Legen sa "du gjør det jo aldri" selvmord

[AnonymBruker]

Kom over en blogg (håper det er greit å dele) med et innlegg som jeg som "svingdørspasient" desverre har opplevd maken til. Jeg har ikke vært innlagt mer enn max 10 ganger, men har også opplevd nøyaktig slike kommentarer som denne jenta fikk da hun oppsøkte legevakten.

Legen sa "du gjør det jo aldri":

https://nouw.com/livchristinehoem/category/suicidalitet

Anonymkode: 02104...ad7

[stjernestøv]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kom over en blogg (håper det er greit å dele) med et innlegg som jeg som "svingdørspasient" desverre har opplevd maken til. Jeg har ikke vært innlagt mer enn max 10 ganger, men har også opplevd nøyaktig slike kommentarer som denne jenta fikk da hun oppsøkte legevakten.

Legen sa "du gjør det jo aldri":

https://nouw.com/livchristinehoem/category/suicidalitet

Anonymkode: 02104...ad7

Hvordan ønsker dere som er i en sånn situasjon å bli møtt? Akutt innleggelse? En vanlig lege er ikke utdannet innen psykiatri, kanskje blir de frustrerte og ikke vet hva de skal si og gjøre?

[Glitter]

Mulig jeg har vært heldig, men jeg har alltid blitt tatt på alvor. Både av fastlege, legevakt og psykiatri. Har vært en blanding av tvangsinnleggelser og frivillige innleggelser. Jeg lever med selvmordstanker nesten hver dag da, så det er bare når jeg mister kontroll at jeg ber om hjelp og da har jeg heldigvis fått det hvis ikke hadde jeg nok ikke levd i dag. 

Noen leger er litt klumsete i måten de ordlegger seg på tror jeg. Uansett så synes jeg det er veldig trist og dumt at det er så mange der ute som blir møtt på en slik måte at de føler de ikke blir tatt på alvor eller hørt. Det må være veldig vondt.

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på hva dem er ute etter å oppnå? Ikke mye en legevakt får gjort,når en er ut å inn på samme grunnlag,de har kanskje ikke kompetansen?

Anonymkode: e38de...321

[Gammel_doler]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kom over en blogg (håper det er greit å dele) med et innlegg som jeg som "svingdørspasient" desverre har opplevd maken til. Jeg har ikke vært innlagt mer enn max 10 ganger, men har også opplevd nøyaktig slike kommentarer som denne jenta fikk da hun oppsøkte legevakten.

Legen sa "du gjør det jo aldri":

https://nouw.com/livchristinehoem/category/suicidalitet

Anonymkode: 02104...ad7

Hadde en lege sagt det til meg så hadde jeg bevist han feil. 
 

Jeg har også daglig selvmordstanker, noe behandlere vet om. Men har alltid følt de har tatt meg alvorlig. Jeg klarer heldigvis å unngå innleggelse men ser i journalnotater at de gjentatte ganger er bekymret. Hadde jeg fått en slik kommentar som du nevner så hadde det nok vært det som fikk begeret til å renne over.

[ISW]

1 time siden, Glitter skrev:

Mulig jeg har vært heldig, men jeg har alltid blitt tatt på alvor. Både av fastlege, legevakt og psykiatri. Har vært en blanding av tvangsinnleggelser og frivillige innleggelser. Jeg lever med selvmordstanker nesten hver dag da, så det er bare når jeg mister kontroll at jeg ber om hjelp og da har jeg heldigvis fått det hvis ikke hadde jeg nok ikke levd i dag. 

Noen leger er litt klumsete i måten de ordlegger seg på tror jeg. Uansett så synes jeg det er veldig trist og dumt at det er så mange der ute som blir møtt på en slik måte at de føler de ikke blir tatt på alvor eller hørt. Det må være veldig vondt.

Du blir tatt på alvor hvis du framstår som et modent voksent menneske som kommuniserer ryddig at nå trenger du hjelp.

Du blir ikke tatt på alvor hvis du truer med å ta livet ditt for å oppnå noe, eller hvis grunnen til at du skal ta livet ditt er åpenbart uproporsjonal, f.eks hvis årsaken er at du kranglet med venninna di. Jeg vet at dette er mer utfordrende med EUPF, men det må likevel være en viss rimelighet. 

[Glitter]

Akkurat nå, ISW skrev:

Du blir tatt på alvor hvis du framstår som et modent voksent menneske som kommuniserer ryddig at nå trenger du hjelp.

Du blir ikke tatt på alvor hvis du truer med å ta livet ditt for å oppnå noe, eller hvis grunnen til at du skal ta livet ditt er åpenbart uproporsjonal, f.eks hvis årsaken er at du kranglet med venninna di. Jeg vet at dette er mer utfordrende med EUPF, men det må likevel være en viss rimelighet. 

