Bipolar lidelse - realistisk å ikke bruke medisiner?

[AnonymBruker]

Har nettopp fått diagnosen. Psykiater ønsker at jeg skal begynne på stemningsstabiliserende. Jeg vil helst ikke bruke noen medikamenter. Det er jo opp til meg, men ønsker gjerne høre andres erfaringer i forhold til bipolar lidelse og bruk av medikamenter. Er det realistisk å klare seg uten? Og hvilke medikamenter anbefales eventuelt dersom man skal bruke de forebyggende? 

Anonymkode: c0128...a31

[Gjest Surrehuggu]

Nei, tror ikke det er realistisk å klare seg bra uten medisiner. En klarer seg jo såvidt med medisiner. 

Men det er meg, da. Sikkert andre som har andre erfaringer.

[emilie321]

Jeg er helt avhengig av medisiner for å fungere noenlunde,  har også kompleks PTSD

Har prøvd meg uten medisiner noen ganger (på egenhånd) og det har gått fryktelig galt. Den ene gangen brukte jeg opp flere hundre tusen pluss at jeg gjorde utrolig mye både rart og dumt. Håper jeg aldri får det for meg igjen, det å slutte med medisiner.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Surrehuggu skrev:

Nei, tror ikke det er realistisk å klare seg bra uten medisiner. En klarer seg jo såvidt med medisiner. 

Men det er meg, da. Sikkert andre som har andre erfaringer.

Det er det inntrykket jeg har også, ingen mener det er realistisk å klare seg uten medisiner. Men behandler er likevel ganske avslappet til det hele og mener jeg må bestemme selv. Jeg har jo klart meg til nå uten medikamenter mot bipolar, og fungerer fint også bra nå. Men føler likevel det er litt risky valg å ta, men så er det litt kipt å måtte gå på medisiner resten av livet óg. 

Kan jeg spørre om du har bipolar? Synes du det er ok å gå på medisiner? 

Anonymkode: c0128...a31

[AnonymBruker]

1 minutt siden, emilie321 skrev:

Jeg er helt avhengig av medisiner for å fungere noenlunde,  har også kompleks PTSD

Har prøvd meg uten medisiner noen ganger (på egenhånd) og det har gått fryktelig galt. Den ene gangen brukte jeg opp flere hundre tusen pluss at jeg gjorde utrolig mye både rart og dumt. Håper jeg aldri får det for meg igjen, det å slutte med medisiner.

Høres ikke noe kjekt ut. Jeg var tilfeldigvis innlagt da jeg ble manisk, så det begrenset heldigvis skadeomfanget en del. Men er jo ikke sikkert det hadde blitt så ille heller, men det vet man jo ikke før man "har prøvd". Men håper jo det aldri skjer sånn egentlig. Var ille nok det jeg gjorde og det som skjedde når jeg var innlagt egentlig. 

Kunne du sagt noe om hvilke erfaringer du har med medisiner, om det er greit? Jeg vet det er snakk om lamictal for min del, men så vidt jeg har skjønt vil den ikke funke på hypo/mani? Er det ikke bedre å ta noe som fungerer på alt dersom man først skal ta medisiner? 

Anonymkode: c0128...a31

[Gjest Surrehuggu]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det inntrykket jeg har også, ingen mener det er realistisk å klare seg uten medisiner. Men behandler er likevel ganske avslappet til det hele og mener jeg må bestemme selv. Jeg har jo klart meg til nå uten medikamenter mot bipolar, og fungerer fint også bra nå. Men føler likevel det er litt risky valg å ta, men så er det litt kipt å måtte gå på medisiner resten av livet óg. 

Kan jeg spørre om du har bipolar? Synes du det er ok å gå på medisiner? 

Anonymkode: c0128...a31

Ja, jeg har bipolar type 2. Hvorvidt jeg synes det er ok å gå på medisiner kan variere en del i perioder. Men erfaring har vist at det lønner seg. 😅

Endret 11. september 2019 av Surrehuggu

[kupton]

En kan jo velge å kjøre på sommerdekk hele året også. Det kan gå bra.

