Jump to content
AnonymBruker

Mennesker med EUPD blir alltid innlagt

Recommended Posts

AnonymBruker

Er det misunnelse på gang? Jeg skjønner ikke hvorfor det er så attraktivt å være innlagt. Det er mye bedre å være hjemme enn å være på et fremmed sted uten familie og venner rundt seg. 

Anonymkode: 3e284...35a

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Cesium

Ei stund var det psykose som skulle kritiseres her inne, den siste tida har det vært EUPF. På julaften kan vi kritisere de med angst også tar vi bipolar i januar. Høres det ut som en plan? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
10 minutter siden, Cesium skrev:

Ei stund var det psykose som skulle kritiseres her inne, den siste tida har det vært EUPF. På julaften kan vi kritisere de med angst også tar vi bipolar i januar. Høres det ut som en plan? 

Du må ikke glemme Aspergers, det er vel det eneste du ikke har nevnt 

Anonymkode: 80c7b...78d

Share this post


Link to post
Share on other sites
Worrysome plenty

Jeg leste i en bok jeg har att EUPF, eller borderline pasienter lett går i regresjon ved innleggelser og att det er derfor det ikke er ønskelig med innleggelser av grensepsykotiske personer. Gammel bok, som dere forstår fra språket

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
3 timer siden, Worrysome plenty skrev:

Jeg leste i en bok jeg har att EUPF, eller borderline pasienter lett går i regresjon ved innleggelser og att det er derfor det ikke er ønskelig med innleggelser av grensepsykotiske personer. Gammel bok, som dere forstår fra språket

Borderline er ikke grensepsykose.

Anonymkode: 18058...813

Share this post


Link to post
Share on other sites
Worrysome plenty
44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Borderline er ikke grensepsykose.

Anonymkode: 18058...813

Det mener jeg det ble kalt før. Borderline er jo grense. Mener å huske att schizotyp og eupf (tidligere borderline), ble kalt grensepsykoser i den boken jeg hadde om psykiatri. Dynamisk psykiatri het den boken. Men jeg kan huske feil.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

kupton

Borderline PF (engelsk PD) er ikke grensepsykose. Men det er forståelig at folk går i surr i dette fordi begrepene har endret betydning.

For øvrig blir de ikke "alltid innlagt", selv om mange blir det, og noen blir innlagt svært ofte.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo nettopp dette som er det typiske med eupd. Folk med eupd selvskader og utfører annen suicid adferd som igjen selvsagt gjør at de gang på gang på gang blir innlagte. 

* manglende impulskontroll? Check

* stadig tilbakevendende selvskading, selvmordsøk eller trusler om det? Check

Anonymkode: 2950c...c53

Jeg gjør ikke dette stadig vekk. Slet med stadig selvskading og noen selvmordsforsøk gjennom en periode hvor jeg var helt fryktelig alvorlig syk. Det var overhodet ikke bare EUPF-diagnosen som styrte meg da.

Nå er det veldig sjeldent jeg mister impulskontrollen, men ja hvis jeg først gjør det (og da har det skjedd noe veldig vondt! Ikke bare feks at jeg krangler med mamma. Det har aldri vært bagateller som har tippet meg over. Jeg har hatt et fryktelig tøft liv de siste årene!) Så kan det bli ganske farlig. For jeg har ingen forsøk bak meg som ikke har vært dødelig uten helsehjelp bortsett fra de to første kanskje. Før jeg tok lærdom. Et par ganger har jeg fått panikk etter hvert og ringt etter hjelp, men intensjonen i forkant var å dø, og når jeg våknet på sykehus dagen etter ble jeg sint på meg selv for at jeg hadde feiget ut. Et par ganger har jeg gamblet fordi jeg har visst at jeg kanskje IKKE kom til å bli oppdaget. Har vært likegyldig til å leve eller dø. Og et par ganger er det ren flaks at jeg har blitt oppdaget. Nå prøver jeg derimot så godt jeg kan å få hjelp i forkant når jeg kjenner det blir for tungt. Enten det er at depresjonen blir for tungt eller det skjer noe ille. Og jeg får nå ros for at jeg kommer og ber om innleggelse. Mener du virkelig at når jeg har vært så nær å dø flere ganger, i tillegg til at jeg har jobbet meg ut av tungt rusmisbruk at jeg ikke skal få hjelp når det blir for tøft? Er det bedre å risikere at jeg dør eller havner på kjøret igjen? 

