Helt, helt nede nå...

[Glitter]

Jeg er så jævlig nå. Panikken og det depressive rundt at jeg blir så isolert og mister oppfølgingen førte meg inn i en rus-sprekk. Der skjedde det ting som jeg må i avhør for. Aner ikke hva konsekvensene blir. 

Jeg har vært rusfri i tre dager nå og er helt ødelagt. Så lei meg for at jeg sprakk og depresjonen jeg hadde før sprekken er naturligvis tilbake. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Jeg skulle med hele mitt hjerte ønske at de ikke klarte å redde meg da jeg nesten døde for noen uker siden. Jeg skulle ønske at overdosen jeg tok med MDMA tidligere i uken hadde tatt livet mitt (øynene mine gikk konstant fra høyre til venstre og hele kroppen ristet. Jeg kunne ikke lese for synet mitt var helt ristete), jeg skulle ønske noen bare tilfeldigvis kom inn døra og satte ei kule mellom øynene mine. 

Men så ringer min sønn da. Han spør når han får komme til meg. Jeg sier neste helg og han synes det er alt for lenge til. Sønnene mine fortjener jo at jeg lever. Men de fortjener ikke at jeg sprekker på rusen heller. 

Jeg har grått i nesten hele dag. Fortvilelse rundt hvor mye jeg har feilet som mor. Før jeg ble syk var jeg virkelig en god mor. Fortvilelse rundt at jeg sprakk. Fortvilelse over å være så isolert og deprimert. Fortvilelsen i meg er endeløs. 

Jeg pleide å være et godt menneske. Jeg er ikke det lenger. 

[stjernestøv]

Jeg tror du er et godt menneske ❤️ Du er et godt menneske selv om du er syk, det er ikke din skyld at du er syk. Det er nok ikke noe du vil, håper du får rett hjelp snart. Det virker ikke forsvarlig å bare overlate deg til deg selv. 

[Lillemus]

20 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg pleide å være et godt menneske. Jeg er ikke det lenger. 

Du er et godt menneske, Glitter, tro ikke annet! Det er rusen som har tatt over, ikke du og det kan skje den beste.

[Glitter]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Jeg tror du er et godt menneske ❤️ Du er et godt menneske selv om du er syk, det er ikke din skyld at du er syk. Det er nok ikke noe du vil, håper du får rett hjelp snart. Det virker ikke forsvarlig å bare overlate deg til deg selv. 

Jeg har i hvert fall lyst til å være et godt menneske. Jeg har lyst til å være den gode moren jeg var. Jeg er fortsatt god i den forstand at jeg har skjermet de veldig fra min sykdom og de har aldri sett meg ruset, men å gi de en trygg og stabil mor de bor hos? Det har de mistet. Og det gjør så vondt. Jeg vil gjøre alt i hele verden for dem, men så klarer jeg det ikke. 

Så blir det så vondt og jeg blir så destruktiv at jeg går fullstendig på trynet. 

Føler heller ikke det er forsvarlig at jeg er så overlatt til meg selv nå, men hva skal jeg liksom gjøre med det? Å gjøre meg "frisk" igjen med rusmidler er ikke et alternativ. Jeg er fortsatt sløv og utmattet etter en uke med rus. Helvete heller at jeg måtte gå på den smellen. Jeg vil ikke ha flere sprekker nå. Jeg vil ikke skamme meg over den jeg har blitt. Jeg vil reise meg opp igjen og vise at jeg ikke er en tapt sak. Men jeg vet ikke hvordan jeg kan gjøre det. Jeg fortjener egentlig all lidelse jeg kan få. 

[Glitter]

1 minutt siden, Lillemus skrev:

Du er et godt menneske, Glitter, tro ikke annet! Det er rusen som har tatt over, ikke du og det kan skje den beste.

Takk. Ja, den rusen. Den har så enormt mye makt når en først har utviklet avhengighet til det. Jeg vil ikke la rusen vinne over meg. 

[Pallida]

Den gode moren finnes fremdeles der inne i deg, selv om det ikke føles sånn nå!❤️ Håper du snart får bedre dager - og hjelp. 

[Glitter]

2 minutter siden, Mari- skrev:

Den gode moren finnes fremdeles der inne i deg, selv om det ikke føles sånn nå!❤️ Håper du snart får bedre dager - og hjelp. 