[emilie321]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ikke noe kjekt ut. Jeg var tilfeldigvis innlagt da jeg ble manisk, så det begrenset heldigvis skadeomfanget en del. Men er jo ikke sikkert det hadde blitt så ille heller, men det vet man jo ikke før man "har prøvd". Men håper jo det aldri skjer sånn egentlig. Var ille nok det jeg gjorde og det som skjedde når jeg var innlagt egentlig. 

Kunne du sagt noe om hvilke erfaringer du har med medisiner, om det er greit? Jeg vet det er snakk om lamictal for min del, men så vidt jeg har skjønt vil den ikke funke på hypo/mani? Er det ikke bedre å ta noe som fungerer på alt dersom man først skal ta medisiner? 

Anonymkode: c0128...a31

Jeg har prøvd mange medisiner,  bl.a  litium, men fikk så mye bivirkninger at jeg måtte slutte med dem. De jeg går på nå er en kombinasjon som fungerer noenlunde for meg og med minimale bivirkninger (i forhold til de jeg har prøvd ut) Det jeg selv har opplevd og samtidig sett av andre, så er det så individuelt hva som passer til den enkelte og hvilke bivirkninger en får. En må nesten bare prøve ut selv.

Jeg jobber så godt jeg kan for og ikke bli dårlig.  Dvs at jeg prøver å leve så stabilt som mulig og gjøre ting som gjør meg friskere. Selv tåler jeg ikke for mye stimuli, da kan jeg bli dårligere. Er også mer sensitiv for stress enn normalt, så jeg må prøve å leve etter det.  Greier et litt hektisk liv i en periode,  men ikke over tid, da går det galt.

[Gondor]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har nettopp fått diagnosen. Psykiater ønsker at jeg skal begynne på stemningsstabiliserende. Jeg vil helst ikke bruke noen medikamenter. Det er jo opp til meg, men ønsker gjerne høre andres erfaringer i forhold til bipolar lidelse og bruk av medikamenter. Er det realistisk å klare seg uten? Og hvilke medikamenter anbefales eventuelt dersom man skal bruke de forebyggende? 

Anonymkode: c0128...a31

Jeg for min del klarer meg ikke uten. Får med ujevne mellomrom for meg at jeg vil kutte ut alle medisiner og det går hver gang fryktelig galt. Jeg tror litium er standardmedisinen i hvert fall for å forebygge manier. Jeg hatet den og kuttet ut og står nå på to antidepressiva, ap og lamictal. Jeg får hypomanier med påfølgende utmattelse med jevne mellomrom fordi en av antidepressivaene (wellbutrin) er som å kaste ved på bålet, men jeg har behov for den medisinen allikevel. Hvis du hadde klart deg med bare stemningsstabiliserende er jo det helt suverent. Men det er som du selv sier, opp til deg.

[Gjest elina777]

Abilify mot bipolar har ødelagt hjernen min varig

fingeren min beveger seg ukontrollert og jeg vagger ufrivillig med beina når jeg står

og jeg har mange opplevelser som ikke går an med hjernen da abilify presser på et senger i hjernen som gir illusjon av alt mulig rart 

[Gjest Surrehuggu]

59 minutter siden, Gondor skrev:

Jeg for min del klarer meg ikke uten. Får med ujevne mellomrom for meg at jeg vil kutte ut alle medisiner og det går hver gang fryktelig galt. Jeg tror litium er standardmedisinen i hvert fall for å forebygge manier. Jeg hatet den og kuttet ut og står nå på to antidepressiva, ap og lamictal. Jeg får hypomanier med påfølgende utmattelse med jevne mellomrom fordi en av antidepressivaene (wellbutrin) er som å kaste ved på bålet, men jeg har behov for den medisinen allikevel. Hvis du hadde klart deg med bare stemningsstabiliserende er jo det helt suverent. Men det er som du selv sier, opp til deg.

Har samme erfaring med Wellbutrin. Den fikk meg til å bli "gal", og jeg nektet å fortsette med den. 

Kan jeg spørre hvorfor du hatet Litium? 

