Er det noe galt i å ville være hjemmeværende?

[girlinyellow]

Jeg 30 år, og har slitt en del psykisk.
Bipolar 1, gen. angst, kompleks PTSD etter overgrep, og spiseforstyrrelser.

I løpet av 20-årene har jeg hatt ulike jobber, og jeg har en universitetsgrad, samt et par årsstudier. Jeg vet hvordan det er å studere, og jeg vet hvordan det er å jobbe. De siste par årene har jeg vært hjemme grunnet psykisk sykdom. Jeg har og har fått god oppfølging. Og jeg har vært glad for å få lov til å være hjemme, og takknemlig for støtten fra NAV, og hjelpen fra helsevesenet. Uten dette hadde jeg kanskje vært sykere. Kanskje død. 

Mens jeg har vært hjemme, har jeg hatt en gnagene følelse av å ikke være bra nok. At andre sikkert ser ned på meg, eller dømmer meg. Tenker at jeg er en lat unnasluntrer, eller noe slikt. Jeg har kjent på presset om å kunne svare "jeg er lærer", når noen spør hva jeg "gjør". Et press om å ha et godt og godkjent svar folk kan nikke anerkjennende til. - Men egentlig ønsker jeg å være hjemmeværende nå. 

Jeg skulle ønske jeg kunne slippe stresset knyttet til det å være hjemme. Jeg har lyst til å bli mamma, og ha en god familie. Skulle ønske jeg kunne være husmor, og å være stolt av det. Slappe av med at det å ta vare på egen familie, egen helse, og eget hjem er bra nok. Bruke det jeg har av "friskhet" til å få barn, som er det største i verden.

Det virker som om det å være husmor var mer allment godkjent på f.eks 80-90-tallet, men i dag er det et stort press om å være godt utdannet, ha en jobb (i det hele tatt), og gjerne godt betalt.

Når det kommer til helsevesenet, virker det som om mine behandlere synes jeg er en av de få de anbefaler å være hjemme. Snart skal jeg i en samtale med NAV, og jeg skulle ønske jeg turte å si at jeg trenger å være hjemme, og jeg ønsker å være hjemme. - Med eller uten støtte fra dem. Jeg ønsker ikke å bli ufør, og ha det stempelet, samtidig er det en gave å få den støtten, hvis de synes jeg fortjener den. - Men jeg tror jeg vil være hjemme uansett. Penger er ikke alt. Vi klarer oss med mindre, selv om det krever en del tilrettelegging. 

Jeg ønsker meg litt tilbake i tid. Mer fred og ro, hverdagslige oppgaver, og et godt og kjærlig familieliv. Er det så galt?

[AnonymBruker]

Det høres ihvertfall unektelig bedre ut å si at man er "hjemmeværende" fremfor "uføretrygdet". 

Anonymkode: c9ebe...49d

[AnonymBruker]

Er fullt klar over at det går ann å bli syk i godt voksen alder, men jeg skjønner ikke hvis du har universitetsgrader og har gått flere årstudier og har jobbet tidligere hvorfor klarer du ikke det nå?

Har du tenkt på at det kanskje kan være nettopp pga at du studerte/jobbet tidligere som er grunnen til at du var frisk tidligere, mens nå når du sitter hjemme dagen lang uten noe å gjøre og helt alene (antar jeg) så blir du bare sykere og sykere?

Anonymkode: e1d19...95d

[Glitter]

Jeg synes ikke du skal skamme deg over det. Du har mye du sliter med og du har definitivt kjempet mye for å klare hverdagen. For noen blir det bare for mye å jobbe i tillegg til ens personlige belastning. Da er det ok å føle at å være hjemme er godt nok. Dessverre er det mange dømmende der ute. 

[girlinyellow]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er fullt klar over at det går ann å bli syk i godt voksen alder, men jeg skjønner ikke hvis du har universitetsgrader og har gått flere årstudier og har jobbet tidligere hvorfor klarer du ikke det nå?

Har du tenkt på at det kanskje kan være nettopp pga at du studerte/jobbet tidligere som er grunnen til at du var frisk tidligere, mens nå når du sitter hjemme dagen lang uten noe å gjøre og helt alene (antar jeg) så blir du bare sykere og sykere?

