Jump to content
Glitter

Få kontroll på overspisningen

Recommended Posts

AnonymBruker
1 time siden, Glitter skrev:

Jeg sliter med blodtrykksfall pga anemi og jeg klarte å falle i trappen hjemme og fikk et brudd i håndleddet som måtte opereres. 

😦! Riktig god bedring!💐

Anonymkode: f38a8...3d3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Glitter
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

😦! Riktig god bedring!💐

Anonymkode: f38a8...3d3

Takk skal du ha. :)

Det verste akkurat nå er faktisk at jeg har så angst. Hvilepulsen min er vanligvis mellom 48 og 55. Nå er den på 100. Jeg fikk 2,5 (!!) mg vival. Haha for en vits. I jula da jeg hadde det på resept på grunn av angst og stress i forbindelse med jul, så måtte jeg opp i 15 mg for effekt. Jeg vet ikke hvorfor jeg har så høy toleranse, men jeg bruker også over gjennomsnittlig tid på å skille ut benzo. Så føler jeg har både langsomt opptak, men også langsom utskillelse. Uansett orker jeg ikke be om mer for jeg vil ikke mistenkes for å prøve å få "gratis" rus. Jeg må si det er et kjipt stempel å ha, men jeg har aldri manipulert meg til ekstra vival eller smertestillende. Og dette er tredje operasjon på 1,5 år. 

Det er i hvert fall et kjipt stempel å ha. Jeg er ikke den "typiske" rusmisbruker. Har ca 8 mnd totalt i aktiv rus. Jeg har ikke innarbeidet denne manipulerende ruspersonligheten som lyver og lurer til seg rusmidler. 

Så ja. Men jeg skal heller stå i angsten enn å få den mistanken. Jeg utsetter smertestillende også så langt jeg orker av samme grunn. 

Å lure til meg medikamenter ville jeg sett på som en sprekk og å bryte løftet til meg selv. Selv om jeg ville kommet unna med det mtp rustesting når det er medisinsk indikasjon. 

Klapp på skulderen til meg. Jeg er jo flink egentlig. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
emilie321

Ja, du er flink😊

Du må ha riktig god bedring 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
52 minutter siden, emilie321 skrev:

Ja, du er flink😊

Du må ha riktig god bedring 

Takk. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Veldig flink er du! Vet du hvorfor du har angst nå, eller er det ingen spes. grunn? Håper du får sove godt i natt, at ikke smerter og angst holder deg våken. 
 

Anonymkode: f38a8...3d3

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veldig flink er du! Vet du hvorfor du har angst nå, eller er det ingen spes. grunn? Håper du får sove godt i natt, at ikke smerter og angst holder deg våken. 
 

Anonymkode: f38a8...3d3

Takk. :) Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg fikk sånn angst. Enten bare fordi jeg blir stresset av å være på sykehus med masse fremmede folk (men herlighet så flotte alle sammen har vært mot meg. Ikke en eneste negativ person! ), eller så har jeg en teori om at det at jeg har følt meg lettere ruset har trigget angst da jeg hadde en så ufattelig dårlig opplevelse da jeg sprakk for et par mnd. Siden slik at jeg nå forbinder det med noe farlig. Aner ikke om det er mulig, men. 

Nå skal jeg uansett hjem snart. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
4 timer siden, Glitter skrev:

Takk. :) Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg fikk sånn angst. Enten bare fordi jeg blir stresset av å være på sykehus med masse fremmede folk (men herlighet så flotte alle sammen har vært mot meg. Ikke en eneste negativ person! ), eller så har jeg en teori om at det at jeg har følt meg lettere ruset har trigget angst da jeg hadde en så ufattelig dårlig opplevelse da jeg sprakk for et par mnd. Siden slik at jeg nå forbinder det med noe farlig. Aner ikke om det er mulig, men. 

Nå skal jeg uansett hjem snart. :)

Godt at du har følt deg ivaretatt av personalet iallfall👍 Hvordan går det nå? Er du hjemme igjen? Fortsatt god bedring!

klem fra meg🤗

Anonymkode: f38a8...3d3

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Godt at du har følt deg ivaretatt av personalet iallfall👍 Hvordan går det nå? Er du hjemme igjen? Fortsatt god bedring!

klem fra meg🤗

Anonymkode: f38a8...3d3

Ja. Helsevesenet her i Norge er stort sett utrolig bra etter min erfaring. Fikk meg til å savne å selv være til hjelp slik de var for meg. 