[AnonymBruker]

Kommer nok veldig an på i hvilken grad du har ustabile svingninger. Samboeren min fikk så kraftige bivirkninger etter å ha stått på litium over lang tid. Overvekt, skjelvinger og dermed tapt livskvalitet. Han fikk nok og bråseponerte. Det har så langt gått veldig bra 3 mnd senere. Han har blitt noe mer hissig (kort lunte) og gjør litt flere lite gjennomtenkte ting, men ikke i den grad at vimtenker det er svært alvorlig. Foreløpig støtter jeg ham i å velge å ha sluttet med medisinene selv om jeg i utgangspunktet ikke likte at han sluttet brått. Ikke legen heller, men han fikk velge selv. Og det syns jeg er bra. Tenker likevel at om graden bare hadde vært alvorlig nok, så hadde han nok ikke hatt noe valg annet enn å fortsette med medisiner. Da det ofte kan gå utover liv//helse.

Om du har vært innlagt feks dersom du ikke har klart å styre (de uheldige) handlingene dine bør du være ekstra på vakt. Det viser jo at du i perioder ikke har helt kontroll og trenger litt hjelp og støtte. Da er kanskje forbyggende medisiner bedre enn å bli innlagt/‘overvåket?

Husk at bipolare diagnoser er svært vanlige og du er absolutt ikke alene. De fleste lever greit med denne diagnosen.

Mitt viktigste råd er å høre på dine nærmeste som kjenner deg ogmer glad i deg. Tenk at de vil deg bare vel. Lykke til🌸

Anonymkode: 94bd5...14e

[Fionys]

Jeg har slutt på litium i samråd med psykiater på grunn av mye bivirkninger som ødela livskvaliteten. Planen er å prøve meg uten medisin, men har en plan B hvis det ikke går slik at jeg kjapt kan starte opp på annen medisin. Blir fulgt opp av psykiater og fastlege slik at det raskt skal fanges opp hvis jeg blir dårligere.

Btw så har jeg klart meg uten medisin hele livet bortsett fra de 4 siste årene.

[Gondor]

På 12.9.2019 den 0.45, Surrehuggu skrev:

Har samme erfaring med Wellbutrin. Den fikk meg til å bli "gal", og jeg nektet å fortsette med den. 

Kan jeg spørre hvorfor du hatet Litium? 

Det er vel 15 år siden jeg prøvde meg på litium, så jeg husker ikke helt nøyaktig. Det var vel den generelle feelingen både psykisk og fysisk. Det var ikke mange måneder jeg stod på den før jeg sa til psykiateren at dette er aldeles uaktuelt. Han skjønte det og så begynte den årelange eksperimenteringen med å finne hvilke medisiner som ville være best for meg. 

[Gjest Surrehuggu]

42 minutter siden, Gondor skrev:

Det er vel 15 år siden jeg prøvde meg på litium, så jeg husker ikke helt nøyaktig. Det var vel den generelle feelingen både psykisk og fysisk. Det var ikke mange måneder jeg stod på den før jeg sa til psykiateren at dette er aldeles uaktuelt. Han skjønte det og så begynte den årelange eksperimenteringen med å finne hvilke medisiner som ville være best for meg. 

Takk for svaret ditt.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan kapasiteten i psykiatrien hadde vært hvis alle fulgte medisineringsrådene til de som jobber i psykiatrien.

 

 

Anonymkode: 9a648...dec

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hvordan kapasiteten i psykiatrien hadde vært hvis alle fulgte medisineringsrådene til de som jobber i psykiatrien.

 

 

Anonymkode: 9a648...dec

Da hadde det blitt mange arbeidsledige psykologer og psykiatere.

Anonymkode: 31226...32b

[kupton]

Vi gjorde en kartlegging på den akuttavdelingen jeg jobbet i mange år. Ca 60% av innleggelsene kom etter at pasienten mot legens råd hadde sluttet med medisin.

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da hadde det blitt mange arbeidsledige psykologer og psykiatere.

Anonymkode: 31226...32b

Det hadde vel blitt mer tid til å behandle de med "lettere psykiske lidelser" de blir jo nesten avspist med smuler...

Anonymkode: 9a648...dec

[AnonymBruker]

29 minutter siden, kupton skrev:

Vi gjorde en kartlegging på den akuttavdelingen jeg jobbet i mange år. Ca 60% av innleggelsene kom etter at pasienten mot legens råd hadde sluttet med medisin.

Ja, jeg har vært snill pasient og altid tatt medisinene. Det har ikke vært så mange innleggelser heller.

Anonymkode: 9a648...dec