Anonymkode: e1d19...95d

Voldsomt til negativitet. 

Det er ikke fullt så enkelt. Ble først syk da jeg var 15 år. Jeg brukte lenger tid enn vanlig på alt jeg har tatt av studier. Har brukt 9 år på noe som på ordinær tid hadde tatt fem år. Jeg var ikke frisk hele tiden da jeg jobbet og studerte heller, og gikk omtrent hele tiden til behandling, på medisiner, hadde innleggelser, osv. 

Jeg har vært friskere som hjemmeværende. Ro og lite stress hjelper meg. Det betyr ikke at jeg sitter hjemme dagen lang. Jeg gjør husarbeid, hagearbeid, trener daglig, og går til behandling to ganger i uka. Har god struktur på hverdagen. Og jeg er ikke helt alene. Jeg har vært gift i flere år 😉  

[girlinyellow]

15 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg synes ikke du skal skamme deg over det. Du har mye du sliter med og du har definitivt kjempet mye for å klare hverdagen. For noen blir det bare for mye å jobbe i tillegg til ens personlige belastning. Da er det ok å føle at å være hjemme er godt nok. Dessverre er det mange dømmende der ute. 

Takk for svar. Ja, dessverre. Vurderer å flytte til en annen del av landet, både for å spare penger, men også fordi det er mulig at presset om karriere er litt mindre enkelte steder. 

[Glitter]

5 minutter siden, girlinyellow skrev:

Takk for svar. Ja, dessverre. Vurderer å flytte til en annen del av landet, både for å spare penger, men også fordi det er mulig at presset om karriere er litt mindre enkelte steder. 

Tenker du på tettsteder og sånt? 

[girlinyellow]

5 minutter siden, Glitter skrev:

Tenker du på tettsteder og sånt? 

Kan sammenlikne det med å flytte fra Lillestrøm til Otta. Det er et bare ment som et eksempel. Tenker kanskje det er mer fordommer og press i Oslo og området rett rundt, enn det er et stykke unna storbyene. Kan jo selvsagt ta feil. 

Jeg har noen bekjente som bor på et lite sted på Vestlandet. Der vet jeg om flere som "bare" er husmødre, og ingen har problemer med det. 

Endret 29. april 2020 av girlinyellow

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er fullt klar over at det går ann å bli syk i godt voksen alder, men jeg skjønner ikke hvis du har universitetsgrader og har gått flere årstudier og har jobbet tidligere hvorfor klarer du ikke det nå?

Har du tenkt på at det kanskje kan være nettopp pga at du studerte/jobbet tidligere som er grunnen til at du var frisk tidligere, mens nå når du sitter hjemme dagen lang uten noe å gjøre og helt alene (antar jeg) så blir du bare sykere og sykere?

Anonymkode: e1d19...95d

Jeg har bipolar 2, GAD og spiseforstyrrelse. Og jeg har en bachelor og jobbet i over 10 år, samtidig har jeg vært i behandling og sykemeldt flere ganger og i flere lange perioder. 

Jeg endte opp med å ikke klare å komme meg tilbake etter siste sykemeldingsperiode og gikk over på aap. Var i flere rehabiliteringer, flere tiltak og prøvde ut både jobb og videreutdanning i denne perioden. Jeg går rett i kjelleren så fort jeg begynner på noe, og bruker lang tid på å komme meg opp igjen. Så fort jeg er oppe igjen prøver jeg meg på nytt og går rett i kjelleren. Så nå får jeg ikke innvilget noe fra Nav fordi de mener det ikke er forsvarlig å sende meg ut i noe. 

Så for min del så har jeg alltid klart å komme tilbake til jobb eller skole, men sist gang gikk det ikke og hver gang jeg prøver så blir jeg bare dårligere og dårligere. 

Så det er ikke nødvendigvis sånn at skole/jobb er det som holder noen friske fordi de klarte det før. 

