Jump to content
AnonymBruker

Dårlige opplevelser hos legevakten

Recommended Posts

Eva Sofie
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det egentlig så vondt å sy uten bedøvelse, det er jo bare et lite stikk. Vet ikke om det er vondt for selvskadere pga at de syr sammen kutt eller for at det er mange sting? Et sting er ikke vondt i det hele tatt.

Anonymkode: a561a...65e

Jeg hadde dessverre alltid opp mot 10-20 sting og gjerne to kutt i samme størrelse på kroppen som måtte syes når legen først var i gang :( Mindre sår gikk jeg ikke til legen for og det angrer jeg på nå 10 år senere. Jeg er utrolig glad for at de tidene er over og at jeg har funnet andre mestringsmetoder nå. Det er noe annet å påføre smerten selv og bli påført den av en annen. Ett lite stikk gjør ikke noe, men når den blir gjentatt 15x2 (begge sider av såret) kjenner du det godt. Jeg kjente det i hvert fall godt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
23 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg hadde dessverre alltid opp mot 10-20 sting og gjerne to kutt i samme størrelse på kroppen som måtte syes når legen først var i gang :( Mindre sår gikk jeg ikke til legen for og det angrer jeg på nå 10 år senere. Jeg er utrolig glad for at de tidene er over og at jeg har funnet andre mestringsmetoder nå. Det er noe annet å påføre smerten selv og bli påført den av en annen. Ett lite stikk gjør ikke noe, men når den blir gjentatt 15x2 (begge sider av såret) kjenner du det godt. Jeg kjente det i hvert fall godt.

Bedøvelse gir jo også stikk da. Så om du blir stikki med bedøvelse-sprøyta eller blir stikki med nål og tråd er vel et fett. 

Anonymkode: 08fcc...b28

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bedøvelse gir jo også stikk da. Så om du blir stikki med bedøvelse-sprøyta eller blir stikki med nål og tråd er vel et fett. 

Anonymkode: 08fcc...b28

Hun beskriver jo at å sy uten bedøvelse ville innebære 30 ganske kraftige stikk, - bedøvelse krever ikke en haug med stikk. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 minutter siden, frosken skrev:

Hun beskriver jo at å sy uten bedøvelse ville innebære 30 ganske kraftige stikk, - bedøvelse krever ikke en haug med stikk. 

Da er det nok best å ikke skjære seg opp i utgangspunktet

Anonymkode: 08fcc...b28

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da er det nok best å ikke skjære seg opp i utgangspunktet

Anonymkode: 08fcc...b28

Oj, - mener du det? Veldig originalt tenkt!

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bedøvelse gir jo også stikk da. Så om du blir stikki med bedøvelse-sprøyta eller blir stikki med nål og tråd er vel et fett. 

Anonymkode: 08fcc...b28

Du mener at å få en sprøyte med bedøvelse kan sammenlignes med å sy sting?

 

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er det nok best å ikke skjære seg opp i utgangspunktet

Anonymkode: 08fcc...b28

Hvorfor skrive noe slikt? 

Anonymkode: aa175...222

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du mener at å få en sprøyte med bedøvelse kan sammenlignes med å sy sting?

 

Hvorfor skrive noe slikt? 

Anonymkode: aa175...222

Skjønner ikke vitsen med å selvskade seg selv når man like etter drar til legevakta for å bli sydd allikevel.. hvis man er så sint på seg selv hvorfor skulle man like etter få det man skadet reparert igjen?

Anonymkode: ea54f...346

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke vitsen med å selvskade seg selv når man like etter drar til legevakta for å bli sydd allikevel.. hvis man er så sint på seg selv hvorfor skulle man like etter få det man skadet reparert igjen?

Anonymkode: ea54f...346

Jeg har kommet dit at jeg ikke lenger gidder å la meg provosere av slike som deg, for du enten vil ikke eller evner ikke å sette deg inn i en selvskaders situasjon. Jeg gjør likevel et forsøk på å opplyse deg. Jeg antar at du selv ikke har forsøkt å stå i situasjonen med å selvskade siden du viser så liten forståelse.

