Jeg takler så dårlig å avslutte behandling. Noen råd ?

[AnonymBruker]

Føler at psykologen har hintet en stund om å avslutte terapien. Har ikke sagt det rett ut egentlig men det er ytringer han har kommet med og han virker lite engasjert. Jeg blir veldig usikker av dette og kvier meg sykt til neste time. Han nevnte noe sist time om at jeg ikke var akutt dårlig lenger og at med normal inteligens burde jeg nå få orden på livet mitt. Jeg svinger så veldig psykisk at jeg vet ikke lenger hva jeg skal tenke. Prøver å forberede meg til neste time men finner ikke ord. Kvier meg veldig og vet ikke hvordan jeg skal beskytte meg selv mot de vanskelige følelsene som kommer etter timen. Å måtte høre psykologens konklusjon om hvorfor terapien er over. Jeg vil nok føle på skam over å ha misslykkes og skyldfølelse. Han sa allerede i første time at det at han er streng og høyt aktet kan virke litt skremmende
på en som meg. Det fikk meg tidlig til å føle meg underlegen. Jeg har alltid blitt regnet som normalt intelligent person men nå føler jeg meg dum. Jeg er så lei meg fordi jeg hadde håpet at jeg skulle fungere bedre og at jeg ikke skulle leve i en kronisk deprissiv tilstand. Men depresjonen er sikkert ikke alvorlig nok og fremgangen er ikke tilfredsstillende. Angsten er jo der men overkommelig. Føler egentlig bare en sterk psykisk smerte som jeg ikke helt klarer å sette ord på på en slik måte at psykologen er fornøyd. Jeg føler enda at jeg ikke har funnet ordene etter lang tids terapi. Jeg vet ikke hvorfor dette gjør så vondt. Tror det er noe med at når en terapeut avslutter behandlingen så er det liksom ikke mer, man er ferdigbehandlet. Man signaliserer på en måte til systemet at her trengs det ikke lenger ressurser. Man er «ferdig». Om jeg bare kunne få en god avslutning. Om jeg bare kunne finne de rette ordene!!!  I stedet blir det nervøs babling . Alt og ingenting. Jeg kvier meg så forferdelig til neste time. Hva skal jeg si ? 

Anonymkode: 7b979...fa5

[kupton]

Du kan f. eks. skrive ut det du har skrevet her og be han lese det.

[AnonymBruker]

Hva med å vise han innlegget du har skrevet? 

Anonymkode: de6e2...f2b

[AnonymBruker]

Kanskje jeg skal gjøre det. For her fikk jeg jo på en måte satt ord på ting. Takk. 

Anonymkode: 7b979...fa5

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du gått i behandling/utredning totalt da?

Anonymkode: a8a4b...6fb

[Eva Sofie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har du gått i behandling/utredning totalt da?

Anonymkode: a8a4b...6fb

Hvorfor er det viktig for deg å vite for å svare på TS sitt spørsmål?

[AnonymBruker]

11 timer siden, Eva Sofie skrev:

Hvorfor er det viktig for deg å vite for å svare på TS sitt spørsmål?

Fordi man kan ikke regne med å kunne gå i terapi i all evighet. Da må en søke privat psykolog.

Anonymkode: a8a4b...6fb

[kupton]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi man kan ikke regne med å kunne gå i terapi i all evighet

Jeg arbeidet i det offentlige og hadde en pasient i 27 år.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, kupton skrev:

Jeg arbeidet i det offentlige og hadde en pasient i 27 år.

I terapi? Eller medisinsk? Hadde pasienten noen forbedring på alle disse årene? 

Anonymkode: de6e2...f2b

[kupton]

I terapi. Ja, men viktigst: Hun lever fortsatt. Trenger nå ikke behandling i psykiatrien og holdt seg hele tiden unna rusmidler. 

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Jeg arbeidet i det offentlige og hadde en pasient i 27 år.

Jeg ble så glad da jeg leste dette. Det viser at det er mennesker og ikke roboter som jobber i psykiatrien. At dere faktisk ser verdien i å bruke tid på mennesker som det er lett å gi opp. Sikkert fordi du så at behandlingen tross alt gjorde en forskjell. Det gir håp. 

Anonymkode: 7b979...fa5