Ja det kan vel være. Jeg har jo EUPF som du vet, men har aldri latt meg vippe over av en krangel eller slike småting da. 

Uansett er det nok fortvilende å føle at en ikke får hjelp. Selv om det i noen tilfeller faktisk er det å ikke gi akutthjelp nettopp det som er til hjelp. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, ISW skrev:

Du blir tatt på alvor hvis du framstår som et modent voksent menneske som kommuniserer ryddig at nå trenger du hjelp.

Du blir ikke tatt på alvor hvis du truer med å ta livet ditt for å oppnå noe, eller hvis grunnen til at du skal ta livet ditt er åpenbart uproporsjonal, f.eks hvis årsaken er at du kranglet med venninna di. Jeg vet at dette er mer utfordrende med EUPF, men det må likevel være en viss rimelighet. 

Anser du det som trusler hvis man sier at "jeg kommer seriøst til å ta livet mitt om jeg ikke får hjelp nå"?

Isåfall da hvis det er tilfellet så er det jo ikke så rart at mange ender opp med å ta overdoser for å få hjelp. I og med at du (og leger tydeligvis) mener at det kun er handlinger som beviser at en virkelig er suicidal og ikke ord. (Og dette selv om overdosen ikke var dødelig og man selv ringte amk).

 

Anonymkode: 02104...ad7

[ISW]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anser du det som trusler hvis man sier at "jeg kommer seriøst til å ta livet mitt om jeg ikke får hjelp nå"?

Isåfall da hvis det er tilfellet så er det jo ikke så rart at mange ender opp med å ta overdoser for å få hjelp. I og med at du (og leger tydeligvis) mener at det kun er handlinger som beviser at en virkelig er suicidal og ikke ord. (Og dette selv om overdosen ikke var dødelig og man selv ringte amk).

 

Anonymkode: 02104...ad7

Det jeg sier er at det handler om god og ryddig kommunikasjon. Både når det gjelder helsevesenet og andre ting i livet.

Hvis jeg ønsket en lønnsøkning, tror du jeg hadde best sjanser hvis jeg tok en ryddig prat med sjefen min hvor jeg argumenterte for saken, eller hvis jeg la meg til å grine på gulvet og skrike «Gi meg mer penger!!! Ellers slutter jeg!!!»? 

[frosken]

54 minutter siden, ISW skrev:

Du blir tatt på alvor hvis du framstår som et modent voksent menneske som kommuniserer ryddig at nå trenger du hjelp.

Du blir ikke tatt på alvor hvis du truer med å ta livet ditt for å oppnå noe, eller hvis grunnen til at du skal ta livet ditt er åpenbart uproporsjonal, f.eks hvis årsaken er at du kranglet med venninna di. Jeg vet at dette er mer utfordrende med EUPF, men det må likevel være en viss rimelighet. 

Jeg mener dette er mye mer komplekst enn det du skisserer her. I tillegg til hvordan pasienten fremmer sitt behov, så spiller helsepersonells holdninger og kompetanse også en svært stor rolle. Det er fortsatt mange som ikke skjønner noe av selvskading, slik at folk risikerer å bli møtt på måter som er fullstendig mot sin hensikt .

[ISW]

24 minutter siden, frosken skrev:

Jeg mener dette er mye mer komplekst enn det du skisserer her. I tillegg til hvordan pasienten fremmer sitt behov, så spiller helsepersonells holdninger og kompetanse også en svært stor rolle. Det er fortsatt mange som ikke skjønner noe av selvskading, slik at folk risikerer å bli møtt på måter som er fullstendig mot sin hensikt .

Jeg synes jeg utdypet dette i neste innlegg. Jeg tar egentlig ikke stilling til om noen trenger hjelp eller ikke. Det er kommunikasjonen av egne behov og ønsker jeg snakker om.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, ISW skrev:

Det jeg sier er at det handler om god og ryddig kommunikasjon. Både når det gjelder helsevesenet og andre ting i livet.

Hvis jeg ønsket en lønnsøkning, tror du jeg hadde best sjanser hvis jeg tok en ryddig prat med sjefen min hvor jeg argumenterte for saken, eller hvis jeg la meg til å grine på gulvet og skrike «Gi meg mer penger!!! Ellers slutter jeg!!!»? 

Også sier sjefen: "jasså, så du har tenkt til slutte? Det tror jeg ikke noe på, du har ikke sluttet enda så du gjør det jo aldri.. BEVIS det!!! Ellers tror jeg ikke på deg!" 

..

