Gå til innhold

Barnet mitt er så redd for alt mulig


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hun er bare 4 år, men helt siden hun var ca 2 år har hun stadig utviklet nye fobier. Jeg velger å kalle det for det fordi nivå av redsel ofte er panikkartet.

Det startet med at hun fikk panikk hver gang vi skulle vaske håret. Det er ubehaget med  å få vann i øynene som skremmer henne og hun blir helt vill. Hyler og gråter høylytt til tross for at vi har prøvd svært mange lindrende metoder. Sjampoer/ såpe som ikke svir i øynene. Vaskeklut foran øynene. Dusj caps osv osv. Fobien har vart i over 2 år og det blir bare verre. Hun kan begynne å gråte bare vi snakker om å vaske håret.

Hun er også ekstremt redd for alt som har med leger og helsesjekk å gjøre. Eller alt medisinsk forøvrig. Hun kan begynne å gråte bare vi prater om å gå til legen med henne når hun er syk. Eller at det er snakk om at hun må ha medisiner. På legekontroll kan hun hyle gråte høylytt og skjelve bare legen kikker henne i ørene. Og å få i henne medisiner eller måle feber er nesten umulig. 

Hun har fra hun var bitteliten alltid vært glad i dyr. Særlig hunder og katter. Vi bor også i nærheten av en gård med mange kjekke og tamme dyr. Blant annet en svært kosen og rolig barnekjær hund hun har kost mye med fra hun var 1-2 år. Til tross for dette blir hun stadig mer og mer redd for dyr. Særlig hunder.

Vi vet ikke om noen spesielle skumle episoder som har utløst denne frykten. Verken når det gjelder hårvask, helsekontroller eller møter med dyr. Ingen av oss foreldre har noen av disse eller tilsvarende fobier som kan ha påvirket henne.

Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Er det for tidlig til å ta noen vurderinger allerede nå? Kanskje hun vokser det for seg?

Skal innrømme jeg ofte tenker at dette er en slags barneangst fremfor vanlig frykt. Men da får jeg kjeft av familiemedlemmer fordi det er ‘farlig’ å bruke slike begrep. Ihvertfall så tidlig. Men jeg kan virkelig ikke se at denne intense redselen som fører til total panikk atferd, kan være noe annet enn en slags barneangst?!

Sånn forøvrig kommer hun fra et trygt og godt hjem og er et sprudlende og lykkelig barn forøvrig. 
 

Håper jeg får noen gode råd her♥️

Anonymkode: 67bbc...34b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Kan du ikke ta en telefon til helsestasjon og høre. De har både leger og psykologer. Enig i at man ikke skal kalle alt for angts, men når frykten er så stor Aten påvirker livet hennes i så stor grad, da er det på tide og gjøre noen tiltak. 

Anonymkode: 7d468...c3a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hun i barnehagen? Hvis hun sliter med det samme der så kan de bringe PPT inn på banen. Det er gjort med begge mine barn. De var rundt samme alder som din datter. Ikke sammr utfordringer, men ja. Den ene sønnen ble etter hvert henvist til BUP. Han andre ble det satt opp en slags plan hvordan jobbe med det han slet med, og det ser ut til å ha fungert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke unormalt at barn har perioder hvor de blir redde for ting. Sønnen min hadde 1 år hvor han var livredd for å klippe håret. Men siden datteren din utvikler nye "fobier" uten triggende hendelser tror jeg jeg hadde kontaktet fastlegen hennes og spurt om råd, og kanskje få en henvisning videre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
På 14.7.2020 den 9.49, Glitter skrev:

Hvordan er hun i barnehagen? Hvis hun sliter med det samme der så kan de bringe PPT inn på banen. Det er gjort med begge mine barn. De var rundt samme alder som din datter. Ikke sammr utfordringer, men ja. Den ene sønnen ble etter hvert henvist til BUP. Han andre ble det satt opp en slags plan hvordan jobbe med det han slet med, og det ser ut til å ha fungert. 

Vi har nevnt det på foreldremøte, men verken ped.leder eller andre ansatte har reagert på noe spesielt fordi hun ikke blir eksponert for de tingene hun er redd der. Der er verken hunder, dusj eller helsepersonell til stedet;) Det er forsåvidt andre ting hun også er redd for, men ikke noe de har hengt seg opp i foreløpig. Kanskje dette igjen er en bekreftelse på at det er for tidlig og at vi heller bør se det an og ta tak om det vedvarer? Feks når hun nærmer seg skolealder? Eller vente til evt barnehageansatte reagerer på noe og tipser om å ta det videre. 

Anonymkode: 67bbc...34b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...