Føles ut som det rakner for meg

[Bia_]

Hei. 

Jeg sliter psykisk, men har vært i arbeidslivet i flere år, men de siste årene har jeg vært sykemeldt og på aap. Har vært utreda, gått i behandling og vært på både rehabilitering flere steder i tillegg. Jeg har ikke vært i arbeidsutprøving da jeg på det tidspunktet var for dårlig.

Nå har det vært snakk om fra behandlere at det er på tide å se på uføre, dette har vært tema en stund men jeg ønsker ikke dette og har kjempet i mot. Jeg har bedt om å bli sendt ut i tiltak, men Nav ønsker ikke dette nå (dette var før viruset kom), men veilederen vil vente til jeg blir bedre. Noe som gjør meg utrolig frustrert da det ikke virker som jeg blir bedre, så jeg må finne noe jeg klarer akkurat nå. 

Jeg har vært i arbeid før og jeg må vel kunne klare det igjen? Jeg har hatt veldig mange svingninger de siste årene og det føles ikke ut som jeg noen gang kommer tilbake til det som var normalen før, etter svingninger så er jeg ofte sliten og har søvnvansker, og jeg tåler ikke noe påkjenning/stress før jeg blir helt slått ut. 

Det som skjer nå er at jeg har vært i en stabil periode i flere måneder men søvnvansker, trøtthet, angst og sårbar for stress/påkjenninger gir ikke slipp. Så nå har jeg begynt å lure på om jeg aldri blir bedre og de siste dagene har jeg gått med konstant klump i halsen og har flere ganger hatt panikkanfall de siste dagene. 

Er det noen som har noen erfaringer med psykiske lidelser som har vært vanskelig å behandle i flere år og så blitt bedre? Det kan ikke være mulig at dette skal være sånn livet mitt blir, jeg hadde jo flere år som var bra, jeg må jo komme meg tilbake en dag? 

[Glitter]

Jeg har ikke erfaring med å bli bedre slik at jeg kan fungere i jobb. Ville bare si at jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. Går fortsatt på AAP selv og har ikke fått lov til å starte arbeidsutprøving. 

Håper det kommer noen her som kan gi deg litt håp. Og meg.

[kupton]

Jeg synes du skal motta tilbudet om uføretrygd med takk. Statistikken viser dessverre at med en slik sykehistorie, er sannsynligheten for å komme tilbake i arbeidslivet forsvinnende liten.

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Statistikken viser dessverre at med en slik sykehistorie, er sannsynligheten for å komme tilbake i arbeidslivet forsvinnende liten.

Hva tror du grunnen til dette er?

Anonymkode: 21009...2e2

[kupton]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tror du grunnen til dette er?

Anonymkode: 21009...2e2

Det tror jeg skyldes dels forhold ved sykdommen og med personligheten. De lidelser som har best prognose på sikt, er også de som lettest lar seg behandle i løpet av kort tid. Hvis en ikke kommer seg i arbeid etter et års sykemelding, er sjansene svært små for tilbakekomst. Er en ikke tilbake etter et par år på AAP er sannsynligheten enda mindre.

Når det er sagt, er det noen få som etter noen år med uføretrygd kommer gradvis tilbake til arbeidslivet, men vanligvis i en deltidsstilling.

[Glitter]

32 minutter siden, kupton skrev:

Det tror jeg skyldes dels forhold ved sykdommen og med personligheten. De lidelser som har best prognose på sikt, er også de som lettest lar seg behandle i løpet av kort tid. Hvis en ikke kommer seg i arbeid etter et års sykemelding, er sjansene svært små for tilbakekomst. Er en ikke tilbake etter et par år på AAP er sannsynligheten enda mindre.

Når det er sagt, er det noen få som etter noen år med uføretrygd kommer gradvis tilbake til arbeidslivet, men vanligvis i en deltidsstilling.

Det er en dyster statistikk. Har lest om det før, men det er bare så trist når en så veldig ønsker å klare jobb igjen. Jaja. Skal ikke gi det opp før den dagen jeg evt. Står der med vedtaket i hånden. 

Kanskje BET-behandlingen jeg skal henvises til vil magisk gjøre meg frisk nok til litt jobb.  Hehe. 

Endret 24. april 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Glitter skrev:

Det er en dyster statistikk. Har lest om det før, men det er bare så trist når en så veldig ønsker å klare jobb igjen. Jaja. Skal ikke gi det opp før den dagen jeg evt. Står der med vedtaket i hånden. 

