Gå til innhold

Kupton eller andre... Føler meg desperat...


Millee89

Anbefalte innlegg

7 timer siden, Millee89 skrev:

Desperat etter å finne en løsning for å slippe ha det sånn........ Jeg er LIVREDD døden. Men det var faktisk en natt jeg var så sliten og lei at jeg i søvne hadde et mareritt hvor jeg lurte på om døden kanskje hadde vært en grei utvei.... 

Heldigvis var det et mareritt. 

Men her er altså jeg. Fortsatt. 

Jeg startet i August med å få en ekstrem form for angst for ALS. Etter jeg hadde hatt angst for svulst, munnkreft, føflekkreft, livmorhalskreft.... 

I august begynte først ene foten og hånda å bli nummen. Ene hånda er fortsatt nummen iblant faktisk. Spesielt ille kveldstid. Legen mente det var angst. Deretter begynte ene beinet å føles rart. Overbevist om at jeg gikk rart....men jeg gjorde ikke det. Samtidig fikk jeg masse leamus i dette beinet. Leamus i tommel. Øyet. Overleppe. Rumpe. Flyttet seg rundt. Vikarlegen henviste til Mr og nevrolog for å "bevise for meg" det ikke var noe. Legen på Volvat frarådet meg disse undersøkelsene pga min ekstreme angst og at den da ville bli verre- han sjekket hva jeg kunne nevrologisk i September og fant ikke avvik. Og mente hva jeg FØLTE var angst. Samme med leamus og nummen. Jeg avsto fra undersøkelsene.... Men angsten for ALS er verre enn noensinne. Prøver tenke at hjelper ikke ta undersøkelser uansett, for ALS finnes det ingen kur for. Jeg har vært til to psykologer også. Blir ikke bedre. Har også snakket med en nevrolog per tlf bare. Jeg er overbevist om at beinet jeg har slitt med nå er tynnere....mannen min sier at bein ikke alltid er like heller. Og at ene foten min mener han har vært bittelitt større lenge pga der har jeg en skjevhet i ankel (pga noe plattfot opplegg) Jeg måler med målebånd daglig. Føler sokken på ene foten henger og slenger. Men måler jeg rundt føttene så er de like.... Finner kanskje en halv cm forskjell her og der. Nevrologen mente at beinet kunne ikke blitt tynnere før jeg sleit med å bruke kroppsdelen heller. Jeg kan hoppe, gå på tærne osv.... Og han mente jeg måtte passe meg så jeg ikke ble helt paranoid for ALS, for da var det som å leve med den sykdommen. Han mente per tlf at hvis det var ALS burde jeg nå etter ca 5 mnd hatt store problemer med å bruke muskelen et sted. Og leamus som flytter seg så mye rundt og ikke sitter fast i kun en muskel mener han er angst. Nevrologen er eneste som har bedt med vurdere et SSRI preparat (?) og medisiner, for dette ville ødelegge meg. 

Psykologene bare prøver finne roten til angsten. 

Roten vet jeg selv.....jeg er vokst opp i et hjem med lite kjærlighet og anerkjennelse. Mye usikkerhet. Jeg har mistet et familiemedlem brått, som sto meg svært nær. Og da kom helseangsten første gang. Jeg har også mistet to av mine barn sent i svangerskap pga misdannelser....

Kan medisiner hjelpe mot helseangst? Noen tanker rundt det? 

Noen flere her som har slitt med en så ekstrem helseangst? 

For dette holder jeg virkelig ikke ut mer... Dagene omhandler: måle beina, engste seg for leamus og teste hva jeg fortsatt kan nevrologisk.... 

Det er vel litt sånn at så lenge du insisterer på din egen virkelighetsforståelse og ikke følger råd du har fått, så vil dette fortsette. Det er helseangst - og din håndtering av den - som ødelegger hverdagen din, ikke ALS. Siden jeg for tiden er en del sammen med en som har ALS, så blir jeg nesten irritert av å lese hvordan du kverner rundt dette. 

Bruk STOP IT-metoden (den som ble demonstrert i videoen lenger opp i tråden). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 minutt siden, Millee89 skrev:

Skal se denne når jeg setter meg ned for kvelden. Jeg takker for alle tips jeg kan få. 

Den tar bare noen få minutter, og jeg synes du skal prioritere å se den før du skriver mer i tråden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medisiner hjelper ikke noe særlig ved helseangst. Hvis jeg skulle anbefalt en medisin så ville det vært en lav dose antipsykotikum for å roe litt ned og dempe plagene litt, og ikke minst bedre sykdomsinnsikten.  

Grunnen til at medisiner ikke er den beste løsningen er at helseangst, litt felles med GAD, handler om holdninger mer enn hjernens funksjon. F.eks ved panikklidelse eller tvangslidelse avskyr man sine tanker og symptomer. Ved helseangst har man en holdning hvor man synes det er lurt å sjekke seg hele tiden, man mener man er syk og bør til legen, man tror man kan forhindre død ved å gjøre en masse handlinger. Akkurat som en med GAD tenker at det er lurt å bekymre seg. Det er vanskelig å endre holdninger med medisiner. Selv om angsten kan reduseres litt vil du fortsatt være overopptatt av sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, ISW skrev:

Medisiner hjelper ikke noe særlig ved helseangst. Hvis jeg skulle anbefalt en medisin så ville det vært en lav dose antipsykotikum for å roe litt ned og dempe plagene litt, og ikke minst bedre sykdomsinnsikten.  