Takk. Jeg ligger bare og gråter og lengter etter både barna mine og døden. Jeg vil kysse og klemme de, men jeg er for dårlig til å ivareta de. Derfor vil jeg ikke leve. Føler meg helt fastlåst. 

[Worrisome Plenty]

Du virker jo som en snill og god person. Du har en sykdom det gjør ikke deg til noe dårlig menneske. Jeg skjønner du er nede fordi du sprakk. Selv har jeg ikke rusproblemer, men kan kjenne meg igjen i å av og til ønske meg en enkel utgang. Men har man folk som er glad i en, og til og med er avhengig av en, så har man ikke lov til det.

[Glitter]

2 minutter siden, Worrisome Plenty skrev:

Du virker jo som en snill og god person. Du har en sykdom det gjør ikke deg til noe dårlig menneske. Jeg skjønner du er nede fordi du sprakk. Selv har jeg ikke rusproblemer, men kan kjenne meg igjen i å av og til ønske meg en enkel utgang. Men har man folk som er glad i en, og til og med er avhengig av en, så har man ikke lov til det.

Nei man har ikke lov til det. Jeg var så syk at jeg klarte ikke ha de boende hos meg lenge før rusen tok meg, men så mye verre alt ble av den. Hadde jeg bare kunne skrudd tiden tilbake...

[Hodestups]

Hva skjer når du ruser deg, da, hva gjør at du ruser deg og hvorfor lar du deg selv kjøpe det? 

Kunne økonomisk verge vært et alternativ? (Vet spilleavhengige f.eks. får det, og de får ikke mulighet til å kjøpe spill)

[Glitter]

10 minutter siden, Hodestups skrev:

Hva skjer når du ruser deg, da, hva gjør at du ruser deg og hvorfor lar du deg selv kjøpe det? 

Kunne økonomisk verge vært et alternativ? (Vet spilleavhengige f.eks. får det, og de får ikke mulighet til å kjøpe spill)

Det varierer hva som skjer, men jeg blir veldig lettpåvirkelig og jeg er ikke en person som passer inn i miljøet. Er lett å manipulere. Så jeg har vært med på noe ulovlig noen ganger. Andre ganger sitter vi bare i leiligheten og ruser oss og prater tull. 

Jeg ruser meg når jeg ikke klarer å håndtere livet mitt og jeg ikke har noe alternativ. Nå hadde jeg karantene for innleggelse og det har jeg i seks dager til. Jeg ble helt desperat og gav etter. Meningen med lav terskel for innleggelse er at jeg skal oppleve å ha andre valg enn rus eller annen selvskading, men så er det denne karantenen da. Sist gang jeg ble innlagt var ikke karantenen over, men da hadde jeg hatt et alvorlig selvmordsforsøk hvor jeg var i livsfare i ett døgn og lå på sykehus i fire dager. Da hadde jeg blitt innlagt enten jeg ville eller ei. 

Jeg lar meg jo kjøpe det fordi jeg blir helt desperat etter å slippe unna livet mitt. Akkurat nå kunne jeg nesten gjort hva som helst for å bli ivaretatt enten på sykehus, psykiatrien eller til og med politiet. Men jeg skal ikke det. Venter på å legge meg. 

Vet ikke om økonomisk verge ville løst problemet. Jeg hadde nok fått tak i rusmidler på andre måter hvis jeg ville det nok. 

Jeg er nødt til å få kontroll på dette selv. Men det er vanskelig. Bare to av fjorten hvis jeg husker rett er rusfri to år etter endt behandling. Det sier litt om hvor vanskelig den avhengigheten er å bli kvitt. 

Skulle ønske jeg kunne fått et reopphold der jeg var i behandling, men av en eller annen grunn har de sluttet å tilby det. Det var fra romjulen alt begynte å rakne. Dyp depresjon, hyppige innleggelser, to sprekker osv. Klarte meg mye bedre en periode før jul. 

[stjernestøv]

49 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg har i hvert fall lyst til å være et godt menneske. Jeg har lyst til å være den gode moren jeg var. Jeg er fortsatt god i den forstand at jeg har skjermet de veldig fra min sykdom og de har aldri sett meg ruset, men å gi de en trygg og stabil mor de bor hos? Det har de mistet. Og det gjør så vondt. Jeg vil gjøre alt i hele verden for dem, men så klarer jeg det ikke. 

Så blir det så vondt og jeg blir så destruktiv at jeg går fullstendig på trynet. 

