Gå til innhold

Er 43 år og skal forsøke å få barn? Sprøtt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg synes det virker sprøtt ut. Men samboer har ingen barn og har et sterkt savn etter å oppleve å få et eget barn. Men jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle forsøke å få barn i en så høy alder. 

Hva tenker dere om å få barn i en så høy alder? 

Anonymkode: 9d318...c6b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det virker sprøtt ut. Men samboer har ingen barn og har et sterkt savn etter å oppleve å få et eget barn. Men jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle forsøke å få barn i en så høy alder. 

Hva tenker dere om å få barn i en så høy alder? 

Anonymkode: 9d318...c6b

Er man i god form og har overskudd til barn er det vel bare å sette i gang. Jeg har flere kjente som har fått barn så "gamle". Selvfølgelig bør man også ha ok økonomi og et stabilt og godt forhold, men det gjelder jo i alle aldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det virker sprøtt ut. Men samboer har ingen barn og har et sterkt savn etter å oppleve å få et eget barn. Men jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle forsøke å få barn i en så høy alder. 

Hva tenker dere om å få barn i en så høy alder? 

Anonymkode: 9d318...c6b

Tror det er litt sent. Du er nesten pensjonist når barnet skal komfirmeres.

Anonymkode: ed2bc...e7a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det virker sprøtt ut. Men samboer har ingen barn og har et sterkt savn etter å oppleve å få et eget barn. Men jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle forsøke å få barn i en så høy alder. 

Hva tenker dere om å få barn i en så høy alder? 

I mine øyne er det i utgangspunktet ikke noe sprøtt ved å få barn selv om man er over 40. Derimot synes jeg ikke det er så lurt å forsøke å få barn fordi samboer, svigermor eller naboen synes man bør. Det gjelder uansett alder.

Å få barn innebærer store endringer i dagliglivet i minst 20 år framover, det medfører stress mht. tidsbruk, logistikk, nattesøvn, økonomi osv. i det uendelige. Selv hos de mest motiverte par oppstår det ofte uenighet rundt arbeidsfordeling, mulighet for egentid, prioritering av jobb kontra familie o.l.

Så hvis man i den til sammenlikning fullstendig problemfrie tilværelsen uten barn, har utfordringer rundt disse fordelingsoppgavene eller ofte er uenige om standarden / nivået, synes jeg man skal tenke seg godt om før man utvider familien, særlig hvis den ene er litt halvhjertet. Det er en stor belastning for forholdet å få et barn. 

Jeg fikk selv minstemann noen dager før jeg fylte 40, så jeg har ingen fordommer mot å være "gamle foreldre". Det er ikke nødvendigvis sånn at tenåringer synes foreldrene er så mye kulere om de er 45 i stedet for 55. Man bør selvfølgelig ha helse til å være foreldre, men ting kan skje i løpet av 20 år selv om man er aldri så ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, laban skrev:

Derimot synes jeg ikke det er så lurt å forsøke å få barn fordi samboer, svigermor eller naboen synes man bør. Det gjelder uansett alder.

Å få barn innebærer store endringer i dagliglivet i minst 20 år framover, det medfører stress mht. tidsbruk, logistikk, nattesøvn, økonomi osv. i det uendelige. Selv hos de mest motiverte par oppstår det ofte uenighet rundt arbeidsfordeling, mulighet for egentid, prioritering av jobb kontra familie o.l.

Så hvis man i den til sammenlikning fullstendig problemfrie tilværelsen uten barn, har utfordringer rundt disse fordelingsoppgavene eller ofte er uenige om standarden / nivået, synes jeg man skal tenke seg godt om før man utvider familien, særlig hvis den ene er litt halvhjertet. Det er en stor belastning for forholdet å få et barn. 

Veldig enig i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Xtra skrev:

Er man i god form og har overskudd til barn er det vel bare å sette i gang. Jeg har flere kjente som har fått barn så "gamle". Selvfølgelig bør man også ha ok økonomi og et stabilt og godt forhold, men det gjelder jo i alle aldre.

Enig med deg. Jeg vil forsøke. Synes det ville være koselig med et felles barn sammen. Han har jo ikke barn og dermed ville det være fint å oppleve sammen med han. 

31 minutter siden, laban skrev:

I mine øyne er det i utgangspunktet ikke noe sprøtt ved å få barn selv om man er over 40. Derimot synes jeg ikke det er så lurt å forsøke å få barn fordi samboer, svigermor eller naboen synes man bør. Det gjelder uansett alder.

Å få barn innebærer store endringer i dagliglivet i minst 20 år framover, det medfører stress mht. tidsbruk, logistikk, nattesøvn, økonomi osv. i det uendelige. Selv hos de mest motiverte par oppstår det ofte uenighet rundt arbeidsfordeling, mulighet for egentid, prioritering av jobb kontra familie o.l.

Så hvis man i den til sammenlikning fullstendig problemfrie tilværelsen uten barn, har utfordringer rundt disse fordelingsoppgavene eller ofte er uenige om standarden / nivået, synes jeg man skal tenke seg godt om før man utvider familien, særlig hvis den ene er litt halvhjertet. Det er en stor belastning for forholdet å få et barn. 

