Jump to content
AnonymBruker

Eva Sofie - terapispørsmål

Recommended Posts

AnonymBruker

Hei

Jeg synes du virker så klok og flink til å jobbe riktig, både før, i, og etter terapi. Jeg vil også være være flink, men skjønner ikke helt hva det innebærer. Hvordan skjønner du hva som er klokt å gjøre, sånn som å ikke skrive til psykologen? Hva er det du gjør når du forbereder deg til timene, hvordan vet du hva du skal snakke om, og hva er det du skriver ned etterpå? 

Jeg håper du har lyst til å skrive litt detaljert om dette, det vil være veldig nyttig å skjønne litt mer om hva det innebærer. :)

Anonymkode: f6371...b25

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Eva Sofie
19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg synes du virker så klok og flink til å jobbe riktig, både før, i, og etter terapi. Jeg vil også være være flink, men skjønner ikke helt hva det innebærer. Hvordan skjønner du hva som er klokt å gjøre, sånn som å ikke skrive til psykologen? Hva er det du gjør når du forbereder deg til timene, hvordan vet du hva du skal snakke om, og hva er det du skriver ned etterpå? 

Jeg håper du har lyst til å skrive litt detaljert om dette, det vil være veldig nyttig å skjønne litt mer om hva det innebærer. :)

Anonymkode: f6371...b25

Tusen takk for positiv tilbakemelding fra deg - det var veldig hyggelig å høre :)

Jeg tror at jeg tok et standpunkt for meg selv da jeg begynte hos ny terapeut for fire år siden. Jeg ville få noe ut av terapien. Jeg var bokstavelig talt dritt lei av «her og nå»-terapi jeg hadde gått i i 13 år som jeg følte ikke ga meg noe. Jeg bestemte meg derfor for hva jeg hadde behov for å øve meg på i terapien og ikke. Jeg mestrer det å skrive svært godt, men å snakke er for meg verre. Jeg har skrevet mye til terapeuter opp igjennom, men å skulle si hva som har skjedd meg med mine egne ord, er verre. Jeg sa derfor til meg selv at alt terapeuten min skal få vite om meg, skal jeg selv si med mine egne ord. Det har vært tøft, og psykologen min sier i blant at «her sitter tause Birgitte» eller «du er sparsom med ord i dag Eva Sofie». Den letteste utveien hadde vært å bryte sammen og levere ham det jeg vil ha sagt på papir, men jeg vet at den bør sies med ord en gang fordi jeg har godt av det selv. Og det er jeg som går i terapi og skal få mest mulig ut av timene. Jeg har store problemer med at ord og emner er forbudt for meg å snakke om, og da har det hendt at jeg enten skriver de til ham på en lapp eller på SMS til ham. Det er eneste skriftlige kommunikasjon vi har hatt i litt over fire år med mer over 120 terapitimer.

Før jeg skal til timen, leser jeg alltid igjennom forrige ukes dagboknotater og forrige times «sammendrag av timen» for å se om det er noe der jeg trenger å ta frem. Det kan være jeg også tar meg tid til å lese igjennom ett og annet tidligere sammendrag av timen også. Jeg gjør meg stikkord om det er noe jeg biter meg fast i dersom det er noe her jeg ønsker å gå videre på i den kommende timen. Mens jeg er på vei mot psykologen og mens jeg sitter på venterommet hans i 40 minutter, tenker jeg gjerne på hva jeg ønsker å ta opp. Hva jeg har behov for å snakke om. Men denne tankeprosessen begynner så smått allerede tre dager før neste time langt bak i hodet. Jeg setter opp gjerne 3-4 temaer for timen, for han spør alltid «hva vil du snakke om i dag?» og om jeg ikke har forberedt meg, blir timen bortkastet for oss begge. Men jeg følger ikke nødvendigvis stikkordene slavisk under timen. Jeg kan starte med et stikkord, men samtalen kan ende et helt annet sted enn hvor jeg hadde sett for meg, men jeg sitter likevel igjen med en følelse av å ha fått igjen noe av timen. Stikkordene vi ikke var innom kan kanskje overføres til neste time om de fortsatt er aktuelle?

