Jump to content
AnonymBruker

Tanker om det å være psykisk syk vs veldig sær..

Recommended Posts

AnonymBruker

Hva definerer dere som grensen mellom å bare være veldig særegen/spesiell, gjerne asosial og det å være psykisk syk eller ha dårlig mental helse?

Nå skal jeg bruke meg selv som eksempel. Jeg har hele livet, så lenge jeg kan huske hatt problemer med å innordne meg samfunnets normer. Jeg kan alle reglene og normene og gjør mitt beste så langt det lar at gjøre...men jeg er alt annet enn en A4 person, og har levd meste parten av mitt voksne liv alene. Har likevel god utdannelse og en jobb jeg tjener greit i. Men slett ingen A4’ jobb for å si det sånn. En jobb der jeg ikke treffer på så mange folk. Men de jeg treffer på liker meg veldig godt og tenker jeg er sprudlende og sosial. Jeg rakk også å få meg en liten familie på tampen med de utfordringene som følger med. Jeg vil kalle meg selv en god og omsorgsfull mor for barnet mitt og samboer har fortsatt ikke gitt meg opp🙈 Utad virker jeg ressursterk og utadvendt. Innad har jeg sosial angst og svært mye uro. Har ofte nedstemt stemningsleie, men som jeg holder i sjakk noenlunde. Svinger veldig. Gjør ofte ganske mange rare handlinger for meg selv, men skjuler det for omverdenen. Hadde noen videoovervåket meg, ville de nok anbefalt en tur på psyk! Detaljer på hva dette går i tar jeg ikke her og nå.. Men jeg fungerer tross alt! Ingen vet hva jeg sliter med innvending. Føler meg så mislykket i så mange ting. At jeg bare så vidt henger sammen. Men totalt sett er jeg likevel veldig fornøyd og til og med ofte lykkelig over alt jeg tross alt har fått til. Selv om jeg lever et dobbeltliv på mange måter.

Kan nevne at jeg gikk litt til offentlig psykolog etter anbefaling av skolehelsetjenesten og moren min på videregående...Hadde ikke noe utbytte av det. Valgte igjen å gå til legen og få henvisning til psykolog pga mye svært mye angst for ca 10 år siden, men kom ingen vei og følte psykologen ikke syntes jeg var psyk nok. Og vi fant ingen gode mål for terapien. Så det tok fort slutt og psykologen var ikke bekymret for ‘å slippe meg avgårde’ for å si det sånn. Når jeg tenker over det i ettertid, så var nok mye av grunnen til at jeg ‘sa opp psykologen’ at jeg ikke orket å innrette meg etter programmet hennes. Hatet at hun ville jeg skulle komme hele 2-3 ganger i uken og helst grytidlig om morgenen. At hun forventet at jeg skulle sykemelde meg for å gå på psykolog timer. Jeg som omtrent ikke har noe sykefravær. Det ville følt som et nederlag. Men kanskje nettopp alt dette var en bekreftelse på at jeg ikke var det folk flest kaller psykisk syk? Bare en sær sosial avviker? 

 

Noen som kjenner seg igjen eller har tanker om definisjonen psykisk syk vesus veeeldig sær/spesiell?

 

 

 

Anonymkode: 9202b...9b1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det går selvsagt an å være enten sær eller psyk eller begge deler. Jeg er det siste. Ressurssterk (var, i hvert fall), men med en grunnleggende utrygghet som etterhvert slo veldig uheldig ut. Relasjonstraumer var årsaken, og et krevende dobbeltliv resultatet. 

Anonymkode: b401f...b4d

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ts her. En tilføyelse til mitt eget innlegg, ‘å være til fare for eget eller andres liv og helse, ser jeg på som en soleklar beskrivelse av alvorlig psykisk sykdom. Jeg tenker på lettere utgaver her, der skillene altså blir mer diffuse.