Ja nå er jeg hjemme igjen. Går fortsatt på smertestillende, men har nå gått 12 km tur i finværet. :) Depresjonen er litt på avstand nå pga smertestillende og fint vær, men med en gang jeg setter meg ned hjemme så kommer den og tar tak i meg. Resultatet blir at jeg drar mye ut. Hehe. Skal gå mer senere, men må roe ned litt nå. Er jo hoven så kan ikke gå hele tiden med armen ned. 

Men jeg får lov til å jogge da. Er bare det at med svette og sånt så vil jo gipsen bli sur. Æsj. Akkurat det blir bedre når jeg går over til skinner om noen uker. 

Sånn ellers lurer jeg på hvordan jeg skal dusje med gips. Tror ikke plastfolie blir tett nok (og hvordan ta på med en hånd? Jeg får prøve å kun bruke dusjhode og ikke takdusjen. 

I dag blir det god middag da. Har tatt ut restene fra 17 mai ut fra fryseren. Perfekt kalkunfilet med litt hjemmelagd potetmos og masse ovnsbakte grønnsaker. Prøver å få fokuset vekk fra at jeg sitter her alene mens alt av naboer koser seg med sine familier, grilling og alt sånt. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
RamonaK

Så leit å høre om armen din, men godt du har kommet deg ut igjen :) ja anbefaler å unngå svetting med gips. Ta en plastpose /søppelsekk og bruk gaffa teip for å holde på plass. Ikke ta teipen på armen da, det gjør drit vondt å ta av igjen :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
1 time siden, RamonaK skrev:

Så leit å høre om armen din, men godt du har kommet deg ut igjen :) ja anbefaler å unngå svetting med gips. Ta en plastpose /søppelsekk og bruk gaffa teip for å holde på plass. Ikke ta teipen på armen da, det gjør drit vondt å ta av igjen :)

Men hvordan skal jeg klare det med en hånd? Hmm. Får teste ut i kveld. 😛

Jeg synes det er trasig med smertestillende. Får en psykisk opptur ca 20 min etter inntak. Depresjonen letter og jeg greier å gjøre mer enn å bare være paraplysert. Men etter en times tid så er det som å skru av en lysbryter og jeg blir helt fortvilende deprimert igjen. Er nesten bedre å være konstant deprimert enn denne berg- og dalbanen. Det blir liksom så tydelig da hvor deppa jeg er. 

En positiv ting med smertestillende er nedsatt matlyst da. Men om et par dager kan jeg sikkert gå over til kun paracet. Gidder ikke gå rundt med minusøyne lenger enn jeg trenger. Det trigger russuget mitt. 

huff. Jeg er lei av å være meg selv. Lei av overspising, lei av kropp og vekt, lei av følelser, lei av mørket og lei av ensomheten. Livet smaker som aske. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer... 

Mister troen på at behandlingen jeg henvises til kan gjøre noe for meg. Jeg kan sikkert lære å stå bedre i følelser, men livet mitt vil være det samme når jeg kommer hjem. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
RamonaK
3 timer siden, Glitter skrev:

Men hvordan skal jeg klare det med en hånd? Hmm. Får teste ut i kveld. 😛

Jeg synes det er trasig med smertestillende. Får en psykisk opptur ca 20 min etter inntak. Depresjonen letter og jeg greier å gjøre mer enn å bare være paraplysert. Men etter en times tid så er det som å skru av en lysbryter og jeg blir helt fortvilende deprimert igjen. Er nesten bedre å være konstant deprimert enn denne berg- og dalbanen. Det blir liksom så tydelig da hvor deppa jeg er. 

En positiv ting med smertestillende er nedsatt matlyst da. Men om et par dager kan jeg sikkert gå over til kun paracet. Gidder ikke gå rundt med minusøyne lenger enn jeg trenger. Det trigger russuget mitt. 

huff. Jeg er lei av å være meg selv. Lei av overspising, lei av kropp og vekt, lei av følelser, lei av mørket og lei av ensomheten. Livet smaker som aske. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer... 

