Gå til innhold

Hva er et godt liv for ensomme uføre?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Leste et intervju med professor i medisinsk etikk Reidun Førde i Aftenposten nylig. Hun uttale bl.a. dette om koronahåndteringen: "Vi var så livredde for å få smitten inn på sykehjemmene at flere måtte dø alene". Men det er en annen sak.

Hun fikk også spørsmålet: "Hva er et godt liv?".

Da svarte hun: "Det å få bruke seg på en meningsfylt måte. Gode relasjoner. Vi har et samfunn som i veldig stor grad verdsetter enkeltindivider, enkeltpasienten, med et godt liv er noe større. Det er å høre sammen. Det er oss".

Betyr dette at livet et kjørt for oss uten venner og egen familie som også er uføre med lange innholdsløse dager?

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/9v5Vl9/vi-var-saa-livredde-for-aa-faa-smitten-inn-paa-sykehjemmene-at-flere-maatt

Anonymkode: 24ead...224

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange av de som er alvorligere psykisk syke er uten venner ja. En kan jo lure hva slags liv det er. 

Anonymkode: 6bf98...d07

Jeg tror ikke folk flest forstår hvordan det er.

Tenk deg hvordan det er å sitte på enecelle i årevis. De fleste hadde blitt gale etter 3 måneder.

Anonymkode: ae175...844

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den kommunale helsetjenesten har i mange kommuner et tilbud med bl annet turgrupper og matgrupper som man kan delta på hvis man har falt utenfor. Da har man i hvert fall en eller flere relasjoner når man er med i de gruppene. Fra disse relasjonene kan man bygge videre på å få seg venner og kontakter ut i det virkelige livet. Jeg vet av flere som har dratt mye nytte av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke ufør, men er langtidssykemeldt blant annet på grunn av psykiske problemer. Dagene blir lange uten noe bestemt å fylle dem med. Jeg har ikke familie og veldig få venner. Det er et trist liv, og jeg gruer meg til fremtiden for jeg ender sikkert som ufør, og da blir det enda vanskeligere. 

Anonymkode: c1c6d...b94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har mamma, pappa og en venn jeg møter max en gang per måned, så føler meg ganske ensom og jeg er for det meste alene og dagene kan virkelig være lange. Håper så inderlig at jeg skal klare litt jobb i framtiden. Problemet er at formen svinger sånn at jeg vil neppe kunne være en stabil arbeidstaker, så da vil jo ingen ansette meg. Drømmen er jo å få bruke utdanningen. Men per nå har jeg veldig lav livskvalitet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Glitter skrev:

Jeg har mamma, pappa og en venn jeg møter max en gang per måned, så føler meg ganske ensom og jeg er for det meste alene og dagene kan virkelig være lange. Håper så inderlig at jeg skal klare litt jobb i framtiden. Problemet er at formen svinger sånn at jeg vil neppe kunne være en stabil arbeidstaker, så da vil jo ingen ansette meg. Drømmen er jo å få bruke utdanningen. Men per nå har jeg veldig lav livskvalitet. 

Føler det på samme måte. Jeg har fått beskjed fra psykiater om at det ikke er så mye mer de kan gjøre med medisiner, og det gjør meg deprimert. Sliter også veldig med tinnitus. Men du har jo ikke prøvd BET behandlingen som du har søkt på, så for deg er det jo håp. 

Anonymkode: c1c6d...b94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler det på samme måte. Jeg har fått beskjed fra psykiater om at det ikke er så mye mer de kan gjøre med medisiner, og det gjør meg deprimert. Sliter også veldig med tinnitus. Men du har jo ikke prøvd BET behandlingen som du har søkt på, så for deg er det jo håp. 

Anonymkode: c1c6d...b94

Nei jeg har jo ikke det, men. Jeg vet ikke jeg. Har blitt både mot- og håpløs de siste månedene, og det handler liksom bare om å holde meg i live og rusfri. Sistnevnte har bare vart i 4-5 dager akkurat nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Glitter skrev:

Nei jeg har jo ikke det, men. Jeg vet ikke jeg. Har blitt både mot- og håpløs de siste månedene, og det handler liksom bare om å holde meg i live og rusfri. Sistnevnte har bare vart i 4-5 dager akkurat nå. 

Håper det går veien for deg snart og at du klarer å holde deg rusfri, sikkert litt lettere når du bor hos din mor nå? Ville bare sende deg noen gode tanker ❤️ Vet hvordan det er å være på bunn og det er forferdelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, stjernestøv skrev:

Håper det går veien for deg snart og at du klarer å holde deg rusfri, sikkert litt lettere når du bor hos din mor nå? Ville bare sende deg noen gode tanker ❤️ Vet hvordan det er å være på bunn og det er forferdelig. 

Tusen takk. Jeg er kommet hjem nå, men tror jeg drar tilbake igjen i morgen. Jeg har for mange dumme planer i hodet mitt. Mamma ville ikke at jeg skulle dra pga det, men jeg kjente jeg trengte en tur hjem nå. Én dag skal jeg vel klare meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leste et intervju med professor i medisinsk etikk Reidun Førde i Aftenposten nylig. Hun uttale bl.a. dette om koronahåndteringen: "Vi var så livredde for å få smitten inn på sykehjemmene at flere måtte dø alene". Men det er en annen sak.

Hun fikk også spørsmålet: "Hva er et godt liv?".

Da svarte hun: "Det å få bruke seg på en meningsfylt måte. Gode relasjoner. Vi har et samfunn som i veldig stor grad verdsetter enkeltindivider, enkeltpasienten, med et godt liv er noe større. Det er å høre sammen. Det er oss".

