Blir hjernen ødelagt av mange depresjoner?

[Glitter]

Jeg har siden jeg var ni år slitt med tilbakevendende depresjoner. Etter hvert som jeg har blitt eldre har de kommet tettere, men jeg hadde likevel perioder hvor jeg ikke var deprimert. Var absolutt ikke lykkelig, men heller ikke deprimert. 

Siden april 2016 har jeg derimot vært konstant deprimert bortsett fra tre perioder med oppspilthet som har vart 10-14 dager. På høyt nok nivå til at det kan kalles hypomani, men de mener mine hypomanier er en del av mitt borderline synptombilde. At i stedet for raske svigninger så er jeg stabilt nede, men en sjelden gang går jeg rett opp i taket. 

I hvert fall. Fra april 2016 til juni 2017 var jeg konstant alvorlig deprimert. Etter det har graden av depresjon variert, men den har vært der hele tiden (bortsett fra de tre periodene). Jeg begynner jo å lure på om hjernen min gradvis har tatt skade av alle de tilbakevendende depresjonene? At det nå har blitt så kronisk at jeg må leve med dette resten av livet? 

Når man har vært så mye deprimert som jeg har, med økende hyppighet og til slutt hittil over 4 år med depresjon, har det da kommet til et punkt at det ikke er mulig å bli frisk? Depresjon har jo blitt min normaltilstand, men så settes jeg selvsagt ekstra ut av spill når jeg går inn i veldig tung depresjon. Da kan jeg bli liggende helt paralysert. Når jeg ikke er alvorlig deprimert så klarer jeg å trene og lage meg middag. Alt annet må jeg presse meg til. Som å gjøre husarbeid. 

Dessuten synes jeg det er rart jeg har diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse? Det passet mer før da jeg hadde depresjon av og på. Nå er jeg jo deprimert hele tiden. Det er bare graden av det som varierer. 

Kan hjernen min være permanent skadet? 

[AnonymBruker]

Tror tilbakevendende depressiv lidelse passer, det betyr bare at man har hatt minst to depresjoner, noe som er gjeldende for deg. Har hørt at man kan få langvarig eller permanent «hjerneskade» i form av nedsatt kognitiv funksjon, men tviler på at man kan få en hjerneskade som fører til at man blir kronisk deprimert. 

Anonymkode: 2bfdd...57d

[Glitter]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror tilbakevendende depressiv lidelse passer, det betyr bare at man har hatt minst to depresjoner, noe som er gjeldende for deg. Har hørt at man kan få langvarig eller permanent «hjerneskade» i form av nedsatt kognitiv funksjon, men tviler på at man kan få en hjerneskade som fører til at man blir kronisk deprimert. 

Anonymkode: 2bfdd...57d

Da er det jo et stort spenn da hvis noen får diagnosen fordi de har hatt 2-3 depresjoner, mens andre slik som meg har hatt 2-3 depresjoner hvert år i årevis før det har utviklet seg til å bli konstant. Men slik er det jo med mange diagnoser. Stort spenn og ulik alvorlighetsgrad. 

Jeg vet ikke om jeg har nedsatt kognitiv funksjon, men jeg har alexithymi, som slik jeg forstår det er nedsatt evne til å beskrive og gjenkjenne følelser. Jeg svarer ofte at jeg vet ikke hvordan jeg har det eller at følelsene mine bare er et kaos som jeg ikke greier å sortere. Da må jeg ofte ha hjelp av behandler til å skjønne hva jeg føler. Også er jeg veldig sårbar for stress og ytre påvirkning. Da blir jeg helt kake i hodet og kan slite med å følge med på hva folk sier. Faller ut av samtalen og inn i min egen verden. 

Jeg føler jeg er i min egen verden store deler av tiden. Klarer ikke koble meg på. 