Anonymkode: 0f071...f52

[kupton]

Jeg synes det er respektabelt og modent gjort å stå frem med det klare budskap at du har valgt å være hjemmeværende. Det er intet galt med det. For evt barn vil det være en drøm :-)

[AnonymBruker]

13 minutter siden, kupton skrev:

Jeg synes det er respektabelt og modent gjort å stå frem med det klare budskap at du har valgt å være hjemmeværende. Det er intet galt med det. For evt barn vil det være en drøm 🙂

Mest sannsynlig vil hun få uføretrygd og da har man ikke valgt å være hjemmeværende. Da blir man hjemmeværende fordi man er ufør. Stor forskjell. 

Anonymkode: c9ebe...49d

[XbellaX]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er fullt klar over at det går ann å bli syk i godt voksen alder, men jeg skjønner ikke hvis du har universitetsgrader og har gått flere årstudier og har jobbet tidligere hvorfor klarer du ikke det nå?

Har du tenkt på at det kanskje kan være nettopp pga at du studerte/jobbet tidligere som er grunnen til at du var frisk tidligere, mens nå når du sitter hjemme dagen lang uten noe å gjøre og helt alene (antar jeg) så blir du bare sykere og sykere?

Anonymkode: e1d19...95d

Det er ganske vanlig, mennesker med lignende bakgrunn som trådstarter har gjerne mobilisert kraftig over flere år før man etterhvert faller sammen.

 

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, XbellaX skrev:

Det er ganske vanlig, mennesker med lignende bakgrunn som trådstarter har gjerne mobilisert kraftig over flere år før man etterhvert faller sammen.

 

 

Snakker du av egen erfaring?

Anonymkode: c9ebe...49d

[AnonymBruker]

3 timer siden, girlinyellow skrev:

Jeg skulle ønske jeg kunne slippe stresset knyttet til det å være hjemme. Jeg har lyst til å bli mamma, og ha en god familie. Skulle ønske jeg kunne være husmor, og å være stolt av det. Slappe av med at det å ta vare på egen familie, egen helse, og eget hjem er bra nok. Bruke det jeg har av "friskhet" til å få barn, som er det største i verden.galt?

Syntes ikke det er riktig å bli ufør fordi man ønsker å få barn og være hjemme hvis en kunne jobbet uten barn.

Anonymkode: b7a78...460

[XbellaX]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakker du av egen erfaring?

Anonymkode: c9ebe...49d

Svaret mitt er faglig begrunnet, les eksempelvis bøkene til Søftestad. 

[RamonaK]

Overhodet ikke noe galt med å ville få barn og være hjemme med de. Jeg var hjemme med mine til de ble fem år. Har aldri fått noen kommentarer på at jeg "bare" er hjemme. Men det er tøft å klare seg med bare en inntekt, så man må lære å klare seg med mindre, for barn er veldig dyrt. 

[cilie]

Jeg synes også det er stor forskjell på å være hjemmeværende kontra ufør. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Overhodet ikke noe galt med å ville få barn og være hjemme med de. Jeg var hjemme med mine til de ble fem år. Har aldri fått noen kommentarer på at jeg "bare" er hjemme. Men det er tøft å klare seg med bare en inntekt, så man må lære å klare seg med mindre, for barn er veldig dyrt. 

Men er man så syk at man ikke kan jobbe, burde man ihvertfall vente med barn!

Er selv oppvokst med syk mor

Anonymkode: e1d19...95d

[AnonymBruker]

Tenker at du maler et litt rosenrødt bilde av det å være hjemmeværende, da det er mer slitsomt å gå hjemme med barn enn å være barnløs og i jobb. Har selv valgt å være hjemme med barn og det var tøft, ikke en gang tid for seg selv til å ta en dusj eller gå på toalettet, alltid var barna med . Ingen lunsj pause der en kunne få spise opp maten i fred. Å stå opp med barna på natten var og min jobb, jeg som kunne sove på dagen når minsten sov ,det skjedde aldri da det alltid var noe å gjøre eller barnet ikke sov lenge om gangen. Og ble jeg syk var det ingen til å hjelpe så det var bare å komme seg igjennom dagen. Nei for å være hjemmeværende med barn skal en være frisk, vis en da ikke har tenkt å ha barna i barnehagen og gå hjemme selv.

Anonymkode: 9469b...759

[AnonymBruker]

You do you. Det er ditt liv. Drit i hva alle mener. 

Anonymkode: 366c3...57c