Det er viktig å ha i tankene at du går i terapi for egen del. Ikke for å være interessant eller spennende for terapeuten. Du skal få ut noe av timene. Det er du som skal hjelpes. Da må du ta opp temaer som er viktige for deg. Jo mer du våger i terapi, jo mer vinner du også i terapien har jeg funnet ut. Kupton sa en gang til et spørsmål jeg stilte her på DOL at alt kan snakkes om, men det handler bare om hvordan man gjør det. Det har jeg mange ganger hatt i tankene med min terapeut og vi har snakket om det mest utrolige jeg aldri hadde forestilt meg at jeg som kvinne skulle snakket med en mannlig terapeut om. Psykologen min har også sagt at han opplever at jeg tør ta opp mer nå enn tidligere - kanskje takket være Kupton? Om jeg synes noe er vanskelig, starter jeg ofte der at jeg sier jeg synes det er vanskelig å snakke om og vi utforsker litt hvorfor det er vanskelig - og plutselig er det vanskelige uttalt. 

Og så kommer vi til det jeg synes er det viktigste etter selve terapitimen; skrive ned hva som ble sagt i terapitimen. Jeg gjør dette av tre grunner.
1. For å huske hva som ble sagt til senere og kunne ta innholdet frem og jobbe med det på et senere tidspunkt
2. Huske innholdet fra timen bedre
3. (Og dette er kanskje det viktigste): Skrive fra meg timen og kunne gå videre i uken og legge fra meg innholdet i terapitimen på «papiret» (dokumentet på PC-en siden jeg skriver på PC)

Jeg skriver svært detaljert sammendrag av timen. Det kan i blant nesten være ordrett hva som ble sagt og sammendraget har blitt alltid på 2 eller 3 sider i Word med 12 pkt. skrift. Det har flere ganger vist seg at jeg har fått bruk for disse sammendragene mine ved senere anledninger, så det er ikke meningsløst arbeid og bruk av ressurser slik jeg ser det. Dessuten hender det også at jeg ser på det som blir sagt på en annen måte etter timen enn hva jeg gjorde under timen når jeg var full av følelser. Det hjelper i blant å se på ting med litt avstand. Jeg opplever at når jeg har skrevet ned sammendraget, kan jeg legge fra meg timen på en annen måte og gå videre i mitt eget liv litt mer uforstyrret fra timen. Samtalen ligger der, men jeg har bearbeidet innholdet mer og kan legge det mer til sides.

Dette ble langt, men håper du fikk noe ut av det. Mitt korte svar på hva du skal ta opp i timen er i hvert fall: Ta opp det du har behov for å snakke om og ikke det du tror terapeuten vil du skal snakke om.

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton

Å være terapeuten til @Eva Sofie, er som å være treneren til Therese Johaug.

Resultatet blir deretter.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
16 minutter siden, kupton skrev:

Å være terapeuten til @Eva Sofie, er som å være treneren til Therese Johaug.

Resultatet blir deretter.

Takk for den tilbakemeldingen, @Kupton, og jeg har kommet lengre på fire år i terapi enn hva jeg gjorde de første 13 årene mine i psykiatrien der jeg selv ikke la mye energi og krefter i terapien. Jeg kom til samtalene, gjennomførte de og gikk hjem igjen. Ville i blant helst glemme ubehaget jeg hadde følt på i timene for det var det mest behagelige der og da. Jeg ser noen av de pasientene komme ut. De kan omtrent ikke komme seg fort nok ut døren fra venterommet og fra det stedet. Jeg tenker: Hvorfor ikke stoppe litt opp? Kjenne på det ubehaget og stille seg spørsmålet hvorfor? Og er det så ille? Er det egentlig så farlig? For det er som psykologen min gang på gang sier: Følelser er ikke farlige. De gjør deg ingenting.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, Eva Sofie skrev:

Takk for den tilbakemeldingen, @Kupton, og jeg har kommet lengre på fire år i terapi enn hva jeg gjorde de første 13 årene mine i psykiatrien der jeg selv ikke la mye energi og krefter i terapien. Jeg kom til samtalene, gjennomførte de og gikk hjem igjen. Ville i blant helst glemme ubehaget jeg hadde følt på i timene for det var det mest behagelige der og da. Jeg ser noen av de pasientene komme ut. De kan omtrent ikke komme seg fort nok ut døren fra venterommet og fra det stedet. Jeg tenker: Hvorfor ikke stoppe litt opp? Kjenne på det ubehaget og stille seg spørsmålet hvorfor? Og er det så ille? Er det egentlig så farlig? For det er som psykologen min gang på gang sier: Følelser er ikke farlige. De gjør deg ingenting.

Innlegget ditt burde vært klistret øverst på psykiatri-forumet for å kunne hjelpe andre som skal starte eller strever med fremgang i sin terapi. Jeg ville skrive dette til deg før du fikk svar av kupton, så det har ikke noe med hans svar til deg å gjøre. Det er et konstrtuktivt og særdeles godt innlegg som budde leses av alle som går i terapi :) 

Anonymkode: 88771...aef

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fionys
3 timer siden, Eva Sofie skrev:

Tusen takk for positiv tilbakemelding fra deg - det var veldig hyggelig å høre :)

Jeg tror at jeg tok et standpunkt for meg selv da jeg begynte hos ny terapeut for fire år siden. Jeg ville få noe ut av terapien. Jeg var bokstavelig talt dritt lei av «her og nå»-terapi jeg hadde gått i i 13 år som jeg følte ikke ga meg noe. Jeg bestemte meg derfor for hva jeg hadde behov for å øve meg på i terapien og ikke. Jeg mestrer det å skrive svært godt, men å snakke er for meg verre. Jeg har skrevet mye til terapeuter opp igjennom, men å skulle si hva som har skjedd meg med mine egne ord, er verre. Jeg sa derfor til meg selv at alt terapeuten min skal få vite om meg, skal jeg selv si med mine egne ord. Det har vært tøft, og psykologen min sier i blant at «her sitter tause Birgitte» eller «du er sparsom med ord i dag Eva Sofie». Den letteste utveien hadde vært å bryte sammen og levere ham det jeg vil ha sagt på papir, men jeg vet at den bør sies med ord en gang fordi jeg har godt av det selv. Og det er jeg som går i terapi og skal få mest mulig ut av timene. Jeg har store problemer med at ord og emner er forbudt for meg å snakke om, og da har det hendt at jeg enten skriver de til ham på en lapp eller på SMS til ham. Det er eneste skriftlige kommunikasjon vi har hatt i litt over fire år med mer over 120 terapitimer.

Før jeg skal til timen, leser jeg alltid igjennom forrige ukes dagboknotater og forrige times «sammendrag av timen» for å se om det er noe der jeg trenger å ta frem. Det kan være jeg også tar meg tid til å lese igjennom ett og annet tidligere sammendrag av timen også. Jeg gjør meg stikkord om det er noe jeg biter meg fast i dersom det er noe her jeg ønsker å gå videre på i den kommende timen. Mens jeg er på vei mot psykologen og mens jeg sitter på venterommet hans i 40 minutter, tenker jeg gjerne på hva jeg ønsker å ta opp. Hva jeg har behov for å snakke om. Men denne tankeprosessen begynner så smått allerede tre dager før neste time langt bak i hodet. Jeg setter opp gjerne 3-4 temaer for timen, for han spør alltid «hva vil du snakke om i dag?» og om jeg ikke har forberedt meg, blir timen bortkastet for oss begge. Men jeg følger ikke nødvendigvis stikkordene slavisk under timen. Jeg kan starte med et stikkord, men samtalen kan ende et helt annet sted enn hvor jeg hadde sett for meg, men jeg sitter likevel igjen med en følelse av å ha fått igjen noe av timen. Stikkordene vi ikke var innom kan kanskje overføres til neste time om de fortsatt er aktuelle?

