Jump to content
Sign in to follow this  
Eva Sofie

Depresjon og fysiske reaksjoner som følge av den

Recommended Posts

Eva Sofie

Hvorfor jobber kroppen så uhensiktsmessig når man er deprimert? Skulle man ikke tro at den kjempet for å gi deg energi og livslyst tilbake?

Min opplevelse er at den gjør meg trøtt og uopplagt. Vil sove mest mulig. Får dårligere matlyst og går ned mer enn 1 kg i uken. Blir sliten av det som til vanlig går lekende lett i dagliglivet av aktiviteter. Aktiviteter i dagliglivet føles uten riktig mening og de føles også uoverkommelige fordi jeg ikke har krefter til å holde på. Orker ikke være sosial. Vil helst ikke treffe folk. Gjennomføringsevnen og evne til å ta beslutninger blir nedsatt. Har mye hodepine, sikkert fordi jeg drikker for lite. Det er visst ikke bra siden jeg går på Topimax hvor det er fare for asidoze står det visst. Det er bare meningsløse ord i en bok.

Bare etter å ha stelt meg på badet i går kveld, følte jeg meg utmattet fysisk sett. Hjertet slo raskt mens pulsen var som vanlig rolig. Det var en merkelig opplevelse. Det var ikke medikamentpåvirket, for jeg hadde ikke tatt medisiner. Har opplevd det før når jeg har vært psykisk dårlig, så fenomenet i seg er ikke nytt.

Denne gangen er trolig ikke tilbakefallet av depresjonen endogen (uten forklarlig årsak) som mine tidligere tilbakefall, men kan tilbakeføres til en spesiell hendelse for snart to uker siden som ble veldig vanskelig for meg og som jeg og psykologen jobber med, men samtidig er det jo "tid for" mitt naturlige tilbakefall av tilbakevendende depresive tilstand, hvert 3. år om høsten/tidlig vinter en gang, så da spiller det kanskje ikke noen rolle om hvordan og hva...

Ja, ja, livet går sin gang og vi danser etter åkke som...

Edited by Eva Sofie

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Villanda
3 timer siden, Eva Sofie skrev:

Hvorfor jobber kroppen så uhensiktsmessig når man er deprimert? Skulle man ikke tro at den kjempet for å gi deg energi og livslyst tilbake?

Min opplevelse er at den gjør meg trøtt og uopplagt. Vil sove mest mulig. Får dårligere matlyst og går ned mer enn 1 kg i uken. Blir sliten av det som til vanlig går lekende lett i dagliglivet av aktiviteter. Aktiviteter i dagliglivet føles uten riktig mening og de føles også uoverkommelige fordi jeg ikke har krefter til å holde på. Orker ikke være sosial. Vil helst ikke treffe folk. Gjennomføringsevnen og evne til å ta beslutninger blir nedsatt. Har mye hodepine, sikkert fordi jeg drikker for lite. Det er visst ikke bra siden jeg går på Topimax hvor det er fare for asidoze står det visst. Det er bare meningsløse ord i en bok.

Bare etter å ha stelt meg på badet i går kveld, følte jeg meg utmattet fysisk sett. Hjertet slo raskt mens pulsen var som vanlig rolig. Det var en merkelig opplevelse. Det var ikke medikamentpåvirket, for jeg hadde ikke tatt medisiner. Har opplevd det før når jeg har vært psykisk dårlig, så fenomenet i seg er ikke nytt.

Denne gangen er trolig ikke tilbakefallet av depresjonen endogen (uten forklarlig årsak) som mine tidligere tilbakefall, men kan tilbakeføres til en spesiell hendelse for snart to uker siden som ble veldig vanskelig for meg og som jeg og psykologen jobber med, men samtidig er det jo "tid for" mitt naturlige tilbakefall av tilbakevendende depresive tilstand, hvert 3. år om høsten/tidlig vinter en gang, så da spiller det kanskje ikke noen rolle om hvordan og hva...

Ja, ja, livet går sin gang og vi danser etter åkke som...

Det høres kjent ut!  Mine sterkeste symptom nå er konsentrasjonsvansker, ambivalens og ja, utmattelse. Fysisk utmattelse. Rart at en depresjon kan få en til å føle seg SÅ fysisk dårlig.

Oi, en kg ned i uken er mye når du allerede er undervektig. Jeg har mindre lyst på vanlig mat innimellom, men får nok i meg nok energi og vel så det. Jeg har uansett en del å gå på. Må ned 4 kg for å oppnånormal BMI. Aldri utilsikta ned i vekt siden før Tolvon/Remeron/Quetiapin. 