Anonymkode: 9202b...9b1

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det går selvsagt an å være enten sær eller psyk eller begge deler. Jeg er det siste. Ressurssterk (var, i hvert fall), men med en grunnleggende utrygghet som etterhvert slo veldig uheldig ut. Relasjonstraumer var årsaken, og et krevende dobbeltliv resultatet. 

Anonymkode: b401f...b4d

Ja tipper det er ganske mange av ‘oss, som sliter mer enn folk aner. Ganske ensomt egentlig. Tenker ofte selv at en dag revner det og jeg klarer ikke å skjule det lengre.

Eller kanskje jeg går fra å bare være sær til å plutselig gå på en stor smell og havne rett i psykose😅 Dette er jo forøvrig en klassisk følelse dersom man sliter med angstfølelse da. At en tenker at ‘nå mister jeg det’...

Anonymkode: 9202b...9b1

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton

I de generell kriterier for personlighetsforstyrrelse som er overordnet alle de spesifikke kriterier for hver enkelt pf står det noe slikt som dette:

Et vedvarende mønster av indre opplevelser og atferd som representerer markerte avvik fra det som forventes i personens kultur og viser seg innenfor minst to av følgende:

1. Kognisjon. 2. Emosjonalitet. 3. Interpersonlig fungering. 4. Impulskontroll.

Det vedvarende mønsteret mangler fleksibilitet

Det vedvarende mønsteret fører til klinisk betydningsfullt ubehag eller funksjonssvikt sosialt, arbeidsmessig eller på andre viktige områder.

Mønsteret er stabilt og varig og kan spores tilbake til ungdomsårene eller tidlig voksen alder.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stormwind

Jeg tenker at man selv i veldig stor grad velger om man vil høre til samfunnet eller ikke. Hvor godt integrert man behøver å være er jo et diskusjonsspørsmål. Og være for mye integrert , dvs svært tilpasset samfunnets normer trenger ikke være alltid en så god løsning det heller.

Høyt velfungerende mennesker kan også være plaget av depresjon.

Edited by Stormwind

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
11 timer siden, kupton skrev:

Et vedvarende mønster av indre opplevelser og atferd som representerer markerte avvik fra det som forventes i personens kultur og viser seg innenfor minst to av følgende:

1. Kognisjon. 2. Emosjonalitet. 3. Interpersonlig fungering. 4. Impulskontroll.

Det vedvarende mønsteret mangler fleksibilitet

 

Hva betyr det der egentlig?

Viser seg innenfor kognisjon? Eller interpersonlig fungering? Og at det mangler fleksibilitet?

 

Anonymkode: 4ec09...2f3

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva betyr det der egentlig?

Viser seg innenfor kognisjon? Eller interpersonlig fungering? Og at det mangler fleksibilitet?

 

Anonymkode: 4ec09...2f3

* Kognisjon betyr erkjennelse, og vi bruker det til å tilegne oss og bruke kunnskap

  • Vi mottar og bearbeider informasjon
  • Vi husker og lærer
  • Organiserer informasjon når vi tenker
  • Bruker språk og kommuniserer
  • Er oppmerksom.  Denne funksjonen påvirker også de tingene som er nevnt over.

* interpersonlig fungering: tror det har med hvordan en fungerer i mellommenneskelige relasjoner

 

* Mangler fleksibilitet: kan det være å mangle evnen til å feks tenke nyansert, at en feks tenker sort/hvitt?

 

Anonymkode: 082ce...05f

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton

Manglende fleksibilitet betyr at en ikke endrer seg etter situasjonen. En er likedan på fest som på jobben. En snakker med bestevennen på samme måte som med en kunde eller en pasient. En er like paranoid enten en blir bedt på nachspiel av ukjente en natt i Palermo, eller det er kollegaen som ber om å få låne 50 kroner til lunch fordi hun har glemt pengene hjemme. Sykepleieren er like streng med hygienen enten han skifter på sår eller leker med barna i sandkassen. Friske personer tilpasser sin måte å være på til situasjonen.

Kognisjon: Måter å oppfatte og tolke seg selv, andre og hendelser på.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...