Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

Tapsopplevelser

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg føler at jeg har mistet så mange den siste tiden. Unger som har flyttet hjemmefra, et familiemedlem jeg måtte kutte ut etter å ha blitt banket opp av ham, og det inkluderer også hans kone og barn. De dras jo med i et slikt brudd. Jeg føler også at jeg har mistet en av vennene mine. Og så mister jeg min egen mann gradvis til en grusom sykdom. Ikke rart man blir nedstemt og trist. 

Anonymkode: 695c5...7e6

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Kunne ønske jeg kunne bo på sykehjem og få pleie og hjelp til alt. 

Anonymkode: 695c5...7e6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Er jeg i faresonen for å bli deprimert? 

Anonymkode: 695c5...7e6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Nei det synes jeg ikke ut i fra dte du har skrevet. Kanskje du kan orientere deg mot nye bekjentskaper? Bruke tiden fremover til å dyrke det som gjør deg bra :) 

Anonymkode: 93aa5...1d5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at jeg har mistet så mange den siste tiden. Unger som har flyttet hjemmefra, et familiemedlem jeg måtte kutte ut etter å ha blitt banket opp av ham, og det inkluderer også hans kone og barn. De dras jo med i et slikt brudd. Jeg føler også at jeg har mistet en av vennene mine. Og så mister jeg min egen mann gradvis til en grusom sykdom. Ikke rart man blir nedstemt og trist. 

Anonymkode: 695c5...7e6

Var det du som fortalte på åpent her om dagen at du hadde blitt jult opp av et mannlig familiemedlem?

At unger flytter hjemmefra er normalt, og alle erfarer vel en liten tapsopplevelse av det. Venner kan erstattes, og du kan nok helt sikkert greie deg fint med de du har igjen. Det er også normalt å miste venner av og til. Hvilken sykdom har mannen din? Jeg kjenner meg litt igjen i akkurat det. Men stygt sagt så er også det en del av livet, og derfor normalt. 

Det unormale er hvordan du reagerer på alt dette. Når du skriver at du ønsker å kunne bo på sykehjem og få pleie, synes jeg det virker veldig depressivt. Så alt i alt tror jeg ikke bare at du står i fare for å bli deprimert, men at du allerede er det.

Kanskje du bør ta kontakt med fastlegen for en prat? Sammen kan dere prøve å finne ut av veien videre. Lykke til! 

Anonymkode: b71ac...327

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Var det du som fortalte på åpent her om dagen at du hadde blitt jult opp av et mannlig familiemedlem?

At unger flytter hjemmefra er normalt, og alle erfarer vel en liten tapsopplevelse av det. Venner kan erstattes, og du kan nok helt sikkert greie deg fint med de du har igjen. Det er også normalt å miste venner av og til. Hvilken sykdom har mannen din? Jeg kjenner meg litt igjen i akkurat det. Men stygt sagt så er også det en del av livet, og derfor normalt. 

Det unormale er hvordan du reagerer på alt dette. Når du skriver at du ønsker å kunne bo på sykehjem og få pleie, synes jeg det virker veldig depressivt. Så alt i alt tror jeg ikke bare at du står i fare for å bli deprimert, men at du allerede er det.

Kanskje du bør ta kontakt med fastlegen for en prat? Sammen kan dere prøve å finne ut av veien videre. Lykke til! 

Anonymkode: b71ac...327

Ja, det er jeg som fikk juling ja.

Mannen min har systemisk lupus / SLE og jeg føler at han hele tiden er syk. At jeg mister ham på en måte.

 Den siste ungen flyttet hjemmefra nå for ikke så lenge siden. Har tre stk og dette var sistemann. Er så trist på grunn av det. Ingen unger hjemme lenger. 

Jeg vet ikke om jeg er deprimert da, men er redd for å bli det nå. Jeg har hatt gjentagende depresjoner og diagnosen er det. 

Anonymkode: 695c5...7e6

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Tilbakevendende depressiv lidelse. 

Anonymkode: 695c5...7e6

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Takk for at du fortalte dette. Det er tøft med et sykt familiemedlem, spesielt om det er et barn eller ektefellen. Du har jo selv også en lidelse, og jeg skjønner at det er tøft å stå i slike ting som du har nevnt her. 

Du spurte om du står i faresonen for å bli deprimert, og selv om jeg ikke er lege eller psykolog, så tenker jeg ja. Opplevelsene den siste tiden med familiekrangel og det at yngstemann har flyttet ut, kan godt tenkes å utløse en ny depressiv episode hos deg. Jeg håper at du har en god lege å gå til, og at du raskt kan få hjelp om det skulle vise seg at du har fått, eller vil få, en ny depresjon. Håper det beste for deg. Klem

Anonymkode: b71ac...327

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Dette trenger du hjelp til som jeg leser. Ikke minst voldsepisoden som kanskje er mye bakgrunn for denne utmattende følse du beskriver så godt. Jeg ville uten at jeg er helsepersonell henvendt meg til fastlegen og beskrevet hva som er skjedd og hvor vanskelig situasjonen nå er. Om det er noe støtteapparat rundt din mann kan kanskje det tilpasses litt slik at du også tenkes på i den forbindelse. Mange steder er der stor vilje til fleksibilitet tror jeg. Og husk dette er ting man har rett på i vanskelige situasjoner i live. Alle sammen.

Håper du får hjelp med hva du føler du nå trenger og litt ro og rom for å tenke på deg selv og egen helse .God bedring!

Anonymkode: e7156...003

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...