Rart at vi blir så fysisk utmatta av så lite. Samtidig er jo det en del av depresjonen. En stor del for min del.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eva Sofie
46 minutter siden, Villanda skrev:

Det høres kjent ut!  Mine sterkeste symptom nå er konsentrasjonsvansker, ambivalens og ja, utmattelse. Fysisk utmattelse. Rart at en depresjon kan få en til å føle seg SÅ fysisk dårlig.

Oi, en kg ned i uken er mye når du allerede er undervektig. Jeg har mindre lyst på vanlig mat innimellom, men får nok i meg nok energi og vel så det. Jeg har uansett en del å gå på. Må ned 4 kg for å oppnånormal BMI. Aldri utilsikta ned i vekt siden før Tolvon/Remeron/Quetiapin. 

Rart at vi blir så fysisk utmatta av så lite. Samtidig er jo det en del av depresjonen. En stor del for min del.

Jeg tenkte mens jeg skrev hovedinnlegget, at det er så lett å komme med råd om å være i aktivitet, gå tur, opprettholde normal døgnrytme, forsøke å være sosial osv. - og jeg har jo selv gjort det... Men det er sannelig noe helt annet når hver eneste ene celle i kroppen stritter imot det du vet er til det beste for deg selv. Og det hjelper ikke på å bruke energi å tenke at "jeg burde ha..." Psykologen min sier at ord som burde, skulle og ville, burde ha vært avskaffet fordi de i seg er meningsløse ord å gjenta for seg selv - og han har jo helt rett.

Dagen i dag ser i det minste ut til å bli litt bedre. Jeg har allerede orket å sitte med PC-en i tre ganger så lang tid som sammenlagt i hele går til sammen. I dag får jeg også en god venninne på besøk til lunsj. Planlegger å lage hjemmelaget tomatsuppe til henne med hardkokte egg og rundstykker til. Vet bare ikke helt hvor hente de fysiske kreftene fra til å stå på kjøkkenet, men vi er ofte sterkere enn vi tror når det gjelder har jeg erfart - så kan jeg slappe av etterpå. Kanskje får jeg energi av besøket ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Villanda
49 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg tenkte mens jeg skrev hovedinnlegget, at det er så lett å komme med råd om å være i aktivitet, gå tur, opprettholde normal døgnrytme, forsøke å være sosial osv. - og jeg har jo selv gjort det... Men det er sannelig noe helt annet når hver eneste ene celle i kroppen stritter imot det du vet er til det beste for deg selv. Og det hjelper ikke på å bruke energi å tenke at "jeg burde ha..." Psykologen min sier at ord som burde, skulle og ville, burde ha vært avskaffet fordi de i seg er meningsløse ord å gjenta for seg selv - og han har jo helt rett.

Dagen i dag ser i det minste ut til å bli litt bedre. Jeg har allerede orket å sitte med PC-en i tre ganger så lang tid som sammenlagt i hele går til sammen. I dag får jeg også en god venninne på besøk til lunsj. Planlegger å lage hjemmelaget tomatsuppe til henne med hardkokte egg og rundstykker til. Vet bare ikke helt hvor hente de fysiske kreftene fra til å stå på kjøkkenet, men vi er ofte sterkere enn vi tror når det gjelder har jeg erfart - så kan jeg slappe av etterpå. Kanskje får jeg energi av besøket ;)

Ja, det er lett å komme med råd. Hvis noen trur det er veldig lett å ta seg sammen kan jeg ha lyst å spørre: Hvor lett er det for deg å komme deg ut og mosjonere,  servere gjester m.m. når du har høy feber og influensa?

Men jeg trur jo at det er bra å være i litt aktivitet selv om det er tungt, bare at det er vanskelig å finne balansen. Blir det for mye, blir jeg bare dårligere senere på dagen. Blir det mye for mye, påvirker det formen negativt i flere dager. Har brent meg på jobb. Gått greit, følt mestring, fikk til noe de andre ikke gjorde, på jobb. Vært ok der og da,  men så PLUTSELIG kommer den fysiske utmattelsen hvor det er tungt å holde oppe hodet. 

Har hørt det du skriver om "burde", men tar meg selv i å bruke det ordet.

Jobber du fra PCen?

Har som mål i dag å jobbe litt med prosjekt kvalitetsforbedring mtp ernæring på sykehjem, og å gå litt ute. Så er det time på stemningspoliklinikken da.

Så flink du er. Jeg har kun servert kaffi når har hatt besøk.., men det er bare korte besøk da. Trøtt av for lenge. 

Ja. vi gjør nok det. Greier ner enn vi trur. Jeg er ikke like god på å ta meg sammen som før.  Men når jeg har barna greier jeg tvinge meg selv mer. Men blir da strffa med utmattelse i etterkant 

Kos deg så godt du kan med besøket!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...