Det er viktig å ha i tankene at du går i terapi for egen del. Ikke for å være interessant eller spennende for terapeuten. Du skal få ut noe av timene. Det er du som skal hjelpes. Da må du ta opp temaer som er viktige for deg. Jo mer du våger i terapi, jo mer vinner du også i terapien har jeg funnet ut. Kupton sa en gang til et spørsmål jeg stilte her på DOL at alt kan snakkes om, men det handler bare om hvordan man gjør det. Det har jeg mange ganger hatt i tankene med min terapeut og vi har snakket om det mest utrolige jeg aldri hadde forestilt meg at jeg som kvinne skulle snakket med en mannlig terapeut om. Psykologen min har også sagt at han opplever at jeg tør ta opp mer nå enn tidligere - kanskje takket være Kupton? Om jeg synes noe er vanskelig, starter jeg ofte der at jeg sier jeg synes det er vanskelig å snakke om og vi utforsker litt hvorfor det er vanskelig - og plutselig er det vanskelige uttalt. 

Og så kommer vi til det jeg synes er det viktigste etter selve terapitimen; skrive ned hva som ble sagt i terapitimen. Jeg gjør dette av tre grunner.
1. For å huske hva som ble sagt til senere og kunne ta innholdet frem og jobbe med det på et senere tidspunkt
2. Huske innholdet fra timen bedre
3. (Og dette er kanskje det viktigste): Skrive fra meg timen og kunne gå videre i uken og legge fra meg innholdet i terapitimen på «papiret» (dokumentet på PC-en siden jeg skriver på PC)

Jeg skriver svært detaljert sammendrag av timen. Det kan i blant nesten være ordrett hva som ble sagt og sammendraget har blitt alltid på 2 eller 3 sider i Word med 12 pkt. skrift. Det har flere ganger vist seg at jeg har fått bruk for disse sammendragene mine ved senere anledninger, så det er ikke meningsløst arbeid og bruk av ressurser slik jeg ser det. Dessuten hender det også at jeg ser på det som blir sagt på en annen måte etter timen enn hva jeg gjorde under timen når jeg var full av følelser. Det hjelper i blant å se på ting med litt avstand. Jeg opplever at når jeg har skrevet ned sammendraget, kan jeg legge fra meg timen på en annen måte og gå videre i mitt eget liv litt mer uforstyrret fra timen. Samtalen ligger der, men jeg har bearbeidet innholdet mer og kan legge det mer til sides.

Dette ble langt, men håper du fikk noe ut av det. Mitt korte svar på hva du skal ta opp i timen er i hvert fall: Ta opp det du har behov for å snakke om og ikke det du tror terapeuten vil du skal snakke om.

Det Eva Sofie skriver her er sikkert en riktig metode for henne, men for min del ville en god del av dette ikke passet meg. Tror det viktigste er å finne løsninger som passer for seg, selvfølgelig er det bra med tips og veiledning til det. Når alt kommer til alt må du finne noe du klarer å leve med. Selv om Eva Sofie skriver x-antall sider i Word så er det ikke sikkert det passer for alle.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Tusen takk for et svært grundig svar Eva Sofie. :)

Jeg er ikke deg eller Therese Johaug, så jeg blir ikke like flink som deg, men jeg har ikke noe annet valg enn å prøve så godt jeg kan ihvertfall, og dette hjelper veldig på hvordan jeg kan begynne.