Føler heller ikke det er forsvarlig at jeg er så overlatt til meg selv nå, men hva skal jeg liksom gjøre med det? Å gjøre meg "frisk" igjen med rusmidler er ikke et alternativ. Jeg er fortsatt sløv og utmattet etter en uke med rus. Helvete heller at jeg måtte gå på den smellen. Jeg vil ikke ha flere sprekker nå. Jeg vil ikke skamme meg over den jeg har blitt. Jeg vil reise meg opp igjen og vise at jeg ikke er en tapt sak. Men jeg vet ikke hvordan jeg kan gjøre det. Jeg fortjener egentlig all lidelse jeg kan få. 

Kan kjenne meg igjen fra ungene var små, man ønsker kun å gi de det aller beste men så klarer man ikke. Hovedsaken er at du gjør ditt beste, mine er voksne nå og vi har et godt forhold. Har aldri hørt dem si at jeg var en dårlig mor, heller har de kommet med spørsmål om hvordan jeg orket å oppdra dem når jeg var så dårlig. Men jeg var ikke alene og det var flere voksne i livet deres, jeg er glad i dem og de er glad i meg. Vi har tross alt gode minner sammen og det er viktig...de små tingene i livet. Det er noe de kommer til å huske. 

Er du i karantene? Har du ikke telefonkontakt med hjelpeapparatet?

[Glitter]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Kan kjenne meg igjen fra ungene var små, man ønsker kun å gi de det aller beste men så klarer man ikke. Hovedsaken er at du gjør ditt beste, mine er voksne nå og vi har et godt forhold. Har aldri hørt dem si at jeg var en dårlig mor, heller har de kommet med spørsmål om hvordan jeg orket å oppdra dem når jeg var så dårlig. Men jeg var ikke alene og det var flere voksne i livet deres, jeg er glad i dem og de er glad i meg. Vi har tross alt gode minner sammen og det er viktig...de små tingene i livet. Det er noe de kommer til å huske. 

Er du i karantene? Har du ikke telefonkontakt med hjelpeapparatet?

Jeg er ikke i noe corona-karantene, men har tre uker karantene før ny akuttinnleggelse når jeg skrives ut. Dog gjør de av og til unntak. 

Men begynner jo å lure nå når jeg fikk et skikkelig hosteanfall. Hostet til jeg nesten kastet opp pga kløe i halsen. 

Jeg har telefonkontakt, men jeg er jo likevel helt alene. I dag har jeg snakket to ganger med pappa, en gang med mamma og en gang med en venninne. Det har lettet litt på trykket der og da, men så bygger det seg opp igjen og det føles som at jeg skal eksplodere...

[frosken]

Jeg har tenkt på deg de siste dagene og hatt tanker om at du kanskje hadde sprukket. Merker at jeg blir lei meg på dine vegne, men jeg blir også litt frustrert over at du ikke klarer å holde fast ved en beslutning om å ikke ruse deg. Jeg mener du har større valgfrihet enn du helt selv vil innse. 

Håper du kommer deg gjennom helgen på best mulig måte. Hvorfor kan du ikke besøke foreldrene dine innimellom?

[stjernestøv]

3 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg er ikke i noe corona-karantene, men har tre uker karantene før ny akuttinnleggelse når jeg skrives ut. Dog gjør de av og til unntak. 

Men begynner jo å lure nå når jeg fikk et skikkelig hosteanfall. Hostet til jeg nesten kastet opp pga kløe i halsen. 

Jeg har telefonkontakt, men jeg er jo likevel helt alene. I dag har jeg snakket to ganger med pappa, en gang med mamma og en gang med en venninne. Det har lettet litt på trykket der og da, men så bygger det seg opp igjen og det føles som at jeg skal eksplodere...

Ok da høres det ut som du hadde hatt det bedre ved å være innlagt nå,kanskje de kan gjøre et unntak? 

[Glitter]

1 minutt siden, frosken skrev:

Jeg har tenkt på deg de siste dagene og hatt tanker om at du kanskje hadde sprukket. Merker at jeg blir lei meg på dine vegne, men jeg blir også litt frustrert over at du ikke klarer å holde fast ved en beslutning om å ikke ruse deg. Jeg mener du har større valgfrihet enn du helt selv vil innse. 

Håper du kommer deg gjennom helgen på best mulig måte. Hvorfor kan du ikke besøke foreldrene dine innimellom?