Kanskje BET-behandlingen jeg skal henvises til vil magisk gjøre meg frisk nok til litt jobb.  Hehe. 

Er du TS?

Anonymkode: 94121...c7b

[Glitter]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du TS?

Anonymkode: 94121...c7b

Nei?

[frosken]

13 timer siden, Bia_ skrev:

Hei. 

Jeg sliter psykisk, men har vært i arbeidslivet i flere år, men de siste årene har jeg vært sykemeldt og på aap. Har vært utreda, gått i behandling og vært på både rehabilitering flere steder i tillegg. Jeg har ikke vært i arbeidsutprøving da jeg på det tidspunktet var for dårlig.

Nå har det vært snakk om fra behandlere at det er på tide å se på uføre, dette har vært tema en stund men jeg ønsker ikke dette og har kjempet i mot. Jeg har bedt om å bli sendt ut i tiltak, men Nav ønsker ikke dette nå (dette var før viruset kom), men veilederen vil vente til jeg blir bedre. Noe som gjør meg utrolig frustrert da det ikke virker som jeg blir bedre, så jeg må finne noe jeg klarer akkurat nå. 

Jeg har vært i arbeid før og jeg må vel kunne klare det igjen? Jeg har hatt veldig mange svingninger de siste årene og det føles ikke ut som jeg noen gang kommer tilbake til det som var normalen før, etter svingninger så er jeg ofte sliten og har søvnvansker, og jeg tåler ikke noe påkjenning/stress før jeg blir helt slått ut. 

Det som skjer nå er at jeg har vært i en stabil periode i flere måneder men søvnvansker, trøtthet, angst og sårbar for stress/påkjenninger gir ikke slipp. Så nå har jeg begynt å lure på om jeg aldri blir bedre og de siste dagene har jeg gått med konstant klump i halsen og har flere ganger hatt panikkanfall de siste dagene. 

Er det noen som har noen erfaringer med psykiske lidelser som har vært vanskelig å behandle i flere år og så blitt bedre? Det kan ikke være mulig at dette skal være sånn livet mitt blir, jeg hadde jo flere år som var bra, jeg må jo komme meg tilbake en dag? 

Siden du har lyst på å komme ut i jobb, så synes jeg du skal be NAV om Individuell jobbstøtte (IPS). Du kan lese mer om det her: https://www.nav.no/no/person/arbeid/oppfolging-og-tiltak-for-a-komme-i-jobb/psykiske-helseproblemer/individuell-jobbstotte-ips

Jeg tror det ofte undervurderes hvor stabiliserende og strukturerende tilknytning til arbeidslivet kan ha. Hvis du får hjelp fra en konsulent som har spesialisert seg på å hjelpe folk med alvorlige psykiske lidelser ut i arbeidslivet, så kan det hende at dere finner en måte hvor du gradvis kan komme i jobb. 

[frosken]

6 timer siden, kupton skrev:

Det tror jeg skyldes dels forhold ved sykdommen og med personligheten. De lidelser som har best prognose på sikt, er også de som lettest lar seg behandle i løpet av kort tid. Hvis en ikke kommer seg i arbeid etter et års sykemelding, er sjansene svært små for tilbakekomst. Er en ikke tilbake etter et par år på AAP er sannsynligheten enda mindre.

Når det er sagt, er det noen få som etter noen år med uføretrygd kommer gradvis tilbake til arbeidslivet, men vanligvis i en deltidsstilling.

Jeg tror i tillegg det også skyldes psykiatriens manglende fokus på betydningen av jobbtilknytning. Alt for mange ser ut til å tenke "først behandling - deretter jobb". Dermed blir folk gående utenfor arbeidslivet i årevis, noe som gjør det vanskelig å komme tilbake. I tillegg har det vært for lite fokus på hvilke jobber som passer for hvem. 

[AnonymBruker]

1 time siden, frosken skrev:

Siden du har lyst på å komme ut i jobb, så synes jeg du skal be NAV om Individuell jobbstøtte (IPS). Du kan lese mer om det her: https://www.nav.no/no/person/arbeid/oppfolging-og-tiltak-for-a-komme-i-jobb/psykiske-helseproblemer/individuell-jobbstotte-ips

Jeg tror det ofte undervurderes hvor stabiliserende og strukturerende tilknytning til arbeidslivet kan ha. Hvis du får hjelp fra en konsulent som har spesialisert seg på å hjelpe folk med alvorlige psykiske lidelser ut i arbeidslivet, så kan det hende at dere finner en måte hvor du gradvis kan komme i jobb. 