Jeg ser nå hvordan det å f.eks. ikke å skrive til psykologen antakelig var et resultat av at du hadde erfaringer fra før med det å skrive. Jeg har akkurat skrevet og sendt ett brev til min psykolog. Etter å ha vært "tause Birgitte" i alle timene jeg har hatt til nå, ble vi enige om det. Jeg vet ikke om det vil gjøre at det løsner, men det er ihvertfall ikke produktivt slik det er nå, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å snakke. Jeg må prøve å tenke på at det er for meg jeg gjør det, jeg trenger ikke å bli likt. Jeg skal forsøke å gjøre som du, skrive opp alt etter timen, og gå gjennom det og andre notater før timen. Å finne noen temaer å snakke om. Jeg blir nå helt satt ut av spørsmål om hva jeg vil snakke om.

Det er helt uaktuelt for meg nå å komme så lenge før, og bli sittende igjen så lenge etterpå, jeg får heller gå på en kafé (når det blir mulig) eller sette meg ett annet sted for å skrive. Jeg er nok som de som ikke kan komme meg fort nok ut, for å komme i trygghet igjen. Jeg får ha det som et mål. :)

Anonymkode: f6371...b25

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
1 time siden, Fionys skrev:

Det Eva Sofie skriver her er sikkert en riktig metode for henne, men for min del ville en god del av dette ikke passet meg. Tror det viktigste er å finne løsninger som passer for seg, selvfølgelig er det bra med tips og veiledning til det. Når alt kommer til alt må du finne noe du klarer å leve med. Selv om Eva Sofie skriver x-antall sider i Word så er det ikke sikkert det passer for alle.

Dette har du rett i. Jeg har utviklet dette i løpet av 4 år også. I begynnelsen var sammendragene mine kortere, men jeg trives med mest mulig detaljerte sammendrag og det har vist seg å være det som fungerer best for meg. Som du sier, må alle finne sin stil. Kanskje passer det ikke alle å sitte på venterommet, men noen ønsker heller å sitte på en kafé eller på et bibliotek e.l.?

Men jeg ønsker også å trekke frem viktigheten av å komme tidlig til terapitimen og ikke bare 2-3 minutter før timen skal begynne. Det er jo kanskje litt voldsomt å komme 40 minutter før slik jeg velger å gjøre det, men i hvert fall tilstrekkelig nok tid for å kunne roe seg helt ned og samle tankene om at nå skal du inn til timen og gjennomgå mentalt de stikkordene i hodet du har tenkt å ta opp som tema for dagen. Eventuelt rekke å gå på toalettet, drikke et glass vann o.l. Hvis du har problemer med å huske stikkordene, har jeg også praktisert å ha en liten lapp med meg til timen der jeg har skrevet opp stikkordene for meg selv (jeg har ekstremt dårlig hukommelse) som jeg kan se på til huskehjelp.

Share this post


Link to post
Share on other sites
emilie321
1 time siden, Fionys skrev:

Det Eva Sofie skriver her er sikkert en riktig metode for henne, men for min del ville en god del av dette ikke passet meg. Tror det viktigste er å finne løsninger som passer for seg, selvfølgelig er det bra med tips og veiledning til det. Når alt kommer til alt må du finne noe du klarer å leve med. Selv om Eva Sofie skriver x-antall sider i Word så er det ikke sikkert det passer for alle.

Helt enig.

Er selv så mye dårligere til å skrive enn å prate, så for meg hadde dette ikke passet. Men jeg jobber allikevel mye mellom timene, både med det vi snakket om den siste timen og tidligere timer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for et svært grundig svar Eva Sofie. :)

Jeg er ikke deg eller Therese Johaug, så jeg blir ikke like flink som deg, men jeg har ikke noe annet valg enn å prøve så godt jeg kan ihvertfall, og dette hjelper veldig på hvordan jeg kan begynne.

Jeg ser nå hvordan det å f.eks. ikke å skrive til psykologen antakelig var et resultat av at du hadde erfaringer fra før med det å skrive. Jeg har akkurat skrevet og sendt ett brev til min psykolog. Etter å ha vært "tause Birgitte" i alle timene jeg har hatt til nå, ble vi enige om det. Jeg vet ikke om det vil gjøre at det løsner, men det er ihvertfall ikke produktivt slik det er nå, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å snakke. Jeg må prøve å tenke på at det er for meg jeg gjør det, jeg trenger ikke å bli likt. Jeg skal forsøke å gjøre som du, skrive opp alt etter timen, og gå gjennom det og andre notater før timen. Å finne noen temaer å snakke om. Jeg blir nå helt satt ut av spørsmål om hva jeg vil snakke om.