Mister troen på at behandlingen jeg henvises til kan gjøre noe for meg. Jeg kan sikkert lære å stå bedre i følelser, men livet mitt vil være det samme når jeg kommer hjem. 

Ja, det skjønner jeg. Når det er mer konstant blir man vant til det, og når du føler deg bedre for så å bli deprimert igjen gjør det enda mer vondt. Håper virkelig behandlingen hjelper for deg, så kan du sakte men sikkert bygge deg opp igjen :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
12 minutter siden, RamonaK skrev:

Ja, det skjønner jeg. Når det er mer konstant blir man vant til det, og når du føler deg bedre for så å bli deprimert igjen gjør det enda mer vondt. Håper virkelig behandlingen hjelper for deg, så kan du sakte men sikkert bygge deg opp igjen :)

Jeg skal kjempe så lenge jeg lever. Det er nå i hvert fall helt sikkert. :) Er nok i en periode nå hvor jeg er i ferd med å gi opp, men jeg klarer på et vis alltid å nullstille meg og fortsette å kjempe igjen. 

I dag har jeg ikke vært sunn altså. 

Slik ble dagen: 

Frokost før utskrivelse på ortopedisk avd. To brødskiver med nugatti og ett glass melk. 

Lunsj: En iskaffe og en hvetebolle med salami

Middag: Nesten en hel porsjon med kalkunfilet, grønnsaker og litt potetmos 

"Mellom": En til iskaffe og 4 never potetgull 

Kvelds: En kvart grandiosa 

Så....Ja. Men jeg har vært veldig fysisk aktiv i dag. Har vekslet mellom å gå turer i sola og å ligge paralysert av depresjon. Det er jo det fine med fint vær. Da kommer jeg meg mye ut selv om jeg er så dårlig. Tankene og det vonde er der uansett, men jeg blir likevel mer aktiv. Har 284% på klokka. Så... 

Men nå skal jeg skjerpe meg med maten i morgen. Har blitt ganske amputert mtp skade og sykehusopphold, men er back on track i morgen. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
RamonaK
32 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg skal kjempe så lenge jeg lever. Det er nå i hvert fall helt sikkert. :) Er nok i en periode nå hvor jeg er i ferd med å gi opp, men jeg klarer på et vis alltid å nullstille meg og fortsette å kjempe igjen. 

I dag har jeg ikke vært sunn altså. 

Slik ble dagen: 

Frokost før utskrivelse på ortopedisk avd. To brødskiver med nugatti og ett glass melk. 

Lunsj: En iskaffe og en hvetebolle med salami

Middag: Nesten en hel porsjon med kalkunfilet, grønnsaker og litt potetmos 

"Mellom": En til iskaffe og 4 never potetgull 

Kvelds: En kvart grandiosa 

Så....Ja. Men jeg har vært veldig fysisk aktiv i dag. Har vekslet mellom å gå turer i sola og å ligge paralysert av depresjon. Det er jo det fine med fint vær. Da kommer jeg meg mye ut selv om jeg er så dårlig. Tankene og det vonde er der uansett, men jeg blir likevel mer aktiv. Har 284% på klokka. Så... 

Men nå skal jeg skjerpe meg med maten i morgen. Har blitt ganske amputert mtp skade og sykehusopphold, men er back on track i morgen. 

 

Kunne vært mye verre matmessig:) 

Sol og en gåtur er alltid bra, godt å komme seg ut litt. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Glitter
14 timer siden, RamonaK skrev:

Kunne vært mye verre matmessig:) 

Sol og en gåtur er alltid bra, godt å komme seg ut litt. 

Det er sant. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
22 timer siden, Glitter skrev:

huff. Jeg er lei av å være meg selv. Lei av overspising, lei av kropp og vekt, lei av følelser, lei av mørket og lei av ensomheten. Livet smaker som aske. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer... 

