Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

Hva er det er slags psykdom?

Recommended Posts

AnonymBruker

Har hatt trekkene hele livet, men det Jar blitt betydelig verre i voksen alder.

- føler meg dårligere enn andre. Kritiserer meg selv og føler andre bare gjør fornuftige ting. Jeg er dummere enn alle andre

- på samme tid som jeg føler meg bedre enn de fleste. Ikke alle, men mange.

Spesielt de som var med å mobbe meg. Jeg ser ned på dem fordi de har blitt overvektige, dvaske, og fordi de er så dumme at de tror at noen tar kritikk fra dem. Jeg er for pen til å ta imot kritikk fra dem. Jeg kan også ta mennene deres når som helst (nei æsj vil ikke).

 

Jeg snakker til kroppen min som om den er en person. Legger ikke på meg, men irriterer mer likevel over at folk legger på seg. Men jeg tar følelsen innover meg selv. Og tenker at kroppen er ubrukelig og treig fordi den ikke klarer å forbrenne en kalori i timen liksom? Treige kropp. Hvor jeg visualiserer at jeg pisker den til blods der den ikke orker å løpe

Jeg ser ned på mamma for at hun ikke tok høyere utdannelse. Og for at vi ikke har reist mer. Er livredd for å bli lik henne. Men jeg har innmari mange trekk fra familien min at jeg nesten føler det er skummelt og ufrivilllig. Kanskje jeg bare skal glemme drømmene mine? Fordi ingen i familien har vært i nærheten. Det ligger bare ikke i vårt blod? 
Har aldri følt meg fattig, men lurer egentlig litt siden mamma bare har vært slik hjemme person. Har liksom aldri anledning når jeg spør om vi skal til utlandet!!  Eller noe.

Bynenneske er hun ikke heller. Føler det hun ikke vil innse hvor gammel hun blir til sinns fort der hun går innafor egen kommune i flere år i strekk. Kanskje Oslo 1 gang i året. 
 

Har så angst for å bli fattig som henne. Hun ser ikke seg selv som fattig. Men herregud så kjedelig man blir som voksen. Jeg har ikke hatt sex en gang. Og turte ikke gå for han siste jeg likte heller, der ser man dette med at jeg ikke har egne meninger :( det er et trekk fra mamma. Og nå går jeg bare rundt og er sont på henne og ser ned på henne fordi hun ikke kunne være mer sånn kul og vite litt mer. 
 

 

Anonymkode: 1e538...39e

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Blir også forferdelig irritert om jeg må kommunisere med tunghørte eller folk som ikke kan snakke ordentlig. Spesielt tunghørte, tenker liksom «jaja dette er fremtiden» ubrukelig kropp som ikke kan beholde hørsel

Anonymkode: 1e538...39e

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt trekkene hele livet, men det Jar blitt betydelig verre i voksen alder.

- føler meg dårligere enn andre. Kritiserer meg selv og føler andre bare gjør fornuftige ting. Jeg er dummere enn alle andre

- på samme tid som jeg føler meg bedre enn de fleste. Ikke alle, men mange.

Spesielt de som var med å mobbe meg. Jeg ser ned på dem fordi de har blitt overvektige, dvaske, og fordi de er så dumme at de tror at noen tar kritikk fra dem. Jeg er for pen til å ta imot kritikk fra dem. Jeg kan også ta mennene deres når som helst (nei æsj vil ikke).

 

Jeg snakker til kroppen min som om den er en person. Legger ikke på meg, men irriterer mer likevel over at folk legger på seg. Men jeg tar følelsen innover meg selv. Og tenker at kroppen er ubrukelig og treig fordi den ikke klarer å forbrenne en kalori i timen liksom? Treige kropp. Hvor jeg visualiserer at jeg pisker den til blods der den ikke orker å løpe

Jeg ser ned på mamma for at hun ikke tok høyere utdannelse. Og for at vi ikke har reist mer. Er livredd for å bli lik henne. Men jeg har innmari mange trekk fra familien min at jeg nesten føler det er skummelt og ufrivilllig. Kanskje jeg bare skal glemme drømmene mine? Fordi ingen i familien har vært i nærheten. Det ligger bare ikke i vårt blod? 
Har aldri følt meg fattig, men lurer egentlig litt siden mamma bare har vært slik hjemme person. Har liksom aldri anledning når jeg spør om vi skal til utlandet!!  Eller noe.

Bynenneske er hun ikke heller. Føler det hun ikke vil innse hvor gammel hun blir til sinns fort der hun går innafor egen kommune i flere år i strekk. Kanskje Oslo 1 gang i året. 
 

Har så angst for å bli fattig som henne. Hun ser ikke seg selv som fattig. Men herregud så kjedelig man blir som voksen. Jeg har ikke hatt sex en gang. Og turte ikke gå for han siste jeg likte heller, der ser man dette med at jeg ikke har egne meninger :( det er et trekk fra mamma. Og nå går jeg bare rundt og er sont på henne og ser ned på henne fordi hun ikke kunne være mer sånn kul og vite litt mer. 
 

 

Anonymkode: 1e538...39e

Aspergers?

Anonymkode: 52542...8ad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fionys

Det beste er å kontakte fastlegen. Det blir jo helt tullete at folk her inne skal gjette om du har en diagnose.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Aspergers?

Anonymkode: 52542...8ad

Tror jeg også.

Anonymkode: f8656...02c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...