Jeg har faktisk jobbet beinhardt for å komme dit jeg er nå. Og som sagt av de rundt 20-21 akuttinnleggelser jeg har så har flere av de vært tvangsinnleggelser. Og eneste ganger jeg kun har vært i en dag det er når jeg selv har valgt å dra etter en dag mot deres anbefaling.  Ut over det har jeg vært lenger innlagt fordi krisene mine går bare ikke plutselig over fra en dag til en annen. Jeg har som sagt hatt det veldig tøft de siste årene med store belastninger og det er ikke slik for meg at jeg plutselig går fra 0-100 og deretter fra 100-0. Jeg har ikke ekstreme humørsvingninger i løpet av en dag, jeg manipulerer ikke de rundt meg, jeg truer aldri med at jeg skal skade meg selv eller ta selvmord, jeg havner ikke lett i konflikter med andre. Tvert imot er jeg svært konfliktsky og lar meg lett overkjøre for å unngå konflikt eller for at noen skal bli lei seg/sur/forlegen. Jeg er ikke en jævlig person bare fordi jeg for to år siden fikk en diagnose. 

Du har ikke fasiten på meg som person på grunn av at jeg har en spesifikk diagnose. Du aner ikke noe om hva det er som har gjort at jeg har blitt så syk og hva det er som har drevet meg til å ville ta livet mitt. Hva som gjør at jeg tenker på det hver dag, men står i mot fordi jeg har foreløpig bestemt meg for å holde ut i ett års tid til for å se om jeg klarer å øke livskvaliteten. Du aner ikke noe som helst om meg! Annet enn det jeg har delt her på forumet og at jeg har en diagnose. Og jeg deler ikke alt her på forumet selv om jeg deler mye. En del av mine livsbelastninger er alt for gjenkjennelig til at jeg poster det på et forum blant annet. 

 

Edited by Glitter

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det misunnelse på gang? Jeg skjønner ikke hvorfor det er så attraktivt å være innlagt. Det er mye bedre å være hjemme enn å være på et fremmed sted uten familie og venner rundt seg. 

Anonymkode: 3e284...35a

 

11 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg gjør ikke dette stadig vekk. Slet med stadig selvskading og noen selvmordsforsøk gjennom en periode hvor jeg var helt fryktelig alvorlig syk. Det var overhodet ikke bare EUPF-diagnosen som styrte meg da.

Nå er det veldig sjeldent jeg mister impulskontrollen, men ja hvis jeg først gjør det (og da har det skjedd noe veldig vondt! Ikke bare feks at jeg krangler med mamma. Det har aldri vært bagateller som har tippet meg over. Jeg har hatt et fryktelig tøft liv de siste årene!) Så kan det bli ganske farlig. For jeg har ingen forsøk bak meg som ikke har vært dødelig uten helsehjelp bortsett fra de to første kanskje. Før jeg tok lærdom. Et par ganger har jeg fått panikk etter hvert og ringt etter hjelp, men intensjonen i forkant var å dø, og når jeg våknet på sykehus dagen etter ble jeg sint på meg selv for at jeg hadde feiget ut. Et par ganger har jeg gamblet fordi jeg har visst at jeg kanskje IKKE kom til å bli oppdaget. Har vært likegyldig til å leve eller dø. Og et par ganger er det ren flaks at jeg har blitt oppdaget. Nå prøver jeg derimot så godt jeg kan å få hjelp i forkant når jeg kjenner det blir for tungt. Enten det er at depresjonen blir for tungt eller det skjer noe ille. Og jeg får nå ros for at jeg kommer og ber om innleggelse. Mener du virkelig at når jeg har vært så nær å dø flere ganger, i tillegg til at jeg har jobbet meg ut av tungt rusmisbruk at jeg ikke skal få hjelp når det blir for tøft? Er det bedre å risikere at jeg dør eller havner på kjøret igjen? 