Det er helt uaktuelt for meg nå å komme så lenge før, og bli sittende igjen så lenge etterpå, jeg får heller gå på en kafé (når det blir mulig) eller sette meg ett annet sted for å skrive. Jeg er nok som de som ikke kan komme meg fort nok ut, for å komme i trygghet igjen. Jeg får ha det som et mål. :)

Anonymkode: f6371...b25

Så fint at du har kunnet plukke ut et og annet fra svaret mitt som kanskje kan hjelpe deg litt videre i din prosess. Det at du er deg selv er mer enn godt nok og det at du har et ønske om å målrettet jobbe mot å prestere bedre i terapi synes jeg er et godt utgangspunkt.

For deg er det å skrive i terapi trolig riktige veien å gå, særlig til å begynne med, men selv trengte jeg øvelse i det motsatte, som du så, fordi jeg har benyttet meg av å skrive altfor mange ganger med tidligere terapeuter. Kanskje kan det at terapeuten vet litt om deg hjelpe til at h*n kan stille deg de riktige spørsmålene og lettere få samtalen på gli, slik at du ikke like ofte blir den Tause Birgitte.

Jeg har faktisk ved ett tilfelle sendt et dokument til psykologen min Da sendte jeg det som passordbeskyttet Word-dokument og han fikk tilsendt passordet som SMS. Det ansees som sikkert nok ifølge personvernsikkerhet og GDPR der jeg jobber og psykologen min godtok det. - så ingen regel uten unntak. Det var en liste som beskrev punktvis hvordan jeg hadde det før påske da alt var kaos inni meg og min erfaring var at timen ble svært konstruktiv da vi hadde det skriftlige å ta utgangspunkt i. Så det kan være positivt med å levere skriftlige ting til terapeuter også.

Jeg kan også kjenne igjen følelsen av å bli satt ut av spørsmålet "hva vil du snakke om i dag?" og jeg ikke har noe godt svar å gi dersom jeg har kommet en sjelden gang og ikke klart å forberede meg godt nok. Det har skjedd under 5 ganger, for det føles så ubehagelig at jeg ikke ønsker at det skal skje. Jeg føler meg avslørt eller som om jeg er tatt i juks under en eksamen.

Jeg ønsker deg masse lykke til fremover i din terapiprosess :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
33 minutter siden, emilie321 skrev:

Helt enig.

Er selv så mye dårligere til å skrive enn å prate, så for meg hadde dette ikke passet. Men jeg jobber allikevel mye mellom timene, både med det vi snakket om den siste timen og tidligere timer.

Ja, og disse tipsene mine passer nok best om du er en typisk skriftlig person. Jeg er nok det motsatte av deg, Emilie321, jeg får til ting bedre skriftlig enn muntlig og derav disse rådene som da ikke passer for deg. Men kanskje du kan dele dine tips også? Du har jo godt utbytte av å gå i terapi etter hva jeg har forstått og som du sier, jobber du jo likevel godt mellom timene selv om du ikke skriver de ned, så min metode er ikke den eneste. Det finnes mange veier til Rom - og mange veier gjennom terapi. Min er bare én av veiene.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fionys
1 time siden, emilie321 skrev:

Helt enig.

Er selv så mye dårligere til å skrive enn å prate, så for meg hadde dette ikke passet. Men jeg jobber allikevel mye mellom timene, både med det vi snakket om den siste timen og tidligere timer.