Det er mye følelser inni bildet og man løper ikke til legevakten, full av selvsikkerhet og pågangsmot og viser frem skaden i tro på at dette var en god løsning. Man vet som en hund at dette var galt gjort. Det har ved flere anledninger skjedd at jeg har kontaktet legevakt for sent (sår må syes innen 8 timer) og har måttet enten gå med de bløtlagt i et par dager for deretter å prøve sekundærsuturering eller sårene har blitt løsere sydd sammen selv om det har gått mer enn 8 timer med den infeksjonsfaren det innebærer. Mye styr alt sammen, så det er anbefalt at en selvskader oppsøker legevakten ved en selvpåført skade.

En som selvskader, har funnet en uhensiktsmessig måte å kortvarig bedøve følelser og tanker på. Jeg har selv erfart at selvskading både er fysisk og psykisk vanedannende. Det er noe å fylle tiden og være opptatt med når ting blir uutholdelig og kroppen påføres smerte (endorfiner) som i seg virker beroligende. Andre her kan sikkert fortelle mer om endorfiner enn meg. Etterpå angrer man som oftest, for man vet at ting er som før skaden, og kanskje litt verre, fordi man har et sår å pleie og ta hensyn til i tillegg. Selv dro jeg selvskadingen så langt en gang at jeg ble liggende på kirurgisk i 4 uker og måtte igjennom 4 operasjoner og til slutt hudtransplantasjon. Selvskadingen har det med å eskalere. At den begynner i det små og utvikler seg. Ikke for alle heldigvis og det bør ikke være målet for noen. Nå hender det at jeg selvskader én gang annenhvert år når ting topper seg totalt, men da klarer jeg å begrense skadeomfanget og syr aldri mer enn 5-7 sting. Og jeg oppsøker legevakten for det jeg før anså for "ubetydelige skader" fordi jeg vet at kroppen vil se forferdelig ut om den ikke får behandlet nødvendige skader. Den kroppen skal jeg leve med resten av livet. Og jeg har rett til respektfull behandling jeg som alle andre selv om skaden er selvpåført. Fordi den er påført av at jeg har hatt det psykisk vanskelig, mener jeg at jeg har like stor rett til behandling som alle andre som tar feil valg her i livet og gjør seg selv uheldige ting. Selv om jeg ble behandlet uverdig og respektløst som barn, trenger ikke jeg fortsette med det som voksen. Jeg er den som må bryte mønsteret. Andre selvskadere har sine årsaker til å skade seg.

Edited by Eva Sofie

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg må bare si at jeg som spurte om det var så vondt å sy ikke har noen meninger som den andre AB'en her. Jeg lurte bare på om det virkelig er så vondt å sy (som jeg regner med at det er for selvskadere siden de skriver så mye om det) og har fått svar på det. Det er en tendens til at en AB eskalerer det en spør om hvis en stiller noen spørsmål på dol for tiden. Slik at de to AB'ene liksom er på samme side.

Anonymkode: a561a...65e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare si at jeg som spurte om det var så vondt å sy ikke har noen meninger som den andre AB'en her. Jeg lurte bare på om det virkelig er så vondt å sy (som jeg regner med at det er for selvskadere siden de skriver så mye om det) og har fått svar på det. Det er en tendens til at en AB eskalerer det en spør om hvis en stiller noen spørsmål på dol for tiden. Slik at de to AB'ene liksom er på samme side.

Anonymkode: a561a...65e

Det er mye vondere å sy enn å først få bedøvelse og deretter sy. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
1 minutt siden, Glitter skrev:

Det er mye vondere å sy enn å først få bedøvelse og deretter sy. 

I en periode, i min egosentriske forakt mot meg selv, nektet jeg legene å sette bedøvelse på meg når de skulle sy meg. Jeg svarte at jeg fortjente ikke bedre behandling. Da måtte de i blant renskjære sårkantene også med skalpell før de sydde. Jeg angrer på dette nå. Jeg satte legene i en utrolig vond menneskelig og etisk situasjon og satte min egen egoisme og smerte foran hensynet til de. I terapien jobbet vi mye med at jeg skulle bli snillere mot meg selv og godta meg selv. Det har vært et langt lerret å bleke, men det viser at det er mulig. I dag 8 år etter at jeg sluttet å selvskade jevnlig har jeg ingen automatiske tanker om at "nå må jeg skade meg".