Jeg har faktisk jobbet beinhardt for å komme dit jeg er nå. Og som sagt av de rundt 20-21 akuttinnleggelser jeg har så har flere av de vært tvangsinnleggelser. Og eneste ganger jeg kun har vært i en dag det er når jeg selv har valgt å dra etter en dag mot deres anbefaling.  Ut over det har jeg vært lenger innlagt fordi krisene mine går bare ikke plutselig over fra en dag til en annen. Jeg har som sagt hatt det veldig tøft de siste årene med store belastninger og det er ikke slik for meg at jeg plutselig går fra 0-100 og deretter fra 100-0. Jeg har ikke ekstreme humørsvingninger i løpet av en dag, jeg manipulerer ikke de rundt meg, jeg truer aldri med at jeg skal skade meg selv eller ta selvmord, jeg havner ikke lett i konflikter med andre. Tvert imot er jeg svært konfliktsky og lar meg lett overkjøre for å unngå konflikt eller for at noen skal bli lei seg/sur/forlegen. Jeg er ikke en jævlig person bare fordi jeg for to år siden fikk en diagnose. 

 

Jeg synes du skal slutte å forsvare ordningen du har med lavterskelinnleggelser. Det er ingen her inne som har noe med å sette spørsmålstegn med hvorvidt det er nødvendig og hensiktsmessig behandling.

For øvrig synes jeg ikke det er alvorlighetsgraden i de selvødeleggende handlingene som skal begrunne hvilken behandling som gis,  det kan fort medføre at folk velger mer alvorlige former for selvskade. Derimot bør det lages opplegg som innebærer at den enkelte kan velge menneskelig kontakt og ord  i stedet for selvskade når livet er som vanskeligst. 

Edited by frosken

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
21 minutter siden, frosken skrev:

 

Jeg synes du skal slutte å forsvare ordningen du har med lavterskelinnleggelser. Det er ingen her inne som har noe med å sette spørsmålstegn med hvorvidt det er nødvendig og hensiktsmessig behandling.

For øvrig synes jeg ikke det er alvorlighetsgraden i de selvødeleggende handlingene som skal begrunne hvilken behandling som gis,  det kan fort medføre at folk velger mer alvorlige former for selvskade. Derimot bør det lages opplegg som innebærer at den enkelte kan velge menneskelig kontakt og ord  i stedet for selvskade når livet er som vanskeligst. 

Ja jeg burde kanskje det, men jeg synes ikke det er så lett når jeg blir angrepet. Får et behov for å forklare for å øke forståelsen til folk. 

Dessuten er det kun når det er alvorlig/fare for at det kan bli alvorlig at jeg ber om/blir oppfordret til innleggelse. Hvis jeg bare går på en liten selvskadingssmell så ber ikke jeg om innleggelse, så føler det er vesentlig. I hvert fall når folk skriver "halvhjertede selvmordsforsøk" og andre nedsettende ting. Men jeg skjønner hva du mener. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton
3 minutter siden, Glitter skrev:

Får et behov for å forklare for å øke forståelsen til folk.

Det er en god grunn. Men jeg tror ikke den/de som angriper deg her på DOL er ute etter å øke sin forståelse eller har noen andre positive hensikter med sine innlegg. Overse dem.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
12 minutter siden, kupton skrev:

Det er en god grunn. Men jeg tror ikke den/de som angriper deg her på DOL er ute etter å øke sin forståelse eller har noen andre positive hensikter med sine innlegg. Overse dem.

Hm ja. Sant nok. Får prøve på det. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det misunnelse på gang? Jeg skjønner ikke hvorfor det er så attraktivt å være innlagt. Det er mye bedre å være hjemme enn å være på et fremmed sted uten familie og venner rundt seg. 

