Hva kan man forvente når man prøver å bli sosial igjen ?

[AnonymBruker]

Jeg pleide å være ganske sosial. Etter at jeg ble psykisk syk har jeg følt meg ensom og savnet kontakt med venner og bekjente. Problemet er at nå da jeg prøver å være mer sosial opplever jeg dette som overraskende utfordrende. Jeg blir totalt utslitt etterpå. Får tankekjør, angst og blir depressiv. Burde jeg da begrense sosial kontakt og tenke at slik er min nye hverdag eller burde jeg øke opp sosial kontakt og på en måte trene meg opp til større toleranse? 
 

Anonymkode: 2e710...497

[AnonymBruker]

At du isolerer deg og mangler sosialt nettverk er vel et tegn på at du er psykisk syk og sliter. Men er du i stand til det så er selvsagt det beste å være sosial innimellom. 

Anonymkode: 134e9...690

[Eva Sofie]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg pleide å være ganske sosial. Etter at jeg ble psykisk syk har jeg følt meg ensom og savnet kontakt med venner og bekjente. Problemet er at nå da jeg prøver å være mer sosial opplever jeg dette som overraskende utfordrende. Jeg blir totalt utslitt etterpå. Får tankekjør, angst og blir depressiv. Burde jeg da begrense sosial kontakt og tenke at slik er min nye hverdag eller burde jeg øke opp sosial kontakt og på en måte trene meg opp til større toleranse? 
 

Anonymkode: 2e710...497

Jeg synes du har kommet et langt steg videre når du forsøker å gjøre noe med din egen isolasjon og ser at sosial kontakt med andre vil være godt for deg. Den enkleste og mest behagelige motstands vei ville være å fortsatt å leve isolert, men det fører deg ingen steder - det blir en ond spiral slik jeg ser det.

Kanskje du bør ha en gradvis økning eller tilvending til å være sosial igjen slik at overgangen ikke blir for stor og for slitsom for deg? Jeg har selv opplevd det og delvis opplever det i dag som slitsomt å skulle være for mye sosial. Jeg trenger mye alenetid og gir meg den muligheten, fordi jeg vet at om ikke blir jeg for psykisk sliten og det er hverken jeg eller andre tjent med.

Men det å være sammen med andre er viktig. Vi har godt av det, så det at du blir sliten, synes jeg ikke du skal ta som et tegn på at du bør trekke deg tilbake igjen. Det synes jeg du bør ta som et tegn på at tilvendingen kanskje går litt for fort. Vi har godt av å presse oss litt, og litt slitne har vi godt av å bli, hvis ikke har vi ingen fremgang, men går slitenheten utover humøret går det for langt.

[emilie321]

5 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg synes du har kommet et langt steg videre når du forsøker å gjøre noe med din egen isolasjon og ser at sosial kontakt med andre vil være godt for deg. Den enkleste og mest behagelige motstands vei ville være å fortsatt å leve isolert, men det fører deg ingen steder - det blir en ond spiral slik jeg ser det.

Kanskje du bør ha en gradvis økning eller tilvending til å være sosial igjen slik at overgangen ikke blir for stor og for slitsom for deg? Jeg har selv opplevd det og delvis opplever det i dag som slitsomt å skulle være for mye sosial. Jeg trenger mye alenetid og gir meg den muligheten, fordi jeg vet at om ikke blir jeg for psykisk sliten og det er hverken jeg eller andre tjent med.

Men det å være sammen med andre er viktig. Vi har godt av det, så det at du blir sliten, synes jeg ikke du skal ta som et tegn på at du bør trekke deg tilbake igjen. Det synes jeg du bør ta som et tegn på at tilvendingen kanskje går litt for fort. Vi har godt av å presse oss litt, og litt slitne har vi godt av å bli, hvis ikke har vi ingen fremgang, men går slitenheten utover humøret går det for langt.

Er helt enig i dette. 

 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg pleide å være ganske sosial. Etter at jeg ble psykisk syk har jeg følt meg ensom og savnet kontakt med venner og bekjente. Problemet er at nå da jeg prøver å være mer sosial opplever jeg dette som overraskende utfordrende. Jeg blir totalt utslitt etterpå. Får tankekjør, angst og blir depressiv. Burde jeg da begrense sosial kontakt og tenke at slik er min nye hverdag eller burde jeg øke opp sosial kontakt og på en måte trene meg opp til større toleranse? 
 

Anonymkode: 2e710...497

Det trenger vel ikke være enten eller? Få blir bedre av å sitte mutters alene, dersom du klarer å presse deg litt ut og ta det gradvis er nok det det beste 🙂 Det er ikke rart du blir raskt sliten av sosial kontakt dersom du har vært mye alene eller kun med nærmeste familie.

Anonymkode: c1be1...b7d

[Fru2020]

Jeg blir også veldig sliten, men er enig med behandler om at det er verdt det. Isolasjon fører også mye vondt med seg.