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
23 minutter siden, Eva Sofie skrev:

I en periode, i min egosentriske forakt mot meg selv, nektet jeg legene å sette bedøvelse på meg når de skulle sy meg. Jeg svarte at jeg fortjente ikke bedre behandling. Da måtte de i blant renskjære sårkantene også med skalpell før de sydde. Jeg angrer på dette nå. Jeg satte legene i en utrolig vond menneskelig og etisk situasjon og satte min egen egoisme og smerte foran hensynet til de. I terapien jobbet vi mye med at jeg skulle bli snillere mot meg selv og godta meg selv. Det har vært et langt lerret å bleke, men det viser at det er mulig. I dag 8 år etter at jeg sluttet å selvskade jevnlig har jeg ingen automatiske tanker om at "nå må jeg skade meg".

Det er veldig bra at du har kommet så langt som du har. Har kommet et stykke jeg også, og kutter meg nå sjeldent. Har vel hendt sånn ca hver sjette måned siste par årene. Armene mine og ene låret mitt er full av store arr. Men det blir i det minste stadig sjeldnere. Jeg selvskader derimot på andre vis også. Kan finne på å drikke meg fra sans og samling og dra på byen så jeg havner i trøbbel med politiet. Ene og alene fordi jeg mener jeg fortjener slike negative sjanksjoner som å bli holdt fast, bli satt på ei celle og til og med kanskje få en bot. Vel fortjent tenker jeg da. Prøver å ikke være så destruktiv, men har hatt en del tilbakefall hittil i år. 

Uansett. Som jeg har sagt før så gir det jo håp både for meg og sikkert for andre å lese om hvor du har vært og hvor du nå er. 

Edited by Glitter

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
31 minutter siden, Glitter skrev:

Uansett. Som jeg har sagt før så gir det jo håp både for meg og sikkert for andre å lese om hvor du har vært og hvor du nå er. 

Det er fremtidstro og håp jeg ønsker å dele med å fortelle det jeg gjør. Du er flink. Stå på videre! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

emilie321
1 time siden, Glitter skrev:

Det er veldig bra at du har kommet så langt som du har. Har kommet et stykke jeg også, og kutter meg nå sjeldent. Har vel hendt sånn ca hver sjette måned siste par årene. Armene mine og ene låret mitt er full av store arr. Men det blir i det minste stadig sjeldnere. Jeg selvskader derimot på andre vis også. Kan finne på å drikke meg fra sans og samling og dra på byen så jeg havner i trøbbel med politiet. Ene og alene fordi jeg mener jeg fortjener slike negative sjanksjoner som å bli holdt fast, bli satt på ei celle og til og med kanskje få en bot. Vel fortjent tenker jeg da. Prøver å ikke være så destruktiv, men har hatt en del tilbakefall hittil i år. 

Uansett. Som jeg har sagt før så gir det jo håp både for meg og sikkert for andre å lese om hvor du har vært og hvor du nå er. 

Fikk lyst til å svare både deg og @Eva Sofie.

Jeg var selvskader i flere år og som dere, så gjorde jeg det etterhvert sjeldnere og til slutt så stoppet jeg med det. Hadde i flere år trang til å skade meg selv, men greide å stå imot. Greide oftere å oftere og benytte meg av andre strategier. Etter en god stund med dette, så sluttet etterhvert trangen til å selvskade. Nå tenker jeg ikke på at det kan være aktuelt en gang.

Nå er jeg nok en del eldre enn dere, men dere skal vite at det er håp. Håp om at denne trangen kan gå over. Synes dere begge er flinke, dere gir dere ikke. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
1 time siden, emilie321 skrev:

Fikk lyst til å svare både deg og @Eva Sofie.

Jeg var selvskader i flere år og som dere, så gjorde jeg det etterhvert sjeldnere og til slutt så stoppet jeg med det. Hadde i flere år trang til å skade meg selv, men greide å stå imot. Greide oftere å oftere og benytte meg av andre strategier. Etter en god stund med dette, så sluttet etterhvert trangen til å selvskade. Nå tenker jeg ikke på at det kan være aktuelt en gang.

Nå er jeg nok en del eldre enn dere, men dere skal vite at det er håp. Håp om at denne trangen kan gå over. Synes dere begge er flinke, dere gir dere ikke. 

Takk for det. :)

Så bra at du har kommet deg ut av akkurat det. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
emilie321
5 minutter siden, Glitter skrev:

Takk for det. :)

Så bra at du har kommet deg ut av akkurat det. 

Ja,  det er jeg også takknemlig for, men jeg har også jobbet for det. Akkurat slik som dere gjør.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...