Anonymkode: 3e284...35a

Kanskje fordi det faktisk finnes folk som har verken familie eller venner. Men det forstår vel ikke du?

Anonymkode: 2950c...c53

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

FjellOgDalar

Hva som er riktig for individer med den ene eller andre diagnosen er ikke noe man kan ta skikkelig stilling til her inne. Dessuten har jeg problemer med å forstå hvilken problemstilling som egentlig ligger til grunn for denne tråden. Er det følelsen at at de med EUPF tar opp plasser andre burde hatt? I så fall synes jeg det beste ville vært å holde det for seg selv. 

Edited by FjellOgDalar

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
2 timer siden, Glitter skrev:

Ja jeg burde kanskje det, men jeg synes ikke det er så lett når jeg blir angrepet. Får et behov for å forklare for å øke forståelsen til folk. 

Dessuten er det kun når det er alvorlig/fare for at det kan bli alvorlig at jeg ber om/blir oppfordret til innleggelse. Hvis jeg bare går på en liten selvskadingssmell så ber ikke jeg om innleggelse, så føler det er vesentlig. I hvert fall når folk skriver "halvhjertede selvmordsforsøk" og andre nedsettende ting. Men jeg skjønner hva du mener. 

Det finnes mange andre gode grunner til et tilsvarende opplegg som du har, enn at selvskadingsepisodene er alvorlige. Ikke gidd å la deg provosere, du skjønner selv logikken i de avtalene som er inngått, ikke prøv å overbevise folk som ikke ønsker å forstå om hvorfor dette er en god løsning. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
cathlin
11 timer siden, Cesium skrev:

Ei stund var det psykose som skulle kritiseres her inne, den siste tida har det vært EUPF. På julaften kan vi kritisere de med angst også tar vi bipolar i januar. Høres det ut som en plan? 

Bra plan!

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
12 timer siden, Cesium skrev:

Ei stund var det psykose som skulle kritiseres her inne, den siste tida har det vært EUPF. På julaften kan vi kritisere de med angst også tar vi bipolar i januar. Høres det ut som en plan? 

I tillegg virker det som om det også kan være behov for å kritisere alle som mottar poliklinisk behandling, siden det har vært så mange oppfatninger om hvem som er verdige og uverdige til behandling på døgnavdeling. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
6 minutter siden, frosken skrev:

Det finnes mange andre gode grunner til et tilsvarende opplegg som du har, enn at selvskadingsepisodene er alvorlige. Ikke gidd å la deg provosere, du skjønner selv logikken i de avtalene som er inngått, ikke prøv å overbevise folk som ikke ønsker å forstå om hvorfor dette er en god løsning. 

Ja det gjør det sikkert. Var bare for å prøve å motsi de som bagatelliserer alvorlighetsgraden rundt slik selvskading. Men ja jeg skal prøve å ikke la meg provosere. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
3 minutter siden, Glitter skrev:

Ja det gjør det sikkert. Var bare for å prøve å motsi de som bagatelliserer alvorlighetsgraden rundt slik selvskading. Men ja jeg skal prøve å ikke la meg provosere. 

Jeg mener at noe av det viktigste ved behandling, er at den fører til bedre livskvalitet på sikt. Det å få hjelp til å velge andre løsninger enn selvskading/selvmordsforsøk (noe det ikke alltid er lett å skille mellom), er noe som i aller høyeste grad kan gi bedre livskvalitet på lang sikt. Det at du ber om hjelp i forkant, er et viktig skritt videre for deg. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
4 minutter siden, frosken skrev:

Jeg mener at noe av det viktigste ved behandling, er at den fører til bedre livskvalitet på sikt. Det å få hjelp til å velge andre løsninger enn selvskading/selvmordsforsøk (noe det ikke alltid er lett å skille mellom), er noe som i aller høyeste grad kan gi bedre livskvalitet på lang sikt. Det at du ber om hjelp i forkant, er et viktig skritt videre for deg. 

Ja. Det er nok det. :) Jeg føler meg heldig som har funnet gode støttepersoner i helsesektoren. 

Edited by Glitter

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...