Mister troen på at behandlingen jeg henvises til kan gjøre noe for meg. Jeg kan sikkert lære å stå bedre i følelser, men livet mitt vil være det samme når jeg kommer hjem. 

Det er jo en klisjé, men også litt sannhet i det at når man er på bunnen kan det bare gå oppover... Synes du skal gi behandlingsopplegget du er søkt inn til en sjanse, før du konkluderer med at det ikke er hjelpsomt. Ting kan endre seg, selv om du ikke har troen nå. 

Må ellers si meg imponert over hvor aktiv du er- i denne varmen OG med brukket arm!! 🤩 

Anonymkode: f38a8...3d3

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en klisjé, men også litt sannhet i det at når man er på bunnen kan det bare gå oppover... Synes du skal gi behandlingsopplegget du er søkt inn til en sjanse, før du konkluderer med at det ikke er hjelpsomt. Ting kan endre seg, selv om du ikke har troen nå. 

Må ellers si meg imponert over hvor aktiv du er- i denne varmen OG med brukket arm!! 🤩 

Anonymkode: f38a8...3d3

Det er sant. Skal prøve å ikke la de kalde føttene ta meg. Jeg ville jo henvises dit. 

Hehe takk. Men det er noe som kommer veldig lett hos meg. Trening er det siste jeg mister av funksjon i dagliglivet ved depresjon. Idet jeg ikke lenger klarer å trene så er jeg rett og slett sengeliggende. Sånn som nå så kommer jeg meg ut på gåtur og slike ting, men ellers så sitter jeg ganske så paralysert av depresjonen. Sitter ute siden det er fint vær, men ellers ville jeg ligget i sofaen. Tiden bare flyr for jeg har ikke stor mental kapasitet. Og sånn har det vært i en uke nå. 

Er lettere å komme seg ut når det er fint da. :) Men i morgen blir det overskyet her igjen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter

Det er litt så som så med kostholdet om dagen. Har ikke vært noen voldsom overspising, men pga tung depresjon har jeg falt ut av de gode rutinene med å planlegge, kjøpe inn og lage sunn og næringsrik mat. Jeg sliter også med å være i aktivitet. Så resultater er at jeg er opp og ned noen hundre gram i vekt som en jojo for tiden. 

Nå ligger jeg og hater meg selv for at jeg har ligget inne i hele dag i finværet og ikke ser ut til å klare løpetur i dag heller. Blir dradd ut på en liten luftetur snart, men det blir vel bare å finne en benk å sitte på. Jeg er konsumert av et mørke uten like. Det er nesten så jeg blir mer og mer skuffet for hver gang jeg går fra å ha vært i en periode med gradvis bedring til jeg faller ned igjen. Skuffelsen gjør ikke depresjonen noe mindre. Er i en fase nå hvor jeg har gitt helt opp å kjempe. Jeg ligger bare her stort sett. Hva er poenget med å kjempe når jeg uansett faller ned igjen? 

Off...Jeg vet jeg må snu tankene mine og jeg vet jeg må reise meg opp og begynne å gå igjen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
emilie321
45 minutter siden, Glitter skrev:

Det er litt så som så med kostholdet om dagen. Har ikke vært noen voldsom overspising, men pga tung depresjon har jeg falt ut av de gode rutinene med å planlegge, kjøpe inn og lage sunn og næringsrik mat. Jeg sliter også med å være i aktivitet. Så resultater er at jeg er opp og ned noen hundre gram i vekt som en jojo for tiden. 

Nå ligger jeg og hater meg selv for at jeg har ligget inne i hele dag i finværet og ikke ser ut til å klare løpetur i dag heller. Blir dradd ut på en liten luftetur snart, men det blir vel bare å finne en benk å sitte på. Jeg er konsumert av et mørke uten like. Det er nesten så jeg blir mer og mer skuffet for hver gang jeg går fra å ha vært i en periode med gradvis bedring til jeg faller ned igjen. Skuffelsen gjør ikke depresjonen noe mindre. Er i en fase nå hvor jeg har gitt helt opp å kjempe. Jeg ligger bare her stort sett. Hva er poenget med å kjempe når jeg uansett faller ned igjen? 