Skriving kan være et greit hjelpemiddel, men for meg funker det ikke så godt å skrive. Det betyr ikke det samme som at man ikke jobber mellom timene, det finne flere måter å jobbe på. Etter en time med terapi så føles hode mitt helt tom, nesten så jeg ikke husker det som vi snakket om i timen. Etter et par dager har det dunket inn og jeg kan tenke på det igjen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
13 minutter siden, Fionys skrev:

Skriving kan være et greit hjelpemiddel, men for meg funker det ikke så godt å skrive. Det betyr ikke det samme som at man ikke jobber mellom timene, det finne flere måter å jobbe på. Etter en time med terapi så føles hode mitt helt tom, nesten så jeg ikke husker det som vi snakket om i timen. Etter et par dager har det dunket inn og jeg kan tenke på det igjen.

Ja, og der peker du på hvor forskjellige vi er. Om jeg ikke skriver ned hva vi snakket om, er hele innholdet slettet fra mitt hodet. Som en formatert harddisk rett og slett. Mens du har på den tiden arbeidet med innholdet i bakhodet og trolig mens du sover. Jeg må skrive det ned og lese igjennom innholdet flere ganger for at det skal feste seg. Artig å se hvor forskjellige vi er :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

kupton
3 timer siden, Fionys skrev:

Det Eva Sofie skriver her er sikkert en riktig metode for henne, men for min del ville en god del av dette ikke passet meg. Tror det viktigste er å finne løsninger som passer for seg, selvfølgelig er det bra med tips og veiledning til det. Når alt kommer til alt må du finne noe du klarer å leve med. Selv om Eva Sofie skriver x-antall sider i Word så er det ikke sikkert det passer for alle.

Til en viss grad har du rett. Noe personlige tilpasninger kan det være. Men det må ikke forlede folk til å tro at alle varianter er like gode. Grunnprinsippene i ES sin jobbing kan ikke fravikes om en vil bevege seg med en viss hastighet i positiv retning.

Ta notater etter timen, tenke gjennom forrige time mellom timene, planlegge hva en vil ta opp i neste time, skrive stikkord om nødvendig, møte i god tid til timen slik at en får forberedt seg slik ES beskriver, gjennomføre å snakke om det en har bestemt seg for å snakke om i timen. Dette grunnlaget kan ikke fravikes.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 timer siden, kupton skrev:

Til en viss grad har du rett. Noe personlige tilpasninger kan det være. Men det må ikke forlede folk til å tro at alle varianter er like gode. Grunnprinsippene i ES sin jobbing kan ikke fravikes om en vil bevege seg med en viss hastighet i positiv retning.

Ta notater etter timen, tenke gjennom forrige time mellom timene, planlegge hva en vil ta opp i neste time, skrive stikkord om nødvendig, møte i god tid til timen slik at en får forberedt seg slik ES beskriver, gjennomføre å snakke om det en har bestemt seg for å snakke om i timen. Dette grunnlaget kan ikke fravikes.

Hvorfor er psykologene ofte så "hemmelighetsfulle" angående hva som skal til, og hvilke "dører" man bør gå inn? Ofte føles det som å måtte lete i blinde etter hva slags oppførsel eller handlinger som er rett. Noen ganger tenker jeg at det blir som en forelder som tenker at barnet skal gjette seg til rett og galt, eller en lærer som tenker at eleven skal lære seg å regne bare ved å se på tallene. 

Anonymkode: f6371...b25

Share this post


Link to post
Share on other sites
kupton
17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er psykologene ofte så "hemmelighetsfulle" angående hva som skal til,

Enten fordi de tror det skal være slik eller fordi de ikke vet bedre.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
59 minutter siden, kupton skrev:

Enten fordi de tror det skal være slik eller fordi de ikke vet bedre.

Eller de er så innøvd i faget at de tar det som en selvfølge at pasientene innehar denne kunnskapen. Ofte tar vi for gitt at andre kan det vi selv synes er enkelt. Men, den som spør, får heller ikke svar, så hvorfor da ikke spørre psykologen sin selv og se hva du får til svar (dvs. AB-B25)?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...