Jeg tenkte ikke som en direkte hjerneskade, men at det er noe i hjernekjemien som kommer i kronisk ubalanse. Som rett og slett ikke går an å gjøre noe med. Det føles sånn for meg i hvert fall. Det har lagt seg et teppe over hjernen min og jeg ser ikke lenger fargene i verden. Verden er ulike nyanser av gråtoner. Det er fargene jeg har søkt når jeg har ruset meg. Men rus gjør alt verre så det gjør jeg ikke. 

[kupton]

Gjentatte depresjoner gir nedsatt kognitiv funksjon. Dessverre senkes terskelen for en ny depresjon for hver episode en gjennomgår. Det kan ende med en kronisk, lang depresjon. 
 

Jeg tror du har en feil/ubehandlet BP. 

[Gondor]

Jeg tror ikke man får permanente hjerneskader av å være depressiv, men jeg tror at sinnet eller hjernen venner seg til det og søker dit som minste motstands vei. Jeg har også vært mye deprimert, men har fått diagnosen bipolar pga oppturene. Sinnet mitt søker ofte til det depressive når jeg er i en vanskelig periode, men på den annen side kan jeg bli veldig optimistisk også. Også kræsjer de to tilstandene og så blir det bare tull. Opplever du det? At du er Janus med de to ansiktene?

 

[Glitter]

5 minutter siden, kupton skrev:

Gjentatte depresjoner gir nedsatt kognitiv funksjon. Dessverre senkes terskelen for en ny depresjon for hver episode en gjennomgår. Det kan ende med en kronisk, lang depresjon. 
 

Jeg tror du har en feil/ubehandlet BP. 

Jeg har jo trodd det jeg også, men de skal absolutt ha det til at det er en del av min personlighetsforstyrrelse. Har gitt litt opp akkurat det der. 

1 minutt siden, Gondor skrev:

Jeg tror ikke man får permanente hjerneskader av å være depressiv, men jeg tror at sinnet eller hjernen venner seg til det og søker dit som minste motstands vei. Jeg har også vært mye deprimert, men har fått diagnosen bipolar pga oppturene. Sinnet mitt søker ofte til det depressive når jeg er i en vanskelig periode, men på den annen side kan jeg bli veldig optimistisk også. Også kræsjer de to tilstandene og så blir det bare tull. Opplever du det? At du er Janus med de to ansiktene?

 

Jeg kan i perioder være optimistisk i tankene mine, men ikke i følelsene. For eksempel tenker jeg at jeg skal klare å komme ut i litt jobb. Det er jo det jeg vil og klamrer meg fast til det. Samtidig så føles det helt uoppnåelig slik ting er nå. Og jeg føler meg som to separate personer. Den fornuftstyrte og den følelsesstyrte. Fragmenteringen der er så stor at jeg ikke klarer å identifisere meg med min destruktive og følelsesstyrte side. Jeg vet ikke om det var det du mente da. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, kupton skrev:

Gjentatte depresjoner gir nedsatt kognitiv funksjon. Dessverre senkes terskelen for en ny depresjon for hver episode en gjennomgår. Det kan ende med en kronisk, lang depresjon. 
 

Jeg tror du har en feil/ubehandlet BP. 

Seriøst? Gjelder det også for kortvarige depresjoner? Fikk min første depresjon som 16-åring, og i begynnelsen hadde jeg brått startende  moderate depresjoner, men de gikk brått over etter 3-4 uker. Hadde slike episoder sikkert 6 ganger i året i 2 år, før depresjonene ble lengre og alvorligere. I de 2 årene hadde jeg også 2-3 hypomanier og en blandet episode. Nå, 5 år senere er jeg deprimert mesteparten av tiden, ofte moderat eller alvorlig, men i gode perioder er det lett depresjon. Det er bare en sjelden gang i blant at jeg ikke er deprimert. Betyr dette at jeg kan forbli deprimert hele livet? Er det usannsynlig  at jeg kan bli frisk fra depresjonen, og aldri bli deprimert igjen? 

Anonymkode: 2bfdd...57d

[Gondor]

4 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg har jo trodd det jeg også, men de skal absolutt ha det til at det er en del av min personlighetsforstyrrelse. Har gitt litt opp akkurat det der. 