Neida fra spøk til alvor. Jeg tror vel de fleste snakker ryddig for seg og forteller og begrunner hvorfor de ikke ser noe vits i å leve. Jeg tror de færreste kaster seg på gulvet første gangen, men at dette er noe man kan gjøre det hvis man ikke har noe annet valg, ikke blir trodd og man faktisk ER på vei til å ta selvmord på alvor.

Anonymkode: 02104...ad7

[ISW]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Også sier sjefen: "jasså, så du har tenkt til slutte? Det tror jeg ikke noe på, du har ikke sluttet enda så du gjør det jo aldri.. BEVIS det!!! Ellers tror jeg ikke på deg!" 

..

Neida fra spøk til alvor. Jeg tror vel de fleste snakker ryddig for seg og forteller og begrunner hvorfor de ikke ser noe vits i å leve. Jeg tror de færreste kaster seg på gulvet første gangen, men at dette er noe man kan gjøre det hvis man ikke har noe annet valg, ikke blir trodd og man faktisk ER på vei til å ta selvmord på alvor.

Anonymkode: 02104...ad7

Nei, men sjefen kan si «Hvis du har lyst til å slutte, så er det ditt valg» og gjennom det så synes jeg det er en sammenligning som gir litt mening. 
 

..

Jeg kan bare snakke for min egen del. Jeg har aldri vært lagt inn men det var en gang for mange år siden jeg hadde så angst at jeg ba om det. Legen sa rolig at det beste jeg kunne gjøre var å gå på jobb, møte venner og leve et normalt liv. Det var sannsynligvis et godt råd.

Ellers har jeg alltid kommunisert ordentlig med mine leger og behandlere. Jeg føler at det har gjort at jeg har kommet lengre enn hvis jeg hadde vært hysterisk. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, ISW skrev:

Nei, men sjefen kan si «Hvis du har lyst til å slutte, så er det ditt valg» og gjennom det så synes jeg det er en sammenligning som gir litt mening. 

Men det er en ganske stor forskjell for helsepersonell og leger ihvertfall er jo pliktig til å gjøre noe når de får høre at en person har tenkt til å ta selvmord. Jeg syns rett og slett det er helt feil at man for å få hjelp skal være nødt til å bevise at man vil dø gjennom å ta f.eks overdoser eller legge seg på togskinnene.

Men det er dette som er resultatet når ord ikke når frem. 

Det er min erfaring at de som har klippekort på innleggelser det er de som har masse overdoser bak seg og driver med selvskading, dvs ikke nødvendigvis de som kun bruker ord og begrunner saklig. 

Ord er tydeligvis ikke nok. Ord må bli til handlinger. Det er trist. 

Jeg sier ikke at dette gjelder alle, men veldig mange som jeg har hørt om har opplevd at de ikke blir tatt på alvor og lurer på om de skal "gjøre noe drastisk for å få hjelp".

Anonymkode: 02104...ad7

[AnonymBruker]

Hvis man truer gjentatte ganger om selvmord. Og ikke gjør det, så har jo legen ett poeng da.

 

Hvis det går inflasjon i det, og man skal ta selvmord for den minste ting, eller sier man skal, også gjør man det ikke. Hva slags reaksjon forventer du da?

 

 

Anonymkode: 66c04...53a

[ISW]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er en ganske stor forskjell for helsepersonell og leger ihvertfall er jo pliktig til å gjøre noe når de får høre at en person har tenkt til å ta selvmord. Jeg syns rett og slett det er helt feil at man for å få hjelp skal være nødt til å bevise at man vil dø gjennom å ta f.eks overdoser eller legge seg på togskinnene.

Men det er dette som er resultatet når ord ikke når frem. 

Det er min erfaring at de som har klippekort på innleggelser det er de som har masse overdoser bak seg og driver med selvskading, dvs ikke nødvendigvis de som kun bruker ord og begrunner saklig. 

Ord er tydeligvis ikke nok. Ord må bli til handlinger. Det er trist. 

Jeg sier ikke at dette gjelder alle, men veldig mange som jeg har hørt om har opplevd at de ikke blir tatt på alvor og lurer på om de skal "gjøre noe drastisk for å få hjelp".

Anonymkode: 02104...ad7

Jeg tror at dersom man begynner å lære seg at man får hjelp ved å gjøre suicidale handlinger, så er man inne på et enda farligere spor. Poenget mitt er at man må avlæres at det skal ligge en belønning i destruktive handlinger. 
 

Man kan ikke være innlagt hele tiden. Om vi liker det eller ikke, så handler helse om prioritering av små ressurser. Satt helt på spissen så hadde det vært fint hvis alle nordmenn hadde hatt en livlege som sørger for god helse, en politimann som sørger for personlig trygghet, en brannmann som kunne sørge for at ingenting brenner, osv. osv. Men samfunnet er ikke sånn. Det er knappe ressurser, de må brukes riktig, og alle må akseptere en viss risiko. 
 