Har de dette tilbudet i alle fylker/kommuner (byer)? Kunne egentlig ønsket å prøve det selv, men finner ikke informasjon om i hvilke områder de har etablert et IPS tilbud. Vet du tilfeldigvis hvor jeg finner slik info?

Anonymkode: 59cdc...8fe

[XbellaX]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har de dette tilbudet i alle fylker/kommuner (byer)? Kunne egentlig ønsket å prøve det selv, men finner ikke informasjon om i hvilke områder de har etablert et IPS tilbud. Vet du tilfeldigvis hvor jeg finner slik info?

Anonymkode: 59cdc...8fe

Kontakt NAV-kontoret ditt eller send epost til kontaktpersonen for IPS i NAV:  [email protected]

[Bia_]

15 timer siden, kupton skrev:

Det tror jeg skyldes dels forhold ved sykdommen og med personligheten. De lidelser som har best prognose på sikt, er også de som lettest lar seg behandle i løpet av kort tid. Hvis en ikke kommer seg i arbeid etter et års sykemelding, er sjansene svært små for tilbakekomst. Er en ikke tilbake etter et par år på AAP er sannsynligheten enda mindre.

Når det er sagt, er det noen få som etter noen år med uføretrygd kommer gradvis tilbake til arbeidslivet, men vanligvis i en deltidsstilling.

Hva tenker du med at det dels kan skyldes personlighet? 

For jeg får høre at jeg er en ressurssterk person, jeg har bedt om flere utredninger, når legen har sagt stopp til flere utredninger så har jeg gått privat, bare for en second opinion i tilfelle førstemann har oversett noe. Jeg har vært med på alle behandlinger som har blitt foreslått og jeg har jobba hardt for å bli bedre. Så jeg føler virkelig at jeg har gjort det jeg kan.. 

[kupton]

1 time siden, Bia_ skrev:

Hva tenker du med at det dels kan skyldes personlighet?

Jeg hørte en gang en diskusjon mellom kirurger om hva som avgjorde om en pasient kom tilbake i arbeid etter en kneprotese. Det overraskende var at ingen av dem nevnte protesetype, operasjonsmetode, kirurgens ferdighet eller lignende. De var alle enige om at det var pasientens innstilling som var avgjørende.

Jeg har ganske lang fartstid på en hjerteavdeling. Der ble det innimellom diskutert pasienters reaksjoner etter hjerteinfarkt. For noen var det spontane spørsmålet: "Når kan jeg begynne å arbeide igjen?". For andre var det: "Gjør dette at jeg kan få uføretrygd?"

På gruppenivå er dette en viktig faktor. På individnivå finner en selvsagt mange med en offensiv innstilling til å arbeide, men der sykdommens alvorlighet trumfer pasientens innstilling og satsing.

[Bia_]

39 minutter siden, kupton skrev:

Jeg hørte en gang en diskusjon mellom kirurger om hva som avgjorde om en pasient kom tilbake i arbeid etter en kneprotese. Det overraskende var at ingen av dem nevnte protesetype, operasjonsmetode, kirurgens ferdighet eller lignende. De var alle enige om at det var pasientens innstilling som var avgjørende.

Jeg har ganske lang fartstid på en hjerteavdeling. Der ble det innimellom diskutert pasienters reaksjoner etter hjerteinfarkt. For noen var det spontane spørsmålet: "Når kan jeg begynne å arbeide igjen?". For andre var det: "Gjør dette at jeg kan få uføretrygd?"

På gruppenivå er dette en viktig faktor. På individnivå finner en selvsagt mange med en offensiv innstilling til å arbeide, men der sykdommens alvorlighet trumfer pasientens innstilling og satsing.

Jeg ble syk da jeg var i midten av tenårene, men har fulgt skolegangen, selv om det selvfølgelig har vært en del fravær pga innleggelser og dårlige perioder. Jeg har høyere utdanning og har hatt fast jobb i 12 år, og jeg har hele veien kommet meg tilbake til jobb etter sykemeldingsperioder selv om det har vært mange. 

Jeg bare forstår ikke hvorfor denne gangen er annerledes. Hvorfor jeg ikke klarer å komme meg tilbake til hvor jeg var. Vanvittig frustrerende.