Jeg kan i perioder være optimistisk i tankene mine, men ikke i følelsene. For eksempel tenker jeg at jeg skal klare å komme ut i litt jobb. Det er jo det jeg vil og klamrer meg fast til det. Samtidig så føles det helt uoppnåelig slik ting er nå. Og jeg føler meg som to separate personer. Den fornuftstyrte og den følelsesstyrte. Fragmenteringen der er så stor at jeg ikke klarer å identifisere meg med min destruktive og følelsesstyrte side. Jeg vet ikke om det var det du mente da. 

Jo, det var akkurat det jeg mente. Det er vanskelig å identifisere seg med den dårlige siden, for det gjør jo så sabla vondt! Før medisinering visste jeg aldri hvem jeg var da jeg våknet om morgenen. Nå har jeg det mye bedre, men jeg tror aldri jeg blir helt bra. Det sitter for hardt i. Hva føler du om det?

[AnonymBruker]

41 minutter siden, kupton skrev:

Jeg tror du har en feil/ubehandlet BP. 

Kan feil/ubehandlet BP føre til kronisk ustabilitet og hyppig selvskading? Det er vel mitt drøyt å sette diagnoser på noen man kun kjenner over nett. Hvorfor har du ikke tiltro til hennes utredere?

Anonymkode: 4421b...962

[frosken]

2 timer siden, Glitter skrev:

Jeg har jo trodd det jeg også, men de skal absolutt ha det til at det er en del av min personlighetsforstyrrelse. Har gitt litt opp akkurat det der. 

 

Blir ikke du behandlet med lamictal, slik at du behandles tilsvarende det du ville ha blitt med en BP2-diagnose?

2 timer siden, kupton skrev:

Gjentatte depresjoner gir nedsatt kognitiv funksjon. Dessverre senkes terskelen for en ny depresjon for hver episode en gjennomgår. Det kan ende med en kronisk, lang depresjon. 
 

Jeg tror du har en feil/ubehandlet BP. 

 

[AnonymBruker]

Jeghar fått påvist nedsatt kognitiv svikt pga depresjon (i følge nevropsykologen) så ja om depresjonen er alvorlig og lang nok så kan du  bli permanent skadet av det. Jeg er bare 23år.

Anonymkode: 41155...fb1

[AnonymBruker]

Jeg tror hjernen kan bli skadet av mentale lidelser. De tok CT på meg fordi de mistenkte en lett redusert kognitiv fungering, men CT var normal 

Anonymkode: 97867...027

[Glitter]

11 timer siden, Gondor skrev:

Jo, det var akkurat det jeg mente. Det er vanskelig å identifisere seg med den dårlige siden, for det gjør jo så sabla vondt! Før medisinering visste jeg aldri hvem jeg var da jeg våknet om morgenen. Nå har jeg det mye bedre, men jeg tror aldri jeg blir helt bra. Det sitter for hardt i. Hva føler du om det?

Jeg våkner som oftest veldig tom og depressiv, også vet jeg aldri om jeg vil klare å holde destruktive meg unna den dagen. Jeg vet ikke om jeg vil klare å føle meg som én person. Tror aldri jeg har gjort det. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan feil/ubehandlet BP føre til kronisk ustabilitet og hyppig selvskading? Det er vel mitt drøyt å sette diagnoser på noen man kun kjenner over nett. Hvorfor har du ikke tiltro til hennes utredere?

Anonymkode: 4421b...962

Jeg har jo borderline, men det går an å ha bipolar i tillegg. Det er veldig mye med borderline-diagnosen jeg ikke kjenner meg igjen i, men jeg kjenner meg nok igjen til å være enig. Likevel mener jeg det er noe mer som styrer meg. Dessuten selvskader jeg ikke hyppig. Har hatt et tilbakefall sideb mai med 4 episoder og ja det er hyppig, men det er et tilbakefall. Som jeg skal ut fra. Før det gikk det ca seks måneder mellom hver gang i to år. 