Off...Jeg vet jeg må snu tankene mine og jeg vet jeg må reise meg opp og begynne å gå igjen. 

Poenget med å kjempe er bl.a at det gradvis vil gå bedre, selv om du ikke ser det akkurat nå. Hva med å begynne og krabbe litt først?  Det å ta små skritt av gangen har hjulpet meg til å bli bedre iallefall. 

Jeg synes du er flink. Stå på videre

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glitter
Posted (edited)
1 time siden, emilie321 skrev:

Poenget med å kjempe er bl.a at det gradvis vil gå bedre, selv om du ikke ser det akkurat nå. Hva med å begynne og krabbe litt først?  Det å ta små skritt av gangen har hjulpet meg til å bli bedre iallefall. 

Jeg synes du er flink. Stå på videre

Ja, det er jo det. Det som er, er at jeg gang på gang begynner med krabbing eller små skritt, og jeg virker tilsynelatende å bli bedre og kan til og med være litt stabil i perioder, men så helt plutselig og uten at jeg forstår hvorfor så blir jeg dårlig igjen. Og for hver gang blir skuffelsen desto større. 

Samtidig så er jeg jo bare nødt til å ikke fortsette å gi opp. Jeg gav opp for over en uke siden og det har jo ikke akkurat vært så fruktig å bare ligge her. Eller, jeg har ikke BARE ligget. Jeg har kommet meg ut på trening noen dager og jeg har sittet i solen. Selv om det ikke har vært like mye som vanlig. Det er bare så vondt å føle at jeg hele tiden rykker sånn tilbake. 

Jeg tok en pause fra å skrive dette innlegget for å prøve å tvinge meg ut på en joggetur. Jeg kom meg ut døra og jogget 500 m før det sa stopp. Psyken bedøver hele kroppen min. Så gikk jeg inn igjen og begynte å gråte av fortvilelse og selvhat. Trening er jo den ene tingen jeg virkelig klarer. Den ene tingen jeg gjør det over gjennomsnittlig bra på. Treningen er en del av identiteten min og det er det siste jeg mister før jeg er helt sengeliggende av depresjon. 

Men...Jeg skal prøve på nytt i morgen.

Edited by Glitter

Share this post


Link to post
Share on other sites
emilie321
12 minutter siden, Glitter skrev:

Ja, det er jo det. Det som er, er at jeg gang på gang begynner med krabbing eller små skritt, og jeg virker tilsynelatende å bli bedre og kan til og med være litt stabil i perioder, men så helt plutselig og uten at jeg forstår hvorfor så blir jeg dårlig igjen. Og for hver gang blir skuffelsen desto større. 

Samtidig så er jeg jo bare nødt til å ikke fortsette å gi opp. Jeg gav opp for over en uke siden og det har jo ikke akkurat vært så fruktig å bare ligge her. Eller, jeg har ikke BARE ligget. Jeg har kommet meg ut på trening noen dager og jeg har sittet i solen. Selv om det ikke har vært like mye som vanlig. Det er bare så vondt å føle at jeg hele tiden rykker sånn tilbake. 

Jeg tok en pause fra å skrive dette innlegget for å prøve å tvinge meg ut på en joggetur. Jeg kom meg ut døra og jogget 500 m før det sa stopp. Psyken bedøver hele kroppen min. Så gikk jeg inn igjen og begynte å gråte av fortvilelse og selvhat. Trening er jo den ene tingen jeg virkelig klarer. Den ene tingen jeg gjør det over gjennomsnittlig bra på. Treningen er en del av identiteten min og det er det siste jeg mister før jeg er helt sengeliggende av depresjon. 

Men...Jeg skal prøve på nytt i morgen.

Ja, prøv igjen og igjen... og plutselig så går det bedre.

Selv har jeg sittet å fundert på hva jeg gjorde annerledes da jeg gikk ned 40 kg. Et av svarende var middag. Jeg var rett og slett flinkere til å lage middag den gangen + at jeg hadde mindre ting jeg måtte gjøre.   Så nå prøver jeg å lage middag så ofte jeg greier (og selvfølgelig sunne middager)  De tingene jeg nå må, er det foreløpig vanskelig å gjøre noe med. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...