på TV eller strikker og ler med resten av personalet.

Selv er jeg vant til det så jeg forventer ingenting, blir heller positivt overrasket når personalet faktisk husker de er på jobb for å jobbe. 

Har vært innlagt 5 forskjellige steder over mange år, likt alle steder så ingen tilfeldighet. Miljøpersonalet i psykiatrien koser seg på jobb.Leger,psykologen og en god del av sykepleiene jobber da.

Anonymkode: 0b6ba...ed2

Det ville vært en fordel om ansatte i psykiatrien i større grad forklarte hvilke "spilleregler" som gjelder - både i terapitimer og under innleggelser. Det finnes gode grunner for at miljøpersonalet forsøker å oppholde seg i stua og gjør "vanlige ting" som å strikke eller se på tv - men de skal selvfølgelig være inkluderende og ikke ende opp med utelukkende å prate seg i mellom. Under en innleggelse så kan det bli litt for stort fokus på samtaler på tomannshånd med personalet, - vanlig hverdagsliv i stua kan være vel så viktig for noen. 

Edited by frosken

Share this post


Link to post
Share on other sites
cathlin
23 timer siden, girlinyellow skrev:

Hvordan er deres erfaringer?

Jeg har mista trua på psykehus. Under forrige innleggelse fikk jeg høre mye rart fra ansatte. F.eks:

- Du SER ikke bipolar ut (flere sa dette)

- Jeg skjønner ikke hvorfor du er psykisk syk, du som har så fint hår...

- Jeg tror ikke bipolare bør medisineres. Mitt inntrykk er at bipolare egentlig er traumepasienter.

- Jeg tror du har borderline, ikke bipolar. De verste pasientene er de med borderline.

- Hvorfor går DU på ****** (medisinen jeg går på)?! DU trenger vel ikke det?!

- Vil du bli med meg hjem å hilse på katten min (vi gikk tur)? Jeg sa «ja», og ble ganske overrasket over at hele familien til den ansatte var hjemme. Ble introdusert som «pasient som skal hilse på katten». Omg. Jeg ville synke i jorda.

- Jeg tror ikke du er bipolar, men hva vet jeg. Kanskje du blir helt gal hvis du slutter på medisinene dine. 

Jeg møtte heldigvis noen profesjonelle ansatte også, men det ble for mye tøys for meg. Et slikt sted vil jeg aldri havne igjen. Ansatte får si hva de vil seg i mellom, men de bør passe litt på hva de deler med pasientene. Jeg ble i alle fall helt oppgitt, forvirra, og litt såret også.

Det er mye ræl. Var du på dps?

 

Edited by cathlin

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
32 minutter siden, frosken skrev:

Det ville vært en fordel om ansatte i psykiatrien i større grad forklarte hvilke "spilleregler" som gjelder - både i terapitimer og under innleggelser. Det finnes gode grunner for at miljøpersonalet forsøker å oppholde seg i stua og gjør "vanlige ting" som å strikke eller se på tv - men de skal selvfølgelig være inkluderende og ikke ende opp med utelukkende å prate seg i mellom. Under en innleggelse så kan det bli litt for stort fokus på samtaler på tomannshånd med personalet, - vanlig hverdagsliv i stua kan være vel så viktig for noen. 

Jobber du selv ved psykiatriske institusjoner siden du liksom har så peil på dette?

Anonymkode: 8d8c4...cff

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
40 minutter siden, frosken skrev:

Det finnes gode grunner for at miljøpersonalet forsøker å oppholde seg i stua og gjør "vanlige ting" som å strikke eller se på tv - men de skal selvfølgelig være inkluderende og ikke ende opp med utelukkende å prate seg i mellom. Under en innleggelse så kan det bli litt for stort fokus på samtaler på tomannshånd med personalet, - vanlig hverdagsliv i stua kan være vel så viktig for noen. 

Sånn er det på avd jeg jobber på også. Det er stort fokus på å ha et så vanlig og aktivt hverdagsliv som mulig. De ansatte kan prate seg i mellom om helt hverdagslige ting, men så fort det kommer pasienter så blir pasienten(e)sett og inkludert. 

Anonymkode: d8c78...6dc

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...