En person som har 20 selvmordsforsøk bak seg må nødvendigvis selv ta et valg rundt om vedkommende vil leve eller dø. Hvis vedkommende bestemmer seg for å leve, må han finne mer hensiktsmessige mestringsmekanismer, og det er det konstruktivt å få hjelp til. Det kan ikke ligge en belønning i å gjøre noe uhensiktsmessig. 

[AnonymBruker]

Det er noe ugreit med folk som oppsøker fremmede mennesker og sier "Hvis du ikke gjør som jeg sier, kommer jeg til å ta livet av meg". 

Anonymkode: 002de...48c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, ISW skrev:

Jeg tror at dersom man begynner å lære seg at man får hjelp ved å gjøre suicidale handlinger, så er man inne på et enda farligere spor. Poenget mitt er at man må avlæres at det skal ligge en belønning i destruktive handlinger. 
 

Man kan ikke være innlagt hele tiden. Om vi liker det eller ikke, så handler helse om prioritering av små ressurser. Satt helt på spissen så hadde det vært fint hvis alle nordmenn hadde hatt en livlege som sørger for god helse, en politimann som sørger for personlig trygghet, en brannmann som kunne sørge for at ingenting brenner, osv. osv. Men samfunnet er ikke sånn. Det er knappe ressurser, de må brukes riktig, og alle må akseptere en viss risiko. 
 

En person som har 20 selvmordsforsøk bak seg må nødvendigvis selv ta et valg rundt om vedkommende vil leve eller dø. Hvis vedkommende bestemmer seg for å leve, må han finne mer hensiktsmessige mestringsmekanismer, og det er det konstruktivt å få hjelp til. Det kan ikke ligge en belønning i å gjøre noe uhensiktsmessig. 

Er enig i det du sier. Selv så har jeg aldri brukt annet enn ord for å få hjelp. Jeg har aldri gått til det skrittet at jeg har tatt overdoser eller stelt meg opp på broer og sånt for å bli sett og få hjelp. Det er bare det at man da ofte heller ikke blir tatt på alvor, og det er noe som kan gjøre at desperate mennesker tyr til handlinger og parasuicidal atferd.

Jeg skulle ønske at også de "stille lidende" også fikk hjelp like enkelt. Om man først har tatt selvmord så er det jo ingen vei tilbake.

Anonymkode: 02104...ad7

[AnonymBruker]

Legen hadde jo helt rett hun hopper ikke fra brua selv om hun har stått på den flere ganget. Hun gjør det for oppmerksomhet, at noen skal oppdage henne å kontakte helsevesenet.  Målet er innleggelse.  Så blir hun sur for at legen avslører bløffen hennes. 

Sånne personer, typisk unge jenter, burde få klar beskjed om at innleggelse er uaktuelt alltid.  De med denne type problematikk vil være innlagt og bli tatt vare på hele tiden.  De bør kun få poliklinisk behandling sånn at de må lære å finne omsorg og trøst utenfor helsevesenet. Før vis de får innleggelse blir det bare en evig runddans.  

Det står også i retningslinjene for denne type personlighetsforstyrrelser at innleggelse skal unngås. 

Anonymkode: 70880...f68

[Glitter]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Legen hadde jo helt rett hun hopper ikke fra brua selv om hun har stått på den flere ganget. Hun gjør det for oppmerksomhet, at noen skal oppdage henne å kontakte helsevesenet.  Målet er innleggelse.  Så blir hun sur for at legen avslører bløffen hennes. 

Sånne personer, typisk unge jenter, burde få klar beskjed om at innleggelse er uaktuelt alltid.  De med denne type problematikk vil være innlagt og bli tatt vare på hele tiden.  De bør kun få poliklinisk behandling sånn at de må lære å finne omsorg og trøst utenfor helsevesenet. Før vis de får innleggelse blir det bare en evig runddans.  

Det står også i retningslinjene for denne type personlighetsforstyrrelser at innleggelse skal unngås. 

Anonymkode: 70880...f68

Ingen regler (retningslinjer) uten unntak. Hvis det er en kjent pasient hvor det har vist seg at det er tomme trusler/ord og ikke reelt, så ja da er nok det rette veien å gå. Men noen har alvorlig problematikk hvor helsevesenet har sett at det blir livsfarlig dersom de ikke får hjelp. Utfordringen er jo å skille på disse gruppene hvis det ikke er noen som kjenner til pasienten som tar de i mot på legevakt, fastlege eller i psykiatrien.