Jeg forsøker så godt jeg kan, men kunne nok vært flinkere til å feks dra til mamma eller pappa når jeg holder på å sprekke. Det bare blir som oftest slik at depresjonen øker, jeg isolerer meg og plutselig tipper jeg over. Jeg håper jeg har hatt min siste sprekk nå. 

Jeg skal møte pappa i morgen og da kan det hende jeg blir med han hjem. Mamma går ikke for hun er så redd corona at hun og samboeren har isolert seg helt og ingen får komme på besøk. 

Men nå ble jeg usikker på å møte pappa også da jeg fikk et voldsomt hosteanfall. Får bare håpe det går over til i morgen. Kanskje det kommer av all gråtingen i dag. 

Det vil jo dessverre ikke være overraskende om jeg er smittet etter en uke i rusmiljøet da. Men hva i all verden skal jeg gjøre hvis jeg til og med må isolere meg fra pappa...

[Glitter]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok da høres det ut som du hadde hatt det bedre ved å være innlagt nå,kanskje de kan gjøre et unntak? 

Ja, jeg føler jeg er i så stor krise nå at jeg bør ikke være hjemme. Men jeg skal prøve å holde ut til mandag slik at jeg kan ringe og snakke med behandleren min. I dag var jeg dessverre for sen for det satt så langt inne å trygle om å komme inn. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Ja, jeg føler jeg er i så stor krise nå at jeg bør ikke være hjemme. Men jeg skal prøve å holde ut til mandag slik at jeg kan ringe og snakke med behandleren min. I dag var jeg dessverre for sen for det satt så langt inne å trygle om å komme inn. 

Ok. Da håper jeg du holder ut til mandag og tar vare på deg selv så godt du kan, og det er ingen skam å be om hjelp når du har det så ille. 

[Glitter]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ok. Da håper jeg du holder ut til mandag og tar vare på deg selv så godt du kan, og det er ingen skam å be om hjelp når du har det så ille. 

Takk. Nei, det er vel ikke det..

[AnonymBruker]

1 time siden, Glitter skrev:

Det varierer hva som skjer, men jeg blir veldig lettpåvirkelig og jeg er ikke en person som passer inn i miljøet. Er lett å manipulere. Så jeg har vært med på noe ulovlig noen ganger. Andre ganger sitter vi bare i leiligheten og ruser oss og prater tull. 

Jeg ruser meg når jeg ikke klarer å håndtere livet mitt og jeg ikke har noe alternativ. Nå hadde jeg karantene for innleggelse og det har jeg i seks dager til. Jeg ble helt desperat og gav etter. Meningen med lav terskel for innleggelse er at jeg skal oppleve å ha andre valg enn rus eller annen selvskading, men så er det denne karantenen da. Sist gang jeg ble innlagt var ikke karantenen over, men da hadde jeg hatt et alvorlig selvmordsforsøk hvor jeg var i livsfare i ett døgn og lå på sykehus i fire dager. Da hadde jeg blitt innlagt enten jeg ville eller ei. 

Jeg lar meg jo kjøpe det fordi jeg blir helt desperat etter å slippe unna livet mitt. Akkurat nå kunne jeg nesten gjort hva som helst for å bli ivaretatt enten på sykehus, psykiatrien eller til og med politiet. Men jeg skal ikke det. Venter på å legge meg. 

Vet ikke om økonomisk verge ville løst problemet. Jeg hadde nok fått tak i rusmidler på andre måter hvis jeg ville det nok. 

Jeg er nødt til å få kontroll på dette selv. Men det er vanskelig. Bare to av fjorten hvis jeg husker rett er rusfri to år etter endt behandling. Det sier litt om hvor vanskelig den avhengigheten er å bli kvitt. 

Skulle ønske jeg kunne fått et reopphold der jeg var i behandling, men av en eller annen grunn har de sluttet å tilby det. Det var fra romjulen alt begynte å rakne. Dyp depresjon, hyppige innleggelser, to sprekker osv. Klarte meg mye bedre en periode før jul. 

Virker som du søker trygghet, at noen skal ta vare på deg? Er det derfor du ønsker å være innlagt? Kan jeg spørre manglet du omsorg i barndommen, kan det være derfor du søker sånn etter å bli ivaretatt nå i voksen alder?

Anonymkode: 80b84...d57