Jeg fikk selv minstemann noen dager før jeg fylte 40, så jeg har ingen fordommer mot å være "gamle foreldre". Det er ikke nødvendigvis sånn at tenåringer synes foreldrene er så mye kulere om de er 45 i stedet for 55. Man bør selvfølgelig ha helse til å være foreldre, men ting kan skje i løpet av 20 år selv om man er aldri så ung.

Det bekymringsverdige er : vil helsen holde godt fremover? Det er den tanken som jeg har. Jeg tenker også på at jeg vil være ganske gammel mor. Men barnet rekker mulig å bli 25 år inntil jeg er 70 år. Altså voksent. 

Han føler et stort tomrom i livet sitt over å ikke ha fått barn. Jeg føler at han skulle hatt en yngre dame med tanke på dette.. Men vi har planer om å forsøke via utenlandsk klinikk og oddsene skal være høye for å lykkes ved hjelp av deres metoder. Jeg synes det er trist at han føler seg trist uten barn. Jeg forstår ønsket hans. Han har alltid ønsket barn men har ikke fått muligheten. Men jeg vil gi det forsøket. Han betaler pengene for klinikk. 

Anonymkode: 9d318...c6b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg. Jeg vil forsøke. Synes det ville være koselig med et felles barn sammen. Han har jo ikke barn og dermed ville det være fint å oppleve sammen med han. 

Det bekymringsverdige er : vil helsen holde godt fremover? Det er den tanken som jeg har. Jeg tenker også på at jeg vil være ganske gammel mor. Men barnet rekker mulig å bli 25 år inntil jeg er 70 år. Altså voksent. 

Han føler et stort tomrom i livet sitt over å ikke ha fått barn. Jeg føler at han skulle hatt en yngre dame med tanke på dette.. Men vi har planer om å forsøke via utenlandsk klinikk og oddsene skal være høye for å lykkes ved hjelp av deres metoder. Jeg synes det er trist at han føler seg trist uten barn. Jeg forstår ønsket hans. Han har alltid ønsket barn men har ikke fått muligheten. Men jeg vil gi det forsøket. Han betaler pengene for klinikk. 

Anonymkode: 9d318...c6b

Har dere vært lenge sammen, og har det stabilt og trygt i samlivet? Hvis dere kommuniserer godt, har trygg og stabil økonomi, og ser for dere fremtiden sammen, kan dere jo prøve. Men jeg skjønte ikke det med klinikk? Kan dere ikke bare slutte med prevensjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han betaler pengene for klinikk. 

Så det er dine og hans penger? Skulle dere lykkes (eller gjerne nå med én gang), lag en samboerkontrakt og bli enige om en eller annen form for felles økonomi. 

Ang. dette her, husk at ingen private klinikker vil finne på å reklamere med at de har dårlige resultater:

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men vi har planer om å forsøke via utenlandsk klinikk og oddsene skal være høye for å lykkes ved hjelp av deres metoder.

Endret av laban
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det virker sprøtt ut. Men samboer har ingen barn og har et sterkt savn etter å oppleve å få et eget barn. Men jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle forsøke å få barn i en så høy alder. 

Hva tenker dere om å få barn i en så høy alder? 

Anonymkode: 9d318...c6b

Selv hadde jeg ikke orket begynne på igjen da jeg var på din alder, men det er meg. Jeg er av den oppfatning at kunstig befruktning pga alder er litt feil, naturen har sagt stopp (det blir noe annet med yngre som trenger hjelp synes jeg). 

Men for all del - det er deres valg. Tenk over det Påskelilje sier forresten, om hvordan forholdet er osv... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er virkelig en flott kjæreste for han da. Det skal du ha.

 

Har du overskudd så kjør på. Selv fikk jeg aldri barn og har vent meg til det. Jeg forventer ikke finne en kvinne som er ung nok til å få barn med meg, nå som jeg er 46 år gammel.

Anonymkode: 2f552...deb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det virker sprøtt ut. Men samboer har ingen barn og har et sterkt savn etter å oppleve å få et eget barn. Men jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle forsøke å få barn i en så høy alder. 

Hva tenker dere om å få barn i en så høy alder? 

Anonymkode: 9d318...c6b

Det er umulig å svare på hva som er riktig for andre. 

Av mine 3 graviditerer ble det siste når jeg var 35 et risikosvangerskap( Det gikk bra til slutt) mens det ikke var det da jeg var 24 og 27.

Så med den erfaringen ville det vært uansvarlig av meg å forsøke på nytt i en alder av 43.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det virker sprøtt ut. Men samboer har ingen barn og har et sterkt savn etter å oppleve å få et eget barn. Men jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle forsøke å få barn i en så høy alder. 

Hva tenker dere om å få barn i en så høy alder? 

Anonymkode: 9d318...c6b

Det er ingenting i veien for å få et barn i den alderen.  Hvis du har barn fra før så vet du hva du går til.  Hvis du har et ønske om å få barn sammen med din nåværende samboer så er det greit.