9 timer siden, frosken skrev:

Blir ikke du behandlet med lamictal, slik at du behandles tilsvarende det du ville ha blitt med en BP2-diagnose?

 

Ja, jeg går på 200 mg Lamictal og 75 mg Truxal, så er ikke det at det er SÅ viktig, jeg bare synes det er dumt at så mye bare skal henges på knaggen "borderline". Også vet ikke jeg om det er noen annen behandling enn medisiner man får ved bipolar, men. Synes bare det er rart at jeg får diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse også avfeies hypomaniene med et atypisk svigningsmønster ved borderline. Jeg stoler på behandleren min, jeg bare lurer på om hun har sett seg litt blind på meg. 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeghar fått påvist nedsatt kognitiv svikt pga depresjon (i følge nevropsykologen) så ja om depresjonen er alvorlig og lang nok så kan du  bli permanent skadet av det. Jeg er bare 23år.

Anonymkode: 41155...fb1

Det var leit å høre. 

Endret 10. juli 2020 av Glitter

[RamonaK]

Jeg tror hjernen min er litt ødelagt den også. Hukommelsen er veldig dårlig, jeg er ukonsentrert og distre. Jeg måtte ta en sånn kognitiv test, men scora visst over gjennomsnittet, noe jeg synes er rart ettersom det var mange spørsmål jeg ikke klarte som jeg tror den gamle jeg hadde klart. Har du tatt en sånn test? 

[Glitter]

11 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg tror hjernen min er litt ødelagt den også. Hukommelsen er veldig dårlig, jeg er ukonsentrert og distre. Jeg måtte ta en sånn kognitiv test, men scora visst over gjennomsnittet, noe jeg synes er rart ettersom det var mange spørsmål jeg ikke klarte som jeg tror den gamle jeg hadde klart. Har du tatt en sånn test? 

Jeg har tatt test hos nevropsykolog for to år siden tror jeg. Jeg scora ikke over gjennomsnittet i hvert fall, men vet jo ikke om det har gått nedover siden da eller ikke. 

[RamonaK]

Akkurat nå, Glitter skrev:

Jeg har tatt test hos nevropsykolog for to år siden tror jeg. Jeg scora ikke over gjennomsnittet i hvert fall, men vet jo ikke om det har gått nedover siden da eller ikke. 

Men jeg er litt skeptisk til sånne tester, spørsmålene var vel egentlig ikke helt relatert til det jeg sliter med. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Glitter skrev:

Jeg har jo borderline, men det går an å ha bipolar i tillegg. Det er veldig mye med borderline-diagnosen jeg ikke kjenner meg igjen i, men jeg kjenner meg nok igjen til å være enig. Likevel mener jeg det er noe mer som styrer meg. Dessuten selvskader jeg ikke hyppig. Har hatt et tilbakefall sideb mai med 4 episoder og ja det er hyppig, men det er et tilbakefall. Som jeg skal ut fra. Før det gikk det ca seks måneder mellom hver gang i to år. 

Ja, jeg går på 200 mg Lamictal og 75 mg Truxal, så er ikke det at det er SÅ viktig, jeg bare synes det er dumt at så mye bare skal henges på knaggen "borderline". Også vet ikke jeg om det er noen annen behandling enn medisiner man får ved bipolar, men. Synes bare det er rart at jeg får diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse også avfeies hypomaniene med et atypisk svigningsmønster ved borderline. Jeg stoler på behandleren min, jeg bare lurer på om hun har sett seg litt blind på meg. 

Skjønner godt at det er frustrerende å ikke helt vite. Men du har jo flere diagnoser, i tillegg til tilbakevendende depressiv lidelse og eupf, og da er det ikke rart at du sliter sånn. Jeg vil ikke ramse opp alle diagnosene du har sagt at du har, men summen av alle sammen kan kanskje gi deg de symptomene du har i dag? Jeg tror at oppstemte perioder ikke nødvendigvis må være hypomani, det kan like gjerne være kroppens/sinnets måte å kompensere for alt det triste og negative. Det sa i alle fall en behandler til meg en gang. Jeg har bipolar, og det er ikke alltid like lett å skille mellom hypomani og en ekstra god periode hvor man er oppstemt.  