Betyr dette at livet et kjørt for oss uten venner og egen familie som også er uføre med lange innholdsløse dager?

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/9v5Vl9/vi-var-saa-livredde-for-aa-faa-smitten-inn-paa-sykehjemmene-at-flere-maatt

Anonymkode: 24ead...224

Kun det enkelte individ kan definere hva som er et godt liv. Av og til forveksles "et godt liv" med "et liv som de fleste andre lever". En del vurderer sitt eget liv med andres øyne i stedet for sine egne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke ufør, men er langtidssykemeldt blant annet på grunn av psykiske problemer. Dagene blir lange uten noe bestemt å fylle dem med. Jeg har ikke familie og veldig få venner. Det er et trist liv, og jeg gruer meg til fremtiden for jeg ender sikkert som ufør, og da blir det enda vanskeligere. 

Anonymkode: c1c6d...b94

Hvis jeg hadde vært i din situasjon, så tror jeg at jeg ville ha forsøkt å fylle dagene med enten frivillig arbeid eller lavterskel-aktiviteter som de fleste kommuner har for folk som sliter psykisk. Hvis du ønsker å forbli i jobb, så kan det være viktig å diskutere med både arbeidsgiver og nav hvilke muligheter som finnes for det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke ufør, men er langtidssykemeldt blant annet på grunn av psykiske problemer. Dagene blir lange uten noe bestemt å fylle dem med. Jeg har ikke familie og veldig få venner. Det er et trist liv, og jeg gruer meg til fremtiden for jeg ender sikkert som ufør, og da blir det enda vanskeligere. 

Anonymkode: c1c6d...b94

Jeg vet ikke om dette er mulig for deg altså - men hva med å bruke litt tid i naturen? Dra ut til havet, svaberg, strand, gå i skogen, til en topp. Dra på cafe. Kjøpe deg en hund? «Være sosial» på nettsamfunn? Nett-sjekking? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, frosken skrev:

Hvis jeg hadde vært i din situasjon, så tror jeg at jeg ville ha forsøkt å fylle dagene med enten frivillig arbeid eller lavterskel-aktiviteter som de fleste kommuner har for folk som sliter psykisk. Hvis du ønsker å forbli i jobb, så kan det være viktig å diskutere med både arbeidsgiver og nav hvilke muligheter som finnes for det. 

Takk for svar! Ja, jeg ønsker å være i jobb, men har en krevende lederstilling som ikke er forenelig med min helsetilstand slik den har utviklet seg. Desverre er det ikke noe alternativ å jobbe redusert for meg, da måtte jeg i så fall ha hatt en annen jobb. Men nå prøver jeg ut ny medisin, så der er jo et håp. Ellers er jeg enig i at man må engasjere seg i et eller annet, frivillig arbeid e.l.

Anonymkode: c1c6d...b94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, cilie skrev:

Jeg vet ikke om dette er mulig for deg altså - men hva med å bruke litt tid i naturen? Dra ut til havet, svaberg, strand, gå i skogen, til en topp. Dra på cafe. Kjøpe deg en hund? «Være sosial» på nettsamfunn? Nett-sjekking? 

Ja, jeg liker å gå i naturen. Har katt, ikke hund. Jeg er litt sosial med noen Jeg har møtt på FB. Ellers har jeg datet på nettet, men det er noen år siden. Men har fortsatt en venn/kjæreste fra den tiden.

Anonymkode: c1c6d...b94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke folk burde uttale seg om hva som er et godt liv på generelt grunnlag. Et godt liv for henne er garantert ikke et godt liv for meg. Det finnes ikke én måte å leve på. Jeg er for det meste alene og trives veldig godt med det. Men jeg sitter ikke inne hele dagen. Hadde jeg gjort det, hadde jeg nok klikka relativt fort. 

Å sammenligne det å være alene med å sitte på enecelle er vel litt drøyt? Det står ihvertfall ikke noen vakt utenfor døra mi og nekter meg å gå ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært ute 1 gang etter 12mars. Da møtte jeg min far. Ellers har jeg vært ute med søpla. Varer får jeg levert på døren.

 

Ensom? Nei. Alene? Ja. Ønske om masse venner? Ikke egentlig. Kjæreste? Gjerne, men litt vanskelig når jeg sitter her alene. Hun vil ikke komme å ringe på døra..

Anonymkode: 83bb8...676

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Ja, jeg ønsker å være i jobb, men har en krevende lederstilling som ikke er forenelig med min helsetilstand slik den har utviklet seg. Desverre er det ikke noe alternativ å jobbe redusert for meg, da måtte jeg i så fall ha hatt en annen jobb. Men nå prøver jeg ut ny medisin, så der er jo et håp. Ellers er jeg enig i at man må engasjere seg i et eller annet, frivillig arbeid e.l.

Anonymkode: c1c6d...b94

Er det medisin for depresjon du prøver? 
Håper den kan hjelpe deg tilbake.

Om ikke tilbake til opprinnelig jobb, men kanskje noe deltid? 
 

Anonymkode: 6ff8b...f3e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Trine skrev:

Syns ikke folk burde uttale seg om hva som er et godt liv på generelt grunnlag. Et godt liv for henne er garantert ikke et godt liv for meg. Det finnes ikke én måte å leve på. Jeg er for det meste alene og trives veldig godt med det. Men jeg sitter ikke inne hele dagen. Hadde jeg gjort det, hadde jeg nok klikka relativt fort. 

Å sammenligne det å være alene med å sitte på enecelle er vel litt drøyt? Det står ihvertfall ikke noen vakt utenfor døra mi og nekter meg å gå ut. 

 Det er kjedelig å gå tur.

Anonymkode: ae175...844

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...