Grunnen til at medisiner ikke er den beste løsningen er at helseangst, litt felles med GAD, handler om holdninger mer enn hjernens funksjon. F.eks ved panikklidelse eller tvangslidelse avskyr man sine tanker og symptomer. Ved helseangst har man en holdning hvor man synes det er lurt å sjekke seg hele tiden, man mener man er syk og bør til legen, man tror man kan forhindre død ved å gjøre en masse handlinger. Akkurat som en med GAD tenker at det er lurt å bekymre seg. Det er vanskelig å endre holdninger med medisiner. Selv om angsten kan reduseres litt vil du fortsatt være overopptatt av sykdom.

Sikkert derfor legen mente at å sette meg på medisiner bare ville være å "dempe", men ikke bedre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du bli bra av dette, må du først akseptere at du er dødelig.

Jeg tenker at det finnes to alternativ.

1. Du har ALS. Da gjelder det å bruke tiden best mulig mens du kan. Helseangst og grubling bør en ikke kaste bort tiden på.

2. Du har ikke ALS. Da vil det være trist på din siste dag å tenke på at du har kastet bort livet på en unødig bekymring som har tatt fra deg all livsglede og livskvalitet.

 

ikke tro på alt du tenker.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, kupton skrev:

Skal du bli bra av dette, må du først akseptere at du er dødelig.

Jeg tenker at det finnes to alternativ.

1. Du har ALS. Da gjelder det å bruke tiden best mulig mens du kan. Helseangst og grubling bør en ikke kaste bort tiden på.

2. Du har ikke ALS. Da vil det være trist på din siste dag å tenke på at du har kastet bort livet på en unødig bekymring som har tatt fra deg all livsglede og livskvalitet.

 

ikke tro på alt du tenker.jpg

Hehe, dette minner meg om noe psykolog Sondre Risholm Liverød som har siden webpsykologen og podcasten "sinnsyn" har sagt ved flere anledninger, litt mer satt på spissen, "alt du tenker er feil". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, ISW skrev:

Akkurat som en med GAD tenker at det er lurt å bekymre seg.

Sier ikke at jeg har det, men jeg bekymrer meg myyye. Men jeg synes slett ikke at det er lurt. Det er derimot veldig lite lurt, men tidvis ustoppelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, cilie skrev:

Her og.

Har bare lurt litt på om du har en psyk. diagnose? Du trenger ikke å svare, men du virker innimellom deprimert. Og angst?

Anonymkode: 64951...0e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har bare lurt litt på om du har en psyk. diagnose? Du trenger ikke å svare, men du virker innimellom deprimert. Og angst?

Anonymkode: 64951...0e2

Personlighet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, cilie skrev:

Kjære TS jeg skjønner at det ikke er lett. Siden du liker ISW sin «brutale ærlighet» kan du se på denne: 

Jeg prøver å bli inspirert av den, men det er ikke så lett... men underholdende er den, og «stop it» er konkret og lett å huske. 

 

Denne var bra. 

Så enkelt og så vanskelig- for meg. 

Men det er jo så rett. Jeg må jobbe med å stoppe denne tankegangen! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

15 minutter siden, cilie skrev:

Ikke helt det samme. 

Åja... 

Er du noe bedre idag...? I forhold til det du slet med?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Millee89 skrev:

Åja... 

Er du noe bedre idag...? I forhold til det du slet med?

 

Ikke veldig, men kurset var heller ikke «en quick fix,» men det må jobbes kontinuerlig videre med verktøyene/metoden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.1.2020 den 23.08, cilie skrev:

Ikke veldig, men kurset var heller ikke «en quick fix,» men det må jobbes kontinuerlig videre med verktøyene/metoden. 

Ja helt klart...men har lett for å glemme verktøyene når det "stormer som verst"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
På 17.1.2020 den 16.28, ISW skrev:

Jeg trodde du kom hit med dette for et år siden? Eller hadde slitt med dette et års tid? På et år har de aller fleste i alle fall blitt ekstremt syke av ALS. 

Du har muligens feil behandler tror jeg. Tro meg når jeg sier at å gå i barndommen for å finne rotårsak hjelper akkurat null ved helseangst. Det eneste som hjelper er å endre synet på livet og døden. 

Ved helseangst er ofte problemet «a little knowledge is a dangerous thing». Du kan noe, men du kan ikke skille alvorlige symptomer fra bagateller. Du vet kanskje ikke at en normalreaksjon ved kronisk stress er at nerveendene har en overproduksjon av noradrenalin. Dette stimulerer alfa- og til dels betareseptorene i nervene og fører til muskelrykninger. Det er helt normalt og vanlig. Adrenalin utskilles fra binyrene og ikke fra nerveendene og gir mer de klassiske kroppslige angstsymptomene (hjertebank, svetting, osv). Dette fordi adrenalin har høyere affinitet til betareseptorer som mest finnes i kroppen, og noradrenalin høyere affinitet til alfareseptorer som du finner flere av i nervene. 

Så enkelt er det altså. Og selv en idiot som meg kan skille dette fra ALS. 

Jeg har lest det du skrev for mannen min flere ganger også. Tusen takk. Han syns det var informativt og minner meg på det når angsten min herjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Millee89 skrev:

Jeg har lest det du skrev for mannen min flere ganger også. Tusen takk. Han syns det var informativt og minner meg på det når angsten min herjer...

Tror ISW har sluttet her. 

Anonymkode: 1d47b...aad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ISW har sluttet her. 

Anonymkode: 1d47b...aad

Hvor har du det fra?

Anonymkode: 25cf5...c7a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har du det fra?

Anonymkode: 25cf5...c7a

Har ikke sett han på en stund. 

Anonymkode: 1d47b...aad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...