Sinnet mitt er noen ganger styrt av ytre påvirkninger, og sinnet mitt kan bli veldig dystert over en periode uten at det er klinisk depresjon. Likedan kan sinnet mitt være veldig lyst og oppstemt uten at det er klinisk hypomani. Det er viktig å skille på det som kommer innenfra uten åpenbar grunn og det som er en naturlig reaksjon på ytre belastninger. Når det er sagt så kan for all del nye bipolare episoder også utløses av ytre stress og ikke bare av det indre, biologiske. Jeg må si at jeg er veldig glad jeg ikke er lege, for det må være fryktelig vanskelig å finne ut av disse tingene! Men inntil videre ville jeg ha stolt på de som har utredet deg mer enn oss her inne. De kjenner deg tross alt mye, mye bedre enn det vi gjør her og de har sett deg i virkeligheten og vet hvordan du fungerer og opptrer i virkeligheten. 

Anonymkode: 4421b...962

[Glitter]

43 minutter siden, RamonaK skrev:

Men jeg er litt skeptisk til sånne tester, spørsmålene var vel egentlig ikke helt relatert til det jeg sliter med. 

Åja, ja jeg vet ikke. Husker lite av spørsmålene. 😛

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner godt at det er frustrerende å ikke helt vite. Men du har jo flere diagnoser, i tillegg til tilbakevendende depressiv lidelse og eupf, og da er det ikke rart at du sliter sånn. Jeg vil ikke ramse opp alle diagnosene du har sagt at du har, men summen av alle sammen kan kanskje gi deg de symptomene du har i dag? Jeg tror at oppstemte perioder ikke nødvendigvis må være hypomani, det kan like gjerne være kroppens/sinnets måte å kompensere for alt det triste og negative. Det sa i alle fall en behandler til meg en gang. Jeg har bipolar, og det er ikke alltid like lett å skille mellom hypomani og en ekstra god periode hvor man er oppstemt.  

Sinnet mitt er noen ganger styrt av ytre påvirkninger, og sinnet mitt kan bli veldig dystert over en periode uten at det er klinisk depresjon. Likedan kan sinnet mitt være veldig lyst og oppstemt uten at det er klinisk hypomani. Det er viktig å skille på det som kommer innenfra uten åpenbar grunn og det som er en naturlig reaksjon på ytre belastninger. Når det er sagt så kan for all del nye bipolare episoder også utløses av ytre stress og ikke bare av det indre, biologiske. Jeg må si at jeg er veldig glad jeg ikke er lege, for det må være fryktelig vanskelig å finne ut av disse tingene! Men inntil videre ville jeg ha stolt på de som har utredet deg mer enn oss her inne. De kjenner deg tross alt mye, mye bedre enn det vi gjør her og de har sett deg i virkeligheten og vet hvordan du fungerer og opptrer i virkeligheten. 

Anonymkode: 4421b...962

Takk for interessant innlegg. Ja det kan jo være noe slikt som du beskriver også, men jeg blir bare så frustrert av å ikke vite hundre%. Min verden er ganske svart/hvit, så å være litt av så mye blir bare forvirrende. 😅

[AnonymBruker]

Ja, IQ'en synker år for år. Hjelper ikke å være ufør heller. Får ingen input, og blir sløvere og sløvere.

Anonymkode: 16be3...f80

[kupton]

På 9.7.2020 den 23.02, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du ikke tiltro til hennes utredere?

1. Fordi jeg vet hvor dårlig den diagnostiske kompetansen er blant alt for mange som arbeider i norsk psykiatri.

2. Fordi hun debuterte med depresjon allerede som niåring. Tidlig debut er en klar indikasjon på bipolar etiologi.

3. Fordi hun har hatt hypomanier.

4. Fordi hun har stadig nye depresjoner. Når bipolar lidelse blir behandlet som unipolare depresjoner, øker frekvensen av depressive perioder.