Anonymkode: ee5f8...3dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er litt sent. Du er nesten pensjonist når barnet skal komfirmeres.

Anonymkode: ed2bc...e7a

Når tenker du deg at pensjonsalderen begynner?  Hvorfor tenker du deg at barnet konfirmeres?  Har du noen forskning bak deg om konfirmanter som har tatt skade av at foreldrene er pensjonister?

Anonymkode: ee5f8...3dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

15 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det er umulig å svare på hva som er riktig for andre. 

Av mine 3 graviditerer ble det siste når jeg var 35 et risikosvangerskap( Det gikk bra til slutt) mens det ikke var det da jeg var 24 og 27.

Så med den erfaringen ville det vært uansvarlig av meg å forsøke på nytt i en alder av 43.

Takker dere alle for råd og kommentarer i tråden. 

Jeg har lyst på et felles barn, men jeg tenker også på alt som jeg må igjennom av utfordringer. Har barn som er voksne og vet det innebærer mye utfordringer å sette et barn til verden.  Jeg tenker mest av alt på alderen min med tanke på svangerskap/ fødsel / risikoer. Risikoen for å få et sykt barn er også en tanke. Og den belastning det ville medføre. 

 

Anonymkode: 9d318...c6b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker mest av alt på alderen min med tanke på svangerskap/ fødsel / risikoer. Risikoen for å få et sykt barn er også en tanke. Og den belastning det ville medføre. 

Den absolutt største risikoen er at du ikke lykkes med å bli gravid. Selv om risikoen for en eller annen komplikasjon er "mangedoblet" når den gravide er over 38 - 40 år, er det fortsatt et fåtall det gjelder. Et bitte lite tall som f.eks. femdobles, er fortsatt et lite tall. 

Når det er sagt - selvfølgelig bør man tenke på at man kan få et barn med spesielle behov. For det kan man, uansett alder. En "fordel" ved å være gravid som godt voksen, er at man får tilbud om fosterdiagnostikk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takker dere alle for råd og kommentarer i tråden. 

Jeg har lyst på et felles barn, men jeg tenker også på alt som jeg må igjennom av utfordringer. Har barn som er voksne og vet det innebærer mye utfordringer å sette et barn til verden.  Jeg tenker mest av alt på alderen min med tanke på svangerskap/ fødsel / risikoer. Risikoen for å få et sykt barn er også en tanke. Og den belastning det ville medføre. 

 

Anonymkode: 9d318...c6b

Jeg håper du lykkes under forutsetning at dette er noe  d u  virkelig vil, og at forhold, økonomi og hensyn til egne barn ligger til rette for det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg leser innlegget, har du ikke egentlig lyst på flere barn for din egen del, men du er villig til å gjøre hva som helst for å  oppfylle samboers ønske.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns absolutt ikke det er sprøtt. Så lenge du har lyst på barn selv er det bare å kjøre på.  Det er mange såkalte "gamle" mødre for tiden, og det ser ut som det går veldig bra. Jeg er 43 og har et barn på 6 år. Og det er en del mødre i klassen som er eldre enn meg, så folk får barn senere og senere.  Jeg vet også om flere godt over 40 som er gravid og har fått barn i siste tiden. Dårlig helse kan du få om du er 20 , 30,40, 50 osv. Så lenge du er frisk og rask nå, så er det ingenting som bør stoppe dere. Lykke til! 

Anonymkode: fa29a...6b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, laban skrev:

Den absolutt største risikoen er at du ikke lykkes med å bli gravid. Selv om risikoen for en eller annen komplikasjon er "mangedoblet" når den gravide er over 38 - 40 år, er det fortsatt et fåtall det gjelder. Et bitte lite tall som f.eks. femdobles, er fortsatt et lite tall. 

Når det er sagt - selvfølgelig bør man tenke på at man kan få et barn med spesielle behov. For det kan man, uansett alder. En "fordel" ved å være gravid som godt voksen, er at man får tilbud om fosterdiagnostikk. 

Det å ikke lykkes er det som er kjipt. Men jeg håper på at vi kommer til å lykkes. Men det vanskelige er å gå rundt å håpe og drømme når man ikke vet om vi vil lykkes. 

Jeg skal ta hormonprøver hos lege om halvannen uke. Jeg gruer meg fordi jeg er så redd for at jeg kan ha kommet i overgangsalderen eller at noe er galt slik at vi ikke får gjennomført ivf prøverør. Men jeg har regelmessig menstruasjon.  Og eggløsningstester viser at jeg skal ha eggløsning. 

4 timer siden, Babette skrev:

Slik jeg leser innlegget, har du ikke egentlig lyst på flere barn for din egen del, men du er villig til å gjøre hva som helst for å  oppfylle samboers ønske.

 

Jeg har veldig lyst på et barn til. Det er for min egen del og. Hvis ikke så hadde jeg sagt nei. 

